næringsliv
Fossilfri jernsvamp til stålindustrien: Får tre milliarder til anlegg i Nord-Sverige
Gruveselskapet LKAB og Hybrit-prosjektet får 3,1 milliarder kroner av svenske Energimyndigheten. Dette skal gå til å bygge et demonstrasjonsanlegg i Gällivare, Nord-Sverige, for produksjon av fossilfri jernsvamp til stålindustrien. Anlegget har potensial til å redusere svenske CO2-utslipp med ca. 1,8 millioner tonn per år.
Energimyndigheten i Sverige bevilger hele 3,1 milliarder svenske kroner i støtte til LKAB og Hybrit Development AB gjennom Industriklivet.
Det kommer fram i en pressemelding fra Energimyndigheten torsdag.
Hybrit-initiativet ble startet i 2016 av de tre eierne SSAB (stålselskap), LKAB (gruveselskap) og Vattenfall (energiselskap). Med Hybrit vil de tre selskapene skape en helt fossilfri verdikjede fra gruve til ferdig stål, med fossilfrie pellets, fossilfri elektrisitet og hydrogen.
Fossilfri jernsvamp til stålindustrien
LKAB og Hybrit Development AB står bak søknaden som nå er innvilget, og støtten skal gå til å etablere et demonstrasjonsanlegg for såkalt direkte reduksjon av jernmalm, inkludert hydrogenproduksjon.
Anlegget skal bygges på LKABs eksisterende industriområde i Gällivare i Nord-Sverige. Ved full produksjon skal det produseres 1,35 millioner tonn fossilfritt jernsvamp per år.
– Foredling og produksjon av fossilfritt jernsvamp er sentralt for klimaet og for svensk konkurranseevne. Vi gleder oss over kunngjøringen om at staten er med og deler den innledende risikoen i dette avgjørende trinnet i industrialiseringen av Hybrit-teknologien. For å møte klimaendringene må vi komme raskt i gang, og for å holde tempoet oppe er det viktig at vi legger forholdene til rette for fremtidige investeringsbeslutninger.
Det sier Jan Moström, konsernsjef i det svenske statlige gruveselskapet LKAB. Selskapet driver flere jernmalmgruver i Nord-Sverige – og satser stort på produksjon og videreforedling av mineraler og metaller. LKAB er tungt inne i transformasjonen av jern- og stålindustrien, og planen er å utvikle karbonfrie prosesser og produkter innen 2045.
– Det er en kjempemulighet for Sverige og for klimaet. Vår jernmalm av høykvalitet, kombinert med god tilgang på fossilfri energi, gir oss unike forutsetninger sammenlignet med andre land for å etablere en bærekraftig og konkurransedyktig verdikjede for fremtidens fossilfrie jern- og stålproduksjon, legger Moström til.
Kan redusere store mengder CO2-utslipp
Energimyndigheten trekker fram at svensk jern- og stålindustri er en utslippsintensiv næring, samtidig som den er avgjørende for svensk eksport og økonomi. Produksjon av fossilfritt stål fra gruve til ferdig produkt vil styrke svensk konkurransekraft, og på sikt også europeisk konkurransekraft, står det i pressemeldingen.
– Demonstrasjonsanlegget har potensial til å redusere svenske karbondioksidutslipp med ca. 1,8 millioner tonn per år. At teknologien nå skal demonstreres i industriell skala er viktig for overgangen i stålindustrien. Erfaringene vil kunne formidles og brukes utenfor prosjektet, sier Klara Helstad, leder for enheten for bærekraftig industri i Energimyndigheten.
Stor økonomisk beslutning
Energimyndigheten trekker fram at Sveriges mål er å være fossilfritt innen 2045 og deretter oppnå negative utslipp.
For å nå dette målet må industrien, som står for en tredjedel av Sveriges fossile karbondioksidutslipp, endre sin virksomhet. Derfor er det nødvendig med brede investeringer i innovative og uprøvde, men lovende teknologier, skriver de.
– Den fremtidige konkurranseevnen til svensk industri ligger i stor grad i å bli helt fossilfri. Derfor er investeringene som skjer innenfor Industrispranget av stor betydning ikke bare for klima- og miljøhensyn, men minst like mye for tilgangen på kompetanse og sysselsetting i både nye og gamle industristeder i landet vårt. Beslutningen vi nå tar er den største økonomiske beslutningen som er tatt så langt i dette arbeidet, og den er viktig, sier Robert Andrén, generaldirektør i Energimyndigheten i Sverige.
Eierselskapene i Hybrit har bidratt med rundt 75 prosent av finansieringen til teknologiutvikling i prosjektet. SSAB, LKAB og Vattenfall har til sammen investert en tredjedel hver, totalt ca. 1,7 milliarder svenske kroner, i en mulighetsstudie for pilotfasen, gjennomføring av piloten og en mulighetsstudie for demonstrasjonsfasen. HYBRIT har tidligere fått over 520 millioner svenske kroner i statsstøtte.