Verdens nordligste botaniske hage

Nordøst på Tromsøya, innrammet av frodig bjørkeskog og skjermet fra byens støy, finner man Tromsø arktisk-alpine botaniske hage.

Her finnes planter fra alle verdenshjørner fordelt på 27 samlinger, forteller daglig leder Jarle W. Bjerke.

Man kan for eksempel gjøre seg kjent med sildre-, søterot- og primulafamiliene, eller vandre rundt i samlingene som tar for seg plantelivet i regionene Arktis, Himalaya og Sør-Amerika.

– Vi har også en liten Afrika-samling med planter fra Atlasfjellene og Sør-Afrikas fjellkjeder. Så vi har dekket alle fjellområdene i verden, sier Bjerke og fortsetter:

– Her har vi til og med planter fra Antarktis. Der er det kun to arter som vokser. Den ene er en gressplante, og den andre en bitte liten urt.

Tradisjonshagen

Fra den store verden til mer hjemlige strøk: Den botaniske hagen byr også på samlingen nordnorsk tradisjonshage.

– Dette er en samling av planter hentet fra private hager på tvers av Nord-Norge. Akkurat som man drar rundt i landsdelen og samler inn kulturhistoriske gjenstander for å presentere dem på museer, er dette en naturhistorisk samling med levende planter. På små skilt oppgir vi hvor de er hentet fra, gjerne helt ned til gateadresse, forteller Bjerke. 

På små skilt står det hvor plantene er hentet fra, som Tana, Hadsel og Steigen.

– Her er blant annet primula og aurikkel. En del av disse artene har folk fortsatt i hagene sine i dag, mens andre har blitt sjeldne. På mange måter viser denne samlingen hvordan en nordnorsk hage var for rundt 50 år siden, påpeker han.

I fortsettelsen glir tradisjonshagen inn i en samling med nyttevekster. Den byr på planter som åkermynte til lammekjøtt og rosenrot, kjent som ‘Nordens ginseng’ med styrkende effekt på hele kroppen.

Stor interesse

Mens vi vandrer videre langs stier og opp steintrapper kommer nye besøkende til.

Humlene og bienes summing suppleres av småprat på norsk, engelsk, fransk og tysk.

– Hit kommer veldig mange turister og andre gjester. I fjor hadde vi totalt 68 000 besøkende. Veksten har vært kraftig på bare noen få år. Til sammenlikning hadde vi 58 000 besøkende for rundt fire år siden, påpeker hagelederen og fortsetter: 

– Økningen kommer i stor grad av at stadig flere utenlandske turister finner veien hit. Vi ser en klar Instagram-effekt. Samtidig opplever vi også at flere nordmenn kommer innom, og at folks hageinteresse har økt. Mange hageentusiaster, både ferske og drevne, kommer hit for å få inspirasjon.

Høster heder for landskapet

Tromsø arktisk-alpine botaniske hage har også blitt satt på kartet av internasjonale medier.

I 2022 ble den kåret til verdens fjerde vakreste botaniske hage av Argentinas største avis La Nacion, og i 2016 kom den på The Guardians topp ti-liste over verdens fineste hager.

Den internasjonale oppmerksomheten knytter seg særlig hagens spesielle steinlandskap laget med naturlige, store steinblokker med lav- og mosedekke.

– Vi får like mye skryt for selve landskapet som vi får for beplantningen, smiler Bjerke.

– De første skissene for hagen tok utgangspunkt i et typisk mellomeuropeisk klassisk hagelandskap med kvadraturer og rektangler. Slike landskap springer ut av prinsippet om at man skal temme naturen. I fortsettelsen gikk vi bort fra disse skissene fordi vi ikke har lyst til å temme naturen, men heller vise den fram.

– Målet vårt ble så å etterlikne steinlandskapet i naturen – det som man kan se i fjellene omkring i Tromsø. I dette landskapet trives plantene ekstra godt, og publikum får oppleve noe helt annet enn i de tradisjonelle hagene i Europa og andre deler av verden. Dette har bidratt til at det knapt utgis en internasjonal hagebok som ikke nevner oss.

Sikringsdyrking i nord

Den botaniske hagen skiller seg også ut som verdens nordligste på 69 grader nord.

– Vi er den eneste hagen nord for polarsirkelen. Like sør for den, på Island, er det to botaniske hager. Snart får vi selskap i nord av en stor botanisk hage i Boden, Nord-Sverige, som er under utvikling. Den har vi støttet med støttebrev, og håper at den får god finansiering, sier Bjerke.

– I det botaniske hagemiljøet er vi ikke konkurrenter. Vi samarbeider tett og utveksler materiale slik at sjeldne planter kan sikringsdyrkes på flere plasser.

For botaniske hager er ikke bare til pryd; de spiller en viktig rolle i bevaring av biologisk mangfold, understreker han.

– Mange planter er truet fordi tregrensa flytter seg oppover som følger av klimaendringene, og på grunn av arealinngrep. Her har vi sikringsdyrking av truede planter fra blant annet Nord-Norge og Himalaya. Hvis en plante dør ut i sitt naturlige habitat, kan vi oppformere den fra frø og ha mulighet til å sette den ut i naturen igjen.

Ettertraktede peoner

Vi vandrer stadig videre i hagen som måler 200 ganger 200 meter.

Bjerke viser fram valmuesøstersamlingen med lilla, blå, og røde blikkfang fra fjellsider i Himalaya.

Neste stopp er peonsamlingen. Der dominerer gule, rosa og rødlige fargetoner på planter hentet fra steder som Kina, Tibet og Sør-Italia.

– Peonsamlingen er blant våre nyeste og mest populære samlinger. For hagekjennere er peoner noe av det vakreste man kan ha, påpeker hagelederen og byr på litt historie:

– Da peoner ble oppdaget av europeere i Kina og tatt med til Europa. Prisen kunne tilsvare en hel årslønn for en vanlig arbeider, og det var kun de rikeste som kunne ta seg råd til slike planter. Nå har peoner blitt mer kommersialiserte og flere kan unne seg dem. Vi har imidlertid flere varianter som ikke er på markedet, og her kan man nyte synet av dem uten å betale et øre.

Tidlig blomstring, men mer i vente

Mens de fleste plantene i hagen blomstrer med full kraft, er det også noen som er ferdige med blomstringen.

Med årets uvanlig varme vårsesong, så Bjerke og hans medarbeidere blomstring tre-fire uker før normalen.

– Vi har hatt utrolig flott blomstring i langt over en måned. Ulempen er at det kan bli litt lite blomstring på høsten. Samtidig er det alltid noen planter som blomstrer senere og andre som har lange blomstringsperioder. Derfor er jeg ikke så bekymra for at det skal være lite å vise fram når vi kommer til midten av august, sier han.

Frykter styrtregn og milde vintre

Med hensyn til klimaendringer, er mer styrtregn og milde vintre en større trussel for plantene enn varme vår- og sommersesonger, forteller Bjerke.

– Hardt regn kan slå plantene over ende, og blomstene kan miste sine kronblad. Og milde vintre byr på isdekke som ingen planter liker. I 2009-2010 hadde vi en forferdelig vinter med mye is, og da døde mange planter. Siden den gang har vi gjort forebyggende grep, men kommer det en ny mild vinter vil nok en del planter gå tapt likevel.

Imidlertid legger ikke skyene i horisonten en demper på humøret i disse blomstrende omgivelsene, der det også er nok å henge fingrene i.

Vi møter hagens sommerstab med faste ansatte og studenter fra Frankrike, Østerrike og Sverige som har fylt flere trillebårer med ugress.

– Her har de gjort en god jobb. Samtidig er det mye arbeid i vente. Vi bruker ikke kjemikalier til utrydding av ugress, og når vi har fått tatt en lukerunde gjennom hele hagen, har det vokst så mye at vi må begynne på ny, sier Bjerke og smiler med pågangsmot.