meninger
Arne O. Holm mener
I skyggen av dieselbrølet, ei 200 år gammel grense i nord
Kommentar (Kirkenes): Det ligger et nesten makabert alvor bak det nylige valget i Ungarn. Men samtidig også et tydelig framtidshåp. Et folkelig, demokratisk opprør mot krig, løgn, korrupsjon og sensur.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er et stykke fra Ungarn til Samfunnshuset i Kirkenes, hvor jeg akkurat nå deltar i et arrangement som markerer at det er 200 år siden grensa mellom Russland og Norge ble opprettet. Et stappfullt samfunnshus, sugen på kunnskap om Norges yngste og Russlands eldste grense.
Blindsone
Et grenseprosjekt som knapt omtales i norske skolebøker. Der eksisterer fortsatt en blindsone som starter i Trondheim, eller Nidaros, om man vil.
En historie ikke bare om ei grense, men også om et grensefolk, og da særlig skoltesamene, som ble splittet og mistet sine rettigheter.
Min oppgave under seminaret var å peke på veien videre. En umulig oppgave i en verden som ikke lenger lar seg henge på greip.
Knapt noen vitenskaper har begreper eller analysemetoder som evner å se lenger enn noen uker, enn si dager, fram i tid.
Bebyggelse av bosetning det viktigste grensevernet.
I løpet av de ukene som har gått siden jeg ble spurt om å holde foredraget har Israel angrepet Libanon og USA startet en krig mot Iran.
Kriger uten formål som er gjenkjennelig for de som skal ha greie på slikt.
Uappetittlig trekant
Derfor blir jeg sittende i samfunnssalen å tenke på det nylig avholdte valget i Ungarn. Et smått makabert bakteppe, for hvem hadde vel sett for seg at den russiske og amerikanske presidenten skulle forelske seg i samme europeiske statsleder, Viktor Orbán? At de skulle kaste seg inn i valgkampen i et europeisk land, og heie på samme mann?
Riktignok en utvikling som har gått over tid, men like fullt en både skremmende og uappetittlig trekant.
Men så ligger det et håp i det at et stort politisk flertall i Ungarn bestemte seg for å kaste Orbán, og dermed også si er klart nei til både Russland og USA.
Vi vet ikke så alt for mye om hvordan Ungarns nye leder, Peter Magyar, vil manøvrere internasjonalt, men vi vet at det ungarske folk ønsket en endring. Gjennom et demokratisk valg kastet de ikke bare Orbán, men også Putin og Trump.
Demokratisk forutsetning
Og nettopp demokratiet er en forutsetning for å manøvrere også i nord.
Vi må leve med at dieselbrølet gjør størst inntrykk.
Rent faktisk befinner de viktigste instrumentene for en mulig vei videre, først og fremst i Arktis. Med Russland finnes det fortsatt et energisamarbeid, et, riktignok haltende, fiskerisamarbeid, et politisamarbeid og samarbeid om search and rescue.
Og, ikke minst, et samarbeid innenfor rammen av Arktisk råd.
Viktigst, likevel, for ei trygg framtid langs den 200 år gamle og 197,7 kilometer lange grensa, er folket som bor der. Eller som den eminente historikeren Einar Niemi sa det under grenseseminaret:
– Bebyggelse og bosetning er det viktigste grensevernet.
Han understreket også at trusselbildet er et speil av den internasjonale situasjonen, definert av politikere og diplomater utenfor det samme området.
En nasjonal anerkjennelse av forskjellen mellom nord og sør, særlig etter Russlands krig mot Ukraina, er avgjørende for tillitten til demokrati og institusjoner.
Så får vi bare leve med at et dieselbrøl gjør større inntrykk på nasjonalforsamlingen.
