Norges Russland-ambassadør om russisk-kinesisk samarbeid: - En god del prat, men betydelig mindre handling

- Det er en god del prat, men det er betydelig mindre handling.

Slik beskriver Norges ambassadør til Russland, Heidi Olufsen, utviklingen i det russisk-kinesiske samarbeidet i Arktis.

Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 og de omfattende vestlige sanksjonene har Russland søkt et tettere samarbeid med Kina.

Det har gjort Kina til en stadig viktigere partner i Russlands forsøk på å realisere ambisjonene i nordområdene.

- Russland er fremdeles veldig tydelige på at Arktis er et prioritert område, både militærstrategisk og økonomisk, forklarer Olufsen.

Sakte utvikling

Naturressurser, energi, sjeldne mineraler og den nordlige sjøruten står sentralt i Russlands planer for regionen. Prosjektene krever samtidig store investeringer, noe som gjør kinesisk samarbeid særlig interessant for Russland.

- For Russland er Kina en viktig strategisk partner, og Kina er klart viktigere for Russland enn omvendt.

Kina har egne interesser i Arktis, og de to landene er i dialog og har flere samarbeids-avtaler. Likevel mener Olufsen at det foreløpig er begrenset hvor mye som har kommet ut av samarbeidet.

- Mitt inntrykk er at utviklingen i realiteten går mye saktere enn det Russland kanskje ønsker seg når det gjelder kinesiske investeringer.

Russland vil bevare Arktisk råd

Russland, som verdens største arktiske stat, ønsker også å opprettholde Arktisk råd som en sentral arena for samarbeid i nord, ifølge Olufsen

- Det er veldig tydelig at Russland ønsker at Arktisk råd skal fortsette å være en viktig organisasjon for Arktis.

Rådet samler de åtte arktiske statene og har vært en viktig arena for samarbeid om blant annet miljø, forskning, beredskap og utviklingen i nordområdene.

Siden krigen startet har imidlertid det politiske samarbeidet blitt kraftig redusert. Det er fortsatt kontakt på arbeidsnivå, men i langt mindre omfang enn tidligere.

- Det er jo en helt annen situasjon i Arktisk råd nå enn før krigen, fordi man ikke har noen møter på politisk nivå. Men selv om det ikke er “business as usual”, så klarer man å opprettholde en del av kontakten i arbeidsgruppen, men med mye digitale møter. Samarbeidet går på en måte på lavbluss, forklarer Olufsen.

Norge må balansere kontakt og sikkerhet

For Norge handler Russland‑politikken i dag om å opprettholde nødvendig kontakt med et naboland som samtidig utgjør en sentral sikkerhetspolitisk utfordring.

- Vi har begrenset myndighetskontakt, men den kontakten vi har med det russiske utenriksdepartementet og den russiske ambassadøren er profesjonell, ryddig og saklig, understreker hun.

Olufsen var Generalkonsul ved Norges generalkonsulat i St. Petersburg da Russland annekterte Krim i 2014. Erfaringene fra den gang har vært svært nyttige i arbeidet hun står i i dag.

- Situasjonen nå er mye verre. Men jeg tror erfaringen med å ha jobbet der, at jeg kan språket, kjenner landet og har en genuin interesse for Russland, gjør meg mer robust i den krevende situasjonen vi er i nå.

Samtidig har diplomatrollen endret seg grunnleggende siden den gang.

- Jobben min handler ikke lenger om å styrke samarbeidet med Russland, men om å ha en sikkerhetspolitisk "hatt", der vi sammen med allierte støtter Ukraina. Samtidig må vi balansere dette med at vi er et naboland.

- Folk er veldig lei krigen

Olufsen beskriver også en russisk befolkning som i økende grad merker konsekvensene av krigen i hverdagen.

- Selv om det russiske regimet har vært gode til å opprettholde en slags normalitet, slik at folk i storbyene ikke har trengt å legge forholde seg til krigen i særlig stor grad, begynner det i større grad å påvirke folks hverdag.

- Mitt klare inntrykk er at folk er veldig lei krigen.

Sanksjoner, prisstigning og inflasjon er blant forholdene som gjør krigen mer merkbar blant russerne. Samtidig har droner blitt vanligere, flyplasser må stenge og bensinkøene øker.

Olufsen peker også på at myndighetenes kontroll over samfunnet har blitt strengere.

- Det påvirker mer og mer hverdagslivet, de kan ikke reise på samme måte som tidligere. Det er ingen tvil om at det er en stor krigstrøtthet og at folk ønsker å få en slutt på krigen, så er det nok ulike meninger om hvordan og hvem som har skyld, avslutter hun.