Read in English.

Nordisk råd og Nordisk ministerråd må bli mer inkluderende – eller så trer vi ut av samarbeidet, lød et tydelig budskap fra Grønlands og Færøyenes politiske ledere i høst.

De to selvstyrte landene i kongeriket Danmark ønsker fullverdig medlemskap i de nordiske samarbeidsorganene – og reagerte kraftig på manglende invitasjoner til flere nordiske ministermøter gjennom fjoråret.

Som svar på denne utelukkelsen, gikk daværende formann for Grønlands regjering Naalakkersuisut Múte B. Egede til boikott av Nordisk råds møter.

Siden har Donald Trump gjort gjenkomst som USAs president med stadige krav om amerikansk kontroll over Grønland, inkludert trussel om anneksjon.

Nå bør Grønland og Færøyene få rett til å opptre som selvstendige land i det formelle nordiske samarbeidet, framholder Karen Ellemann, generalsekretær i Nordisk ministerråd, overfor Politiken.

– Nødvendig revisjon

– Jeg forstår godt den tidligere grønlandske regjeringslederens frustrasjon. Det var tydelig hvilken stilling Grønland ønsket å få i det formelle nordiske samarbeidet, og med Trump i Det hvite hus bør dette ønsket ikke være umulig å innfri, sier Ellemann til nevnte avis.

Generalsekretæren medgir at hun som embetsperson gjør noe usedvanlig ved å uttale seg i en pågående politisk diskusjon, men viser til at sterkt samhold og robusthet i Norden er av avgjørende betydning i møte med utfordringene regionen står overfor.

– Den aktuelle geopolitiske situasjonen viser hvor viktig det er at vi holder sammen i Norden. Det bør vår ‘nordiske grunnlov’ (Helsingforsavtalen) avspeile, og derfor er en revisjon av den nødvendig, framholder hun i en deling av artikkelen på LinkedIn.

Ved Nordisk råds sesjon i Reykjavik i høst kom nettopp parlamentarikerne med en klar oppfordring til de nordiske regjeringene: Forny Helsingforsavtalen!

Avtalen av 1962 regulerer samarbeidet i Nordisk råd og Nordisk ministerråd, og ble sist endret i 1995.

Ministerrådet har bestilt utredning

Spesifikt vedtok Nordisk råd en anbefaling til regjeringene om å nedsette en kommisjon for å utarbeide konkrete endringsforslag til Helsingforsavtalen.

Anbefalingen inkluderte innspill om å inkludere nye samarbeidsfelt som sikkerhetspolitikk i avtalen – og foreta en gjennomgang av Grønland, Færøyene og Ålands avtalemessige stilling.

I sitt svar til Nordisk råd av februar sier regjeringene at nordisk samspill og samhold er viktigere enn noen gang i den rådende verdenssituasjonen.

En mulig oppdatering av avtalen bør imidlertid utredes med hensyn til konsekvenser for internasjonale avtaler og ansvar, mener de.

4. april utnevnte regjeringene Elina Pirjatanniemi, professor i jus ved Åbo Akademi, til utreder. Hun bistås av et team av eksperter på ulike juridiske områder.

Mer konkret skal de blant annet undersøke Helsingforsavtalens juridiske status i forhold til EU-retten, folkeretten og nasjonal rett.

Prosess inn mot neste år

Utredningen skal etter planen ferdigstilles ved årets utgang, og legges fram for Nordisk ministerråd i starten av 2026. Det opplyser Finland og Åland, som leder rådet i 2025.

– Vi har mottatt Nordisk råds ønsker og tar dem på alvor. Når utredningen er ferdig, kan de nordiske regjeringene ta stilling til hvordan og på hvilken måte de vil gå videre med en eventuell revisjon av Helsingforsavtalen, uttalte Anders Adlercreutz, Finlands minister for nordisk samarbeid, 7. april.

– Det gleder meg veldig at regjeringene har vedtatt å sette i gang den juridiske utredningen slik at vi kan få et klart bilde av hvilke muligheter og potensial som finnes, kommenterte generalsekretær Ellemann dagen etter.

På LinkedIn omtaler hun dette som et første skritt i retning av å oppdatere avtaleverket.

– Det vil på alle måter være klokt hvis Helsingforsavtalen gjenspeiler den verden vi lever i, understreker generalsekretæren.

Danmarks posisjon

Ved Nordisk råds sesjon i høst ga Danmarks statsminister Mette Frederiksen (S) oppbakking til Tórshavn og Nuuk søken etter å opptre på egne vegne i det nordiske samvirket, men med et juridisk forbehold.

– Den danske regjeringen støtter at Helsingforsavtalen endres slik at Færøyene og Grønland kan oppnå fullt medlemskap, innenfor de juridiske rammer som gjelder for de to landene, sa hun fra talerstolen.

Frederiksen opplyste også at hun i forkant hadde formidlet dette standpunktet til sine nordiske statsministerkolleger – og framholdt at det nordiske samarbeidet bør favne alle åtte land basert på prinsipper om respekt og likeverd.

Denne politikken fra København bekreftes i vår av Danmarks minister for nordisk samarbeid Morten Dahlin (V).

Han kan kanskje også synes å åpne for politisk håndverk for å styrke Færøyene og Grønlands medvirkning i nordiske samarbeidsfora, eksempelvis når det gjelder møteinvitasjoner.

– Akkurat nå blir det arbeidet med en juridisk utredning, men det skal jo ikke hindre oss i å gi politisk støtte til et fornyet og mer likeverdig nordisk samarbeid, uttaler Dahlin til Ritzau.

Relevant prosess rundt WTO-medlemskap

Et vesentlig spørsmål er som antydet om Grønland og Færøyenes grunnlovsmessige status som deler av kongeriket Danmark kan skape begrensninger for særlig utøvelse av selvstendig medlemskap i det nordiske samarbeidet.

Nå pågår samtidig en juridisk prosess mellom Færøyene og Danmark som kan spille inn i vurderingen av dette spørsmålet.

Færøyene har nemlig ikke bare lenge traktet etter fullt medlemskap i de nordiske samarbeidsorganene, men også etter å bli selvstendig medlem i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Svaret har vært nei fra dansk side.

I fjor oppnådde imidlertid Tórshavn og København enighet om å nedsette en tvisteløsningsnemd som skal vurdere om et WTO-medlemskap er forenlig med Færøyenes stilling etter grunnloven.

– Hvis vi får medhold, er det en prinsipiell avgjørelse som kan medføre at vi kan bli medlem av andre internasjonale organisasjoner som vi kan ha interesse for, poengterte da Færøyenes lagmann Aksel V. Johannesen (Javnaðarflokkurin).

Nå er nemden i gang med arbeidet. Den består av to medlemmer valgt av den danske regjeringen, to medlemmer valgt av det færøyske landsstyret, samt tre høyesterettsdommere utnevnt av høyesterettspresidenten.

Johannessen uttalte på nyåret at han ser fram en avgjørelse i løpet av 2025.

Glad for støtten

Overfor Politiken etterlyser den færøyske lagmannen en endret grunnlovsfortolkning fra den danske regjeringen slik at riksfellesskapet kan opptre med flere avtalepartnere i internasjonale samarbeidsfora, som de nordiske.

Johannessen etterspør også bevegelse i standpunktet til de nordiske regjeringene som nøler med grep for økt inkludering av regionens selvstyrte land.

– Jeg er svært glad for den klare og utvetydige støtten fra ministerrådets generalsekretær. Jeg håper at hennes uttalelser vil bli notert i de andre nordiske landene, spesielt på andre siden av Øresund, skriver han til avisen.

Med dette sikter lagmannen spesielt til den svenske regjeringen. Som fjorårets leder i Nordisk ministerråd og det uformelle nordiske samarbeidsformatet N5, var det konkret Sverige som ikke sendte invitasjoner til Færøyene og Grønland ved flere nordiske ministermøter.

Grønland øyner potensial

Jens-Frederik Nielsen (D), den nye formannen for Naalakkersuisut, fastslår overfor Politiken at han er beredt til å videreføre sin forgjengers boikott om ikke ståa endres.

Nielsen framholder også at Grønlands deltakelse i det nordiske samarbeidet fordrer at landet får stå på egne bein – og mener at det må gå an å finne løsninger for dette innenfor riksfellesskapet.

Mulighetsrommet for nye vrier illustreres av en «virkelig god utvikling» rundt Arktisk råd, påpeker Nielsen. Overordnet sett har Grønland, Færøyene og Danmark i denne konteksten utformet en felles modell med en annerledes rollefordeling seg imellom – konkret inn mot kongerikets kommende lederskap i rådet.

Søndag møtte Nielsen den danske statsministeren i København for å drøfte den geopolitiske situasjonen og samarbeidet mellom de to landene.

– Vi går i gang med modernisering av det grønlandske og danske forholdet, sa Frederiksen og meddelte at hun er klar til å se på oppdatering av loven om Grønlands selvstyre, skriver KNR.

I lys av ståa internasjonalt skal Grønland stå tett sammen med Danmark og andre som landet har et verdifellesskap med, understreket Nielsen.

– Bør være en vekker

Relevant fra grønlandsk side er også et kritisk blikk på Norge og Sverige i nordisk sammenheng, anlagt av Naaja Nathanielsen (IA), Grønlands Naalakkersuisoq (minister) for næring, energi, råstoffer, justis og likestilling, i slutten av januar.

Da framholdt hun følgende til Morgenbladet i lys av Trumps utspill om Grønland og grønlandsk søken etter selvstendighet vis-à-vis Danmark:

– Jeg synes også denne situasjonen bør være en vekker for Norge og Sverige. Det er på tide at dere ser Grønland og Færøyene som likestilte partnere, og ikke bare som en del av Danmark. Nordiske land har et narrativ om seg selv om at de er så gode og likestilte, men har lenge oversett konflikten vi historisk har stått i. Jeg tror tiden er moden for å erkjenne fortiden og at også Norden må endre seg med tiden.

Finland, Sverige og Norge nøler likevel

På nevnte sesjon i Nordisk råd sist høst stilte Islands statsminister seg svært positiv til å innfri Færøyene og Grønlands ønske om selvstendige medlemskap, mens statsministrene i Finland, Sverige og Norge inntok en avventende holdning.

Disse posisjonene virker også å ligge fast.

Finland og Sveriges ministre for nordisk samarbeid sier nå at de avventer resultatet av utredningen til jusprofessoren og hennes team før de tar stilling til revisjonsspørsmål, ifølge Politiken.

Norges nordiske samarbeidsminister Åsmund Aukrust (Ap) lettet heller ikke mer på sløret i et møte i Stortinget 10. april for behandling av en rapport fra tingets delegasjon til Nordisk råd for 2024.

Dels unnvikende

Aukrust omtalte i første omgang kun faktuelle forhold rundt bestillingen av utredningen.

I forlengelsen fikk han spørsmål fra stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund (R) om hvordan han vil arbeide inn mot ministerrådet for å holde Norden samlet og sørge for at alle land opplever at de deltar på lik linje – særlig med tanke på Grønlands boikott i 2024 og Trumps krav om kontroll over landet.

Ministeren svarte ikke på ingen måte direkte på spørsmålet, men sa derimot følgende rundt det kraftige påtrykket fra USA:

– Det er ikke åpent for tvil om hva som er Grønlands posisjon. Det er etter folkeretten krystallklart. Det er en del av Kongeriket Danmark, og hva som skal skje med Kongeriket Danmark, er det opp til grønlenderne og danskene å bestemme, ingen andre.

– Jeg tror det viktigste vi nå gjør fra vår side, er å gi en veldig støtte til den nyvalgte grønlandske regjeringen og til den danske regjeringens håndtering av denne saken. De vet veldig godt at Norge står på deres side i denne saken.

LES OGSÅ: