Arne O. Holm mener Vi mister kontrollen over vår egen landsdel

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvert år legger Sparebank1 fram et såkalt konjunkturbarometer for Nord-Norge. Barometeret er en statusrapport for økonomien i landsdelen, mer enn en analyse av årsakssammenhenger.

Vi får vite lite eller ingen ting om effekten av virkemiddelapparatet som settes inn, eller hva som skal til for å snu en uønsket utvikling.

Selger Nord-Norge

Det er en antakelig tilsiktet svakhet ved rapporten. Til gjengjeld gir den oss om er opptatt av utviklingen i nord oppdaterte tall på trender over tid. Ingen egentlige nyheter, men en grundig, faktabasert beskrivelse.

En gjennomgående trend i årets barometer, eller snarere summen av rapportens mange kapitler, er en landsdel på flyttefot. Og da tenker jeg ikke på den tradisjonelle flyttestrømmen av unge mennesker fra nord til sør.

Det kanskje mest slående er hvordan eierskapet til næringslivet flytter seg stadig raskere ut av landsdelen og over på nasjonale eller internasjonale hender.

Ifølge barometeret jobber nå hver femte nordlending i utenlandskeide selskaper, en kraftig økning bare de siste fem årene.

Og andelen vil øke betydelig de neste årene basert på allerede kjente oppkjøp som ikke er med i årets barometer.

Effekten av dette, i tillegg til å miste den lokale kontrollen, er at overskuddet ikke nødvendigvis reinvesteres i lokalsamfunnet.

Og så ender skatteinntektene opp i Sverige eller Sveits eller andre land, i stedet for å styrke kommuneøkonomien.

Eksplosiv vekst

Konjunkturbarometeret viser også en eksplosiv vekst i et utleiemarked beregnet på turister, Airbnb. Særlig gjelder dette for Tromsø og Lofoten, hvor førstnevnte spås en omsetning på en milliard i løpet av neste år.

I januar 2025 var 3.382 leiligheter i Tromsø og 1.559 leiligheter i Lofoten leid ut gjennom Airbnb.

Resultatet er at turister, særlig utenlandske, presser yngre mennesker ut av boligmarkedet og ut av landsdelen, samtidig som kommunene får et stadig større press på infrastruktur og andre krevende investeringer som følger av en ukontrollert vekst i turistnæringen.

Det tredje markante trekket er en kommuneøkonomi ute av kontroll. Store lånefinansierte investeringer, og sågar lån til drift har ført til en gjeldsbelastning som ville kjørt enhver bedrift inn i skifteretten.

Og dette handler ikke bare om små kommuner. Selv landsdelens lokomotiv, Bodø og Tromsø, må ta drastiske grep for ikke å bli satt under statlig kontroll.

Statlig kontroll

I sum tre markante trekk som viser en landsdel på vei ut av sitt geografiske område og over i hendene på internasjonale investorer eller statlig kontroll.

Er det så blodig urettferdig å hevde at vi må ta deler av skylda for dette selv?

Utenlandske investorer hadde ikke hatt noe å kjøpe dersom ikke vi nordlendinger hadde vært villig til å selge.

Utleiemarkedet har eksplodert uten at noen har vist reell vilje til å regulere det.

Og hver eneste krone i kommunalt overforbruk er et resultat av kommunalpolitiske vedtak.

Stigende rente for mye av skylda, men renta er fortsatt ikke høyere enn det enhver forbruksøkonom ba oss vanlige låntakere om å ta høyde for før vi tok opp lån.

At kommunepolitikerne trodde de visste bedre skyldes utelukkende at de gamblet med andres penger og ikke sine egne. For hvordan kan man ellers forklare at man fortsetter å bygge skoler til elever som for lengst har flyttet.