Svalbard: Slutt for den siste norske kullgruva

I over et århundre har det blitt hentet ut kull i de arktiske fjellsidene på Svalbard. Om kort tid settes punktum når den norske kulldriften stanses med nedleggelsen av Gruve 7 i slutten av denne måneden. 

Gruvedrifta har hatt en sentral rolle på den norske øygruppa nord i Barentshavet, og var lenge den største næringen i Longyearbyen. 

Gruvesamfunnet vokste fram den gang innenfor rammen av Arctic Coal Company, etablert av den amerikanske forretningsmannen John Munro Longyear, som Longyearbyen er oppkalt etter. 

I 1906 åpnet den aller første gruva, Amerikanergruva, også kjent som Gruve 1.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani kjøpte opp Arctic Coal Company i 1916, og driftet i tiårene som fulgte en rekke nye kullgruver, blant annet Gruve 2, 3, 5, 7 og en av de viktigste: Svea-gruva (også kjent som Svea Nord), som var i drift fram til 2016.

På 1930-tallet trådte staten inn som eier i Store Norske, og selskapet er i dag heleid av den norske stat. 

Tomt for kull og bortfall av driftsgrunnlag

Gruvesjef Tor Inge Nyheim i Store Norske. (Foto: SNSK). 

– Det er vel egentlig som forventet, svarer Tor Inge Nyheim når High North News spør om tankene rundt gruvenedleggelsen. 

Nyheim er Store Norskes siste gruvesjef i Gruve 7. 

I 1996 begynte han som mekaniker i selskapet. Deretter var han leder for mekanikerne, vedlikeholdsleder, teknisk sjef og nå gruvesjef. 

– Gruve 7 er så å si tom for kull av høy kvalitet som kundene våre etterspør. Vi har ikke begynt drift på noen ny gruve, ei heller lett etter nye ressurser de siste årene. Da stopper det opp, fortsetter han. 

Samtidig skyldes nedleggelsen at gruvas hovedformål falt bort med vedtaket fra 2021 om å fase ut Longyearbyens kullkraftverk, som forsyner byen med strøm. Diesel har nå midlertidig tatt over energiforsyningen, før en permanent, fornybar energiløsning kommer på plass. 

Da Longyearbyen lokalstyre sa opp avtalen om å kjøpe kull fra Gruve 7 til kraftproduksjon, besluttet Store Norske å legge ned gruva høsten 2023. 

Forlenger driften i to år

Som kjent førte den endrede verdenssituasjonen i 2022, med påfølgende høye kullpriser og etterspørsel, til at Store Norske valgte å forlenge kulldriften.

– Dessverre begynte det en krig i øst [Russlands invasjon av Ukraina, journ.anm.], som også førte til en dramatisk utvikling i kullprisene, utdyper Nyheim.

Selskapet kom til enighet med det tyske selskapet Clariant om å fortsette leveransene av kull til industriproduksjon frem til sommeren 2025. 

– Selskapet skrev en kontrakt på levering av kull til akseptabel pris. Og det gjorde at vi kunne fortsette to år til, forteller han. 

– Som en Champions League-finale

Gruve 7 sine to siste år har vært preget av en formidabel innsats fra de ansatte, forteller drifts- og prosjektingeniør Gudmund Løvli i Store Norske. 

Hvordan er stemninga blant de ansatte? 

– Jeg oppfatter den som svært god. Både moralen og produksjonen er høy, sier Løvli og fortsetter: 

– Vi har hatt stor fokus på kvaliteten, og klart å øke andelen høykvalitetskull fra 60 til 80 prosent de to siste årene. Det merkes også godt på lønnsomheten.

I dag jobber det totalt 63 personer i Gruve 7, der 50 er aktivt med i produksjonen. Løvli sier mange av de ansatte har vært forberedt på at arbeidet var tidsbegrenset, ettersom en stor del av arbeidstokken har blitt ansatt etter beslutningen om nedleggelse. 

– Det viser seg skikkelig stå-på-vilje nå, selv om det går mot slutten. Det er som om de spiller i en Champions League-finale. De er de siste og ønsker å avslutte med stil, fortsetter han. 

Løvli begynte selv som gruvearbeider i Store Norske for 35 år siden. I de senere årene har han ledet opprydningsarbeidet i Svea og vært gruvesjef for Gruve 7. Etter nedleggelsen vil han ha ansvaret for opprydninga i gruva. 

50 år med drift

Hva er det som utmerker seg ved Gruve 7? 

– Gruve 7 er på mange måter en mellomting mellom de gamle gruvene i Longyearbyen og Svea. Den er en mer industrialisert, maskindrevet gruve enn for eksempel Gruve 2, 3 og 6. Det var mer håndmakt i disse, forklarer Løvli. 

Han bemerker også at gruva er blant de gruvene på Svalbard med lengst driftsperiode. 

Gruve 7 ble satt i drift tilbake i 1976 etter ti år med forberedelser. 

Gruvesjef Nyheim forklarer at den har vært i alminnelig produksjon siden den gang, bortsett fra driftstopp i et par år etter produksjonsstart for å gjøre stollen, eller tunnelen inn i gruva, høyere og mer brukervennlig for folk og transport. 

– Kollfløstene [kullagene, journ.anm.] er på mellom 1 og 1,5 meter og det er vanskelig å finne maskiner og biler som kan brukes i såpass lav høyde. Derfor tok de ut berg hele veien innover slik at den ble om lag 2,5 meter høy. Transportveien ble mye enklere og man kunne bruke større maskiner, forklarer han. 

Blant de store endringene i gruva trekker Nyheim, i likhet med Løvli, fram betydningen av maskineriet i gruva. 

– På starten av 1980-tallet tok Store Norske i bruk de første automatiske maskinene for kullutvinning i Gruve 7. Siden den gang har det vært en stor utvikling på dette området. Vi klarer å ta ut mye mer kull og stein nå – og hvis man støter på problemer er det mye enklere å komme videre enn det var med de gamle maskinene. Med dem ble det gjerne stans og man måtte avslutte arbeidet, sier Nyheim og poengterer: 

 – En av grunnene til at vi har kunnet drifte så lenge i Gruve 7 er at vi fikk de nye maskinene. Da åpnet nye områder seg for oss. 

En motor forsvinner

Hvilke tanker har du om framtiden i Longyearbyen-samfunnet når den norske gruvedriften tar slutt? 

– Det forsvinner jo en motor i Longyearbyen. Det er synd. For vi har også mye kompetanse i gruvedrifta, som er gjevt å ha i et samfunn, sier gruvesjef Nyheim. 

– Det er mange tanker rundt det, så klart. Det er helt spesielt, sier drifts- og prosjektingeniør Løvli og fortsetter: 

– Jeg har vært her såpass lenge at gruvedriften har vært en del av min hverdag. Den er ikke minst en del av identiteten til Longyearbyen, selv om jeg vet det er mange i byen som ikke har noe særlig forhold til kulldrifta. Men, den har jo vært en bærebjelke, og ikke minst hovednæringa for Store Norske i over 100 år. 

Løvli sier han er spent på utviklingen i samfunnet i Longyearbyen. 

– Det er ingen tvil om at Longyearbyen fortsatt vil være et veldig aktivt samfunn med mange innbyggere. Men, jeg er litt spent på utviklingen av andelen nordmenn kontra folk fra andre land. 

Har levert tilstedeværelse

Løvli sikter til at det hovedsakelig har vært nordmenn som har jobbet innenfor kulldrifta i Store Norske. Selskapet og dens virksomhet har vært sentral for staten Norge i å sikre norsk tilstedeværelse på den arktiske øya (se faktaboks nederst). 

– I flere av de andre næringene, slik som turisme, er det mange utenlandske arbeidstakere. Med nedleggelsen vil man dermed ikke lenger ha en såpass stor arbeidsplass med så mange nordmenn.

– For det er jo det Store Norske og gruvedrifta har gjort de siste 100 årene; å levere tilstedeværelse av nordmenn på Svalbard, utdyper Løvli. 

Hvordan ser så veien ut for Store Norske videre?

– Vi vil fortsatt drive innenfor energi, eiendom og logistikk, i tillegg til leveranser innenfor turisme. Dette er bærebjelkene til Store Norske, og vil være det i strategien framover, slik denne ser ut i dag. 

Avslutningsvis spør High North News Nyheim og Løvli om de har noen minner som skiller seg ut fra tiden i Gruve 7. 

– Noe som har gledet meg er at vi nå har klart å være over 1000 dager uten alvorlige hendelser. Det har vi ikke klart på mange år, svarer gruvesjef Nyheim. 

– Det er mye som kunne vært framhevet; enkeltpersoner og enkeltopplevelser, men det som går igjen for meg fra min gruvetid er det gode kameratskapet, sier Løvli og fortetter: 

– Man må kunne stole på kameratene sine. Og utenfor arbeidstid finner jo ofte arbeidslagene sammen. Det gode samholdet. Det har brent seg fast, avslutter han.