Statsbudsjettet 2026: Store satsinger på Svalbard

Forslaget til statsbudsjett for 2026 følger opp flere viktige punkter i svalbardmeldinga og foreslår en økning på over 100 millioner kroner til tiltak på øygruppa.

Regjeringen ønsker miljømessig opprydding av gruvedriften, styrking av nasjonal kontroll og forskningsledelse på Svalbard, samt økt bosetting av barnefamilier i nordområdene. I tillegg skal regjeringen ta et større ansvar for energiforsyningen i Longyearbyen.

– Longyearbyen er, og skal fortsette å være, et godt sted å bo. Regjeringen følger nå opp stortingsmeldingen fra i fjor med konkrete satsinger og bevilgningsforslag for 2026, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding.

Ønske om flere norske barnefamilier

Andelen utenlandske statsborgere på Svalbard har økt raskt de siste årene. Antall innbyggere med norske statsborgerskap i Longyearbyen var i fjor på 64 prosent, den laveste andelen som er målt, ifølge SSB. I april i fjor bodde det 1,676 personer med norsk statsborgerskap i Longyearbyen og Ny-Ålesund og 941 med utenlandske papirer. 

Regjeringen varslet i forrige svalbardmelding (Meld. St. 26) at flere ulike insentiver ville bli innført for å gjøre det mer attraktivt for norske barnefamilier å bosette seg i Longyearbyen.

I budsjettforslaget for 2026 viderefører regjeringen styrket barnetrygd på Svalbard, i Finnmark og Nord-Troms. Altså skal det eksisterende tillegget på 500 kroner per måned i barnetrygden videreføres for de som bor i disse områdene. Dette vil koste rundt 103 millioner kroner.

– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og gode og trygge lokalsamfunn er en viktig del av regjeringens nordområdestrategi. Styrket barnetrygd skal fremme bosetting i nordområdene, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.

I tillegg til fortsatt økt barnetrygd, foreslår regjeringen 118,8 millioner kroner i støtte til reduserte energipriser i Longyearbyen. 

Befolkningen på Svalbard har hatt en voldsom økning i strømpriser etter at kullkraftverket ble lagt ned i 2023. Målet er at Svalbard skal være selvforsynt med fornybar energi innen 2030. Inntil videre kommer strømmen fra et dieselkraftverk.

Energiforsyning

I forslaget til statsbudsjett kommer det også frem at regjeringen skal ta større ansvar for energiforsyningen i Longyearbyen. Også dette var et viktig punkt i svalbardmeldinga.

Ansvaret for energiforsyningen har siden 2002 ligget hos Longyearbyen lokalstyre. Regjeringen foreslår nå en tilrettelegging for at staten skal kunne overta ansvaret for energiforsyningen. Dette skal skje ved at Store Norske Spitsbergen Kulkompani (heleid under Nærings- og fiskeridepartementet) kjøper Svalbard Energi fra Longyearbyen lokalstyre.

Etter overtagelsen av ansvaret for energiforsyningen skal Store Norske gjennomføre en vesentlig oppgradering av energiforsyningen i Longyearbyen.

Samtidig foreslår regjeringen at staten skal dekke saneringskostnadene etter kullkraftverket. Dette foreslår Nærings- og fiskeridepartementet å bevilge 134 millioner kroner i tilskudd til.

– Det er viktig at avviklingen og oppryddingen etter den norske gruvedriften på Svalbard skjer på en ryddig og ansvarlig måte, og i tråd med krav fra miljømyndighetene. Dette handler både om å avslutte en viktig del av norsk industrihistorie på en ordentlig måte, og å ta ansvar for sporene av menneskelig aktivitet i et av våre mest unike naturområder, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Nasjonal kontroll og forskningsledelse

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hanser sier at budsjettforslaget tar sikte på å styrke nasjonal kontroll med Svalbard og at regjeringen ønsker å styrke det norske familiesamfunnet i Longyearbyen.

– Dette bygger opp under målet om norske samfunn på øygruppen, sier hun.

Blant bevilgningene for å styrke nasjonal kontroll er 23,1 millioner kroner i økt tilskudd til Longyearbyen lokalstyre og 8,1 millioner kroner i økt tilskudd til Sysselmesteren på Svalbard.

– Lokalstyret sitter nærmest både utfordringer og muligheter, og vil kunne omsette dette i god lokalpolitikk, som i seg selv er god svalbardpolitikk, sier Aas-Hansen.

Også norsk forskningsledelse var et viktig element i svalbardmeldinga. Regjeringen ønsker nå å øke tilskuddet til Norsk polarinstitutt med 50 millioner. 7 av disse skal gå til å styrke instituttets forskningstilstedeværelse på Svalbard.

Regjeringen følger også opp sitt løfte om å fullfinansiere forskningsprosjektet Polhavet 2050. Prosjektet vil motta 100 millioner kroner i året over ti år. Også dette vil øke norsk forskningsaktivitet på Svalbard.