Russlands krenkelser av norsk og alliert luftrom: – Tegn på desperasjon, mener forsvarsforsker

Tirsdag fordømte Nato den russiske krenkelsen av Estlands luftrom 19. september – og viste til at også Polen, Romania, Finland, Latvia, Litauen og Norge nylig har opplevd luftromskrenkelser fra Russland. 

I 2025 har Russland ved tre anledninger krenket norsk luftrom over og utenfor Finnmark, utdypet regjeringen. Dette har skjedd etter over ti år uten slike tilfeller.   

– Grensekrenkelsene varte mellom ett og fire minutter. Vi kan ikke slå fast om dette er gjort bevisst eller om det skyldes feilnavigering. Uavhengig av årsak, er dette ikke akseptabelt og det har vi gjort klart for russiske myndigheter, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).  

Støre understreker at Russlands krenkelser av alliert luftrom er uansvarlig, og skjer i en allerede alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. 

Utslag av desperasjon

Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole. (Foto: FHS)

– Jeg tolker disse krenkelsene som tegn på russisk frustrasjon, desperasjon og oppgitthet, kommenterer Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole, til High North News. 

– Etter over tre og et halvt år med krig i Ukraina, har russerne bare vunnet 120 000 kvadratkilometer terreng. Dette tilsvarer nær det samlede arealet til Finnmark, Troms og Nordland, påpeker han og fortsetter: 

– Overflygningene i alliert luftrom er altså, slik jeg ser det, et tegn på at det går mye dårligere i Ukraina-krigen enn det Moskva vil innrømme. Skal det bli framgang i den – som har blitt Russlands største sikkerhetsproblem – må Europas økonomiske og militære støtte til Ukraina stanses. Og da må ledelsen i Kreml bli ‘fastere i klypa’.

Får motsatt effekt

Samtidig blir Russlands handlingsrom stadig mindre ettersom det tappes for økonomiske, militære og menneskelige ressurser, bemerker Heier. 

– Russland vet også at det er underlegent Vesten. Målt i økonomisk, militær og diplomatisk kraft, er Russland en mygg sammenliknet med USA og Nato. Men russerne har to fortrinn: De har mange flere atomvåpen enn Vesten. Og de vet selv at de er langt tøffere enn USA og Vesten når det gjelder å skremme beslutningstakere i motsatt leir, som gjennom sabotasjeaksjoner eller med droner, jagerfly og atomvåpen. 

Denne strategien fungerer imidlertid ikke slik Moskva ønsker. 

– Jo mer russerne skremmer, desto sterkere blir også det indre samholdet i de aller fleste Nato-landene, poengterer professoren og fortsetter:

– Dermed er det noe irrasjonelt og ‘russisk’ over Putins tilnærming: Russland tror det vil vinne fram ved å sette seg i respekt og framtvinge vestlig lydighet. Men realitetene er stikk motsatt: Tross økende russisk eskalering langs Nato-grensene, øker bare støtten til Ukraina fordi stadig flere – også i Trump-administrasjonen – begynner å forstå at freden først vil komme når Putin tvinges til det.

Venter økt hybrid krigføring

I forlengelsen er det grunn til å anta at det brer om seg både irritasjon over Putin og usikkerhet på russisk side, vurderer Heier. 

– Putin hadde Trump ‘i lomma’ denne våren og sommeren. Men han kan ha skuslet bort en gyllen mulighet til å slå en kile inn i det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet, fordi nå ser Trump ut til å bli mer overbevist om at det er europeerne og ukrainerne som har rett – ikke Putin, påpeker han og fortsetter: 

– Dette øker usikkerheten innenfor den russiske maktvertikalen, særlig blant en rekke aktører i sikkerhetstjenestene og de militære styrkene, samt blant oligarkene. Det «beste» de da kan gjøre, er å stå sammen og øke presset gjennom ytterligere eskalering av den hybride krigføringen mot Vesten – helt til det ikke går lenger. 

– Og hva skjer da? Ingen vet. Det er akkurat derfor vi frykter Russland. For alt kan skje. Men som oftest skader det russerne mer enn det skader Vesten, bemerker professoren.     

Regjeringens håndtering 

I møte med de russiske luftromskrenkelsene i nord, har regjeringen bedt Russland om forklaring på hendelsene – og holdt Stortinget og Nato orientert. 

– Norske myndigheter har håndtert disse tilfellene direkte og tydelig overfor russiske myndigheter med mål om å redusere risiko for misforståelser og eskalering, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

– Selv om det skulle skyldes feilnavigering, som følge av at Russland har operert med for liten feilmargin, påhviler det Russland et ansvar for å opptre på en måte som unngår misforståelser og feil. Dersom Russland bevisst utfordrer luftrommet til flere land, er dette svært alvorlig, understreker han. 

Russisk respons

Russland framholder på sin side at det ikke har skjedd noen russiske krenkelser av norsk luftrom. 

– Vi bekrefter at det norske utenriksdepartementet har gitt oss informasjon om de nevnte hendelsene, som vi har tatt på største alvor. Imidlertid er informasjonen fra norsk side ikke bekreftet av russiske objektive overvåkingsdata, skriver Russlands ambassade i Norge på X.

Ambassaden retter også kritikk mot Nato og Norge. 

– Fra vår side vil vi understreke at den provoserende kursen som Nato har valgt å følge med å intensivere medlemslandenes militære aktiviteter i nordområdene, inkludert militærøvelser der vårt land er utpekt som en hypotetisk fiende, bare øker spenningen og medfører fare for en ytterligere eskalering av den militære situasjonen i regionen. Ansvaret for dette ligger direkte hos Nato-landene, inkludert Norge, som er en av lederne for alliansens politikk i Arktis.