Arne O. Holm mener Politikere drar velgere med seg i en bølge av forakt for vitenskap
Fra diskusjonen om vitenskapens framtid under Arctic Circle i Reykjavik. Fra venstre Dr. John Holdren, prodessor Dame Angela McLean, Abdulla Al Mandous og Katrin Jobsdottir. (Foto: Arctic Circle).
Kommentar (Reykjavik): Hva skjer når politiske ledere drar velgerne med seg i en bølge av forakt for forskning og vitenskap? Vel, det gjenstår ikke å se. Vi er allerede på vei dit, anført av et land som en gang var et internasjonalt fyrtårn for forskning.
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Og det er ekstremt bekymringsfullt, ifølge dr. John Holdren fra Harvard universitet i Massachusetts, USA. Amerikas eldste universitet, som er et av mange forskningsmiljø som er under det Holdren kaller et direkte angrep fra den amerikanske administrasjonen.
Masseoppsigelser
Sterke ord fra professoren, som har tatt turen fra USA til konferansen Arctic Circle Assembly på Island, for å advare mot det som skjer. Og han er på ingen måte alene. Professoren målbærer en frykt som deles av forskere over hele verden.
De forskerne som ikke allerede har fått sparken i USA, frykter masseoppsigelser til neste år. Noen enkle fakta forteller at frykten ikke er ubegrunnet.
The U.S. National Science Foundation er en organisasjon som finansierer universitet og høyskoler i alle de amerikanske delstatene. I budsjettet er det foreslått et kutt på mer enn 50 prosent, eller fra drøyt ni milliarder dollar i 2024 til knapt fire milliarder i 2026.
En annen institusjon, med det selvforklarende navnet National Institute of Health, må forberede seg på et kutt på 40 prosent i samme periode. Når jeg logger meg inn på hjemmesida til instituttet er det første som møter meg, en ildrød advarsel som forteller at nettsida ikke er oppdatert på grunn av manglende offentlig finansiering.
Det er ekstremt bekymringsfullt.
Ikke bare kutter Trump i bevilgningene, han stopper også forskning som allerede er i gang, forteller den amerikanske professoren.
En farlig mann
Som så mange andre vitenskapsfolk er han en torn i øyet for den amerikanske presidenten, ganske særlig fordi professorens merittliste også inneholder opplysninger om at han var vitenskapelig rådgiver for president Obama og i en periode leder for Det hvite hus sitt kontor for vitenskap og teknologi. (Director of the White House Office for Science and Technology).
En CV som ville utløst begeistring hos de fleste på jakt etter en vitenskapelig kompetanse. For Donald Trump en direkte farlig mann.
Problemet verden står overfor handler likevel ikke bare om USA. Russland, som sitter på avgjørende data om klima, er ute av det gode selskap, med få unntak.
Politiske autokrater med ambisjoner om å bli Europas svar på Donald Trump, etteraper den nye amerikanske modellen.
Hvorfor skal vi stole på helseministre.
Det handler heller ikke om noe som går over ved et eventuelt skifte i den amerikanske administrasjonen etter et valg. Hullene i forskningen, mangelen på vitenskapsfolk, er avgrunner det vil være vanskelig å fylle, selv på ganske lang sikt.
Forskning i vanry
Men problemet er større enn som så. Vingeklippingen fra toppen av den politiske pyramiden av forskning, enten det gjelder innovasjon, liv og helse, økonomi, politikk, eller hva som helst egentlig, setter forskningen i vanry blant vanlige folk.
Vi ser det tydelig i for eksempel vaksinemotstand og klimaendringer. Hvorfor skal folk stole på noen som helseministre notorisk undergraver troverdigheten til?
Eller som Dame Angela McLean, vitenskapelig sjefrådgiver for den britiske regjeringen, sier det:
– Hvordan skal vi få folk til å stole på at vaksine er bra for barn?
Sannheten er farlig for mennesker som misbruker makt.
Eller for å ta et annet, og kanskje mer banalt eksempel: Hva skjer med skredvarsel, flomkatastrofer eller andre naturkatastrofer, dersom vi slutter å stole på meteorologene?
Avslører korrupsjon
Det mest dramatiske er kanskje at kuttene kommer som et resultat av et ønske om å fjerne forskning og forskere som ikke tjener maktens politiske målsettinger. Forskere som avslører korrupsjon eller forklarer USAs vei fra demokrati til fascisme. Eller forskere som på vitenskapelig vis dokumenterer proteksjonismens utilstrekkelighet i en verden hvor internasjonal handel er avgjørende både for sikkerhetspolitikk og matsikkerhet.
Frie og uavhengige forskningsmiljø er avgjørende for at demokratiene skal overleve.
Det er denne trusselen, trusselen om å miste makt og autoritet, som gjør at diktatorer og autokrater skur igjen kranen til noen av verdens viktigste forskningsinstitusjoner.
Sannheten er farlig for mennesker som misbruker sin makt. Derfor må forskerne stoppes.
