Ny struktur for nordlig nordisk samarbeid helt i det blå?

Finland forlater Barentsrådet etter 2025, meldte landets regjering sist høst.

Siden nyåret har det pågått drøfting rundt utforming av en ny plattform for nordlig nordisk samarbeid. 

Diskusjonen har foregått både på internasjonalt nivå mellom statssekretærer i Norge, Finland og Sveriges utenriksdepartementer – og på interregionalt nivå ledet av Nordland fylkeskommune, som har formannskapet i Barents regionråd. 

Imidlertid har ikke partene per nå kommet fram noen løsning – og om et par uker står Nordkalotten uten et felles rammeverk for samvirke som også omfatter Finland.  

Unntaket er enn så lenge Oulu-regionen i Nord-Österbotten, den eneste gjenværende finske deltakeren i Barents regionråd. Lappland, Kajanaland og Nord-Karelen trakk seg etter regjeringens nevnte kunngjøring. 

– Vi står nå i en uviss situasjon. Det er veldig beklagelig at den finske regjeringen besluttet å melde seg ut uten å ha et konkret alternativ klart, sier Hanna Honkamäkilä til High North News.

Hun er leder for internasjonale spørsmål i Oulu-regionens råd og medlem av Barents regionkomité, som samler tjenestepersoner fra regionene i Barents regionråd. HNN møtte henne nylig på et arrangement i Rovaniemi i regi av Barents Press. 

Skal samle trådene

Denne uka tar Honkamäkilä del i det som er ment som en kraftinnsats for å sikre framtidig samarbeid i nord. 

Det er snakk om Euro-Arctic Assembly i Bodø, som arrangeres onsdag og torsdag i regi av Nordland fylkeskommune og det internasjonale Barentssekretariatet. 

Denne konferansen bringer sammen regioner og en rekke andre aktører i nordlige deler av Norge, Finland og Sverige, samt representanter for de tre landenes embetsverk og EU.   

– Euro-Arctic Assembly er et viktig skritt for å samle trådene mot en ny struktur for samarbeid i nord. Vi ønsker å føre sammen nordlige stemmer og stake ut en felles retning for framtidig samarbeid på tvers av regioner og nasjoner, sier Marianne Dobak Kvensjø (H), fylkesrådsleder i Nordland og leder for Barents Regionråd.

Fragmentert deltakelse

I Bodø har Honkamäkilä fra finsk regional side følge av Lauri Nikula, leder for Oulus byråd og styret i Oulu-regionens råd, samt tjenestepersoner i regionene Kajanaland og Lappland. Nord-Karelen er den eneste finske regionen som ikke deltar. 

De finske regionlederne hadde for øvrig alle lovd seg bort til et annet internasjonalt arrangement før Euro-Arctic Assembly ble planlagt. 

Finland, Norge og Sveriges utenriksdepartementer skulle egentlig representeres av statssekretærene Pasi Rajala (Samlingspartiet), Astrid Bergmål (Ap) og Dag Hartelius (M). Embetspersoner deltar som deres stedfortredere. 

Overgripende sikkerhet

– Jeg håper virkelig at vi finner en felles vei framover, understreker Honkamäkilä.

Momentumet er i utgangspunktet der i kjølvannet av finsk og svensk inntreden i Nato, påpeker hun. 

Finland, Norge og Sverige har nettopp gått sterkt til verks med å utvikle forsvarssamarbeidet innenfor rammen av NORDEFCO, samt samspill på samferdselsfeltet for grensekryssende militær mobilitet i nord. 

Men hva gjelder sterkere sivilt samvirke på tvers av Nordkalotten, har det enn så lenge i stor grad blitt med fagre ord. Samtidig vises det ofte til betydningen av totalforsvar, som handler om gjensidig avhengighet mellom militært forsvar og det sivile samfunnet.

– Hvis noe skulle skje i nord, vil det skje i en region. Det er klokt at politiske ledere og tjenestepersoner i de nordlige regionene i Finland, Norge og Sverige, samt representanter for nasjonalt nivå, har jevnlig kontakt og kjenner hverandre. Det handler om sivil beredskap, sier Honkamäkilä og utbroderer:  

– For det kan oppstå en sikkerhetspolitisk krise, en naturkatastrofe eller en storskala ulykke der håndteringen, hvis den skal være mest mulig effektiv, også bør koordineres på tvers av regionale aktører. 

Internasjonalt orientert

– For oss som bor i nord er det også av stor betydning å vite at vi har virkelige venner og samarbeidspartnere på tvers av grensene. Sikkerhet er også en følelse. For å bygge et sterkt samarbeid og trygghetsskapende samhold trengs permanente strukturer og regelmessige møter, fastslår Honkamäkilä. 

Ifølge henne har Oulu-regionen nettopp ikke trukket seg fra Barentssamarbeidet fordi det utgjør dens eneste arena for strukturert samvirke med nordnorske og nordsvenske regioner.

– Mens for eksempel Lappland har samspill med de nordnorske fylkene og svenske Norrbotten i Nordkalottrådet, har vi kun medlemskap i Barents regionråd, sier Honkamäkilä og fortsetter: 

– Oulu er Nord-Finlands mest befolkningsrike region med en storby, et stort universitet og mye industri. Byen Oulu er representert i Arctic Mayors’ Forum og skal være europeisk kulturhovedstad i 2026, mens Oulu universitet er med i universitetsalliansen Arctic Six. I denne regionen, som samler i alt tretti kommuner, er vi opptatte av å utvikle internasjonale forbindelser – ikke minst på tvers av grensene til Norge og Sverige.

– Vi står selvfølgelig fritt til å drive slikt samarbeid uten den finske statens involvering, men vi trenger ressurser. Statlig medfinansiering har vært viktig i Barentssamarbeidet. 

Tilsiktet og utilsiktet signalisering

Som nevnt innledningsvis mener Honkamäkilä at den finske regjeringens avgjørelse om å tre ut av Barentsrådet var prematur. 

– Jeg kritiserer ikke regjeringens beslutning i seg selv ettersom jeg også forstår dens beveggrunn. Men jeg synes at regjeringen forhastet seg, presiserer hun. 

Offisielt viste det finske utenriksministeriet til at endringer i europeiske sikkerhetsordenen og det internasjonale miljøet har påvirket regionalt samarbeid i nord – og framholdt at Barentssamarbeidet ikke lenger dekker dagens behov, samt at det skaper overlappende strukturer. 

– Aktuelt var også budsjettkutt i utenriksministeriet. Men utmeldingen var imidlertid, etter min tolkning, ment som et tydelig signal til Russland om at Finland ikke tolererer dets framferd. Da gjennom å kutte bånd til en struktur der samarbeid med russisk side har vært sentralt.

Med dette sikter Honkamäkilä både til Russlands krigføring i Ukraina, og dets instrumentalisering av migrasjon over grensa til Finland. 

– Det er viktig at vi trekker opp røde linjer overfor Moskva. Men uheldigvis ble dette også et signal til Norge og Sverige, som neppe var særlig glade for denne unilaterale avgjørelsen fra Finland side.

Historisk dimensjon

Et underliggende aspekt ved den finske regjeringens ensidige exit fra Barentssamarbeidet knytter seg også til fortidige forhold i den finsk-russiske relasjonen, tror Honkamäkilä. 

Etter vinterkrigen og andre verdenskrig inngikk Finland og Sovjetunionen i 1948 en vennskaps- og bistandsavtale, som preget finsk politikk fram til Sovjets oppløsning i 1991.

– Finlands politiske historie må òg tas i betraktning. Da Finland hadde et nært forhold til Sovjetunionen, forsøkte Moskva å påvirke finske regjeringer – også med hensyn til passende regjeringskoalisjoner. Nå ønsker den finske regjeringen å vise at Russland ikke kan påvirke Finlands beslutninger, påpeker hun.  

Det den finske utmeldingen imidlertid ikke handler om, er neglisjering av «den nordlige periferien», slik Honkamäkilä ser det. 

– Den finske regjeringen sier at et nært samarbeid på tvers av grensene i nord er viktig, og den har også utformet et program for å styrke Nord-Finland.

Interregionalt engasjement

Ifølge Honkamäkilä er alle de finske regionene interesserte i en ny internasjonal samarbeidsramme rundt programmet for Nord-Finland – og hun erfarer også et sterkt nordnorsk og nordsvensk engasjement for videre samspill i forlengelsen av Barentssamarbeidet. 

– Nordland fylkeskommune har gjort et utmerket forsøk på å finne en ny plattform for samarbeid. Nordland har inkludert de utmeldte finske regionene, og invitert inn de politiske lederne for svenske regionene, sier hun og forklarer: 

–  I utgangspunktet er Norrbotten og Västerbotten representerte i Barents regionråd ved landshøvdinger, tilsvarende statsforvaltere. Disse landshøvdingene er veldig aktive og forpliktet til samarbeidet. Nå er det også fint å ha med regionale folkevalgte fra svensk side som observatører. 

Ikke høyt nok prioritert av regjeringene? 

Etablering av et nytt reisverk for nordlig samspill som både inkluderer nasjonalt og regionalt nivå synes dermed å la seg vente på grunnet manglende enighet blant regjeringene. 

Hvorfor har ikke Finland, Norge og Sverige funnet sammen om en felles løsning? 

Årsaken kan være sammensatt, og High North News venter også input fra landenes utenriksdepartementer. 

– Jeg er sikker på at der er folk i det finske utenriksministeriet som forstår at vi trenger en felles samarbeidsramme på tvers av grensene i nord, men vi på regionalt nivå har knapt blitt involvert årets dialog mellom den finske statssekretæren og hans kolleger i Norge og Sverige, påpeker Honkamäkilä.

– Kanskje handler forsinkelsen om politiske prioriteringer. Jeg håper at dette er høyt på Finlands agenda. For øvrig har jeg opplevd Norges [nå nylig avgåtte, journ. anm.) statssekretær Maria Varteressian som veldig aktiv. Hun har for eksempel vært på besøk i Oulu.

USA og EU

– Tid og ressurser er selvfølgelig begrenset, og jeg kan ikke si at den finske regjeringen ikke har vært aktiv i utenrikspolitikken, bemerker Honkamäkilä. 

– Statsminister Petteri Orpo besøkte nylig USA for å møte president Donald Trump. Det er ikke mange finske statsministre som har reist over Atlanteren. Man kan kritisere Trump-administrasjonen, men vi er stadig avhengige av USA for sikkerhet og forsvar – og samarbeidet med amerikanerne er nok langt framme på dagsordenen. 

Hun viser også til at Orpo (Samlingspartiet) har utviklet tette forbindelser til EU-kommisjonen, og dens president Ursula von der Leyen har besøkt Finland flere ganger de siste årene. Også andre medlemmer av kommisjonen har i nyere tid tatt turen til landet for å drøfte situasjonen i Nord- og Øst-Finland.   

– Samspill med EU-kommisjonen er òg sentralt med hensyn til Barentsrådet, der kommisjonen er medlem, poengterer Honkamäkilä og fortsetter:

– Russland er aktiv i det europeiske Arktis, og supermaktene Kina og USA synes stadig mer interesserte i regionen. Alene er Finland, Norge og Sverige ganske små aktører. Det har vært verdifullt å ha EU med oss i nord gjennom Barentssamarbeidet. Nå vet vi ikke hvordan det blir. 

Til opplysning ble Barents Press-arrangementet i Rovaniemi støttet av det norske Barentssekretariatet.