Ny rapport: De fleste kinesiske investeringene i Arktis har ikke blitt realisert

Kartet viser kinesiske investeringer i den arktiske regionen. De røde prikkene viser kansellerte prosjekter/investeringer, mens gule prikker viser investeringer der kinesisk deltakelse er satt på pause eller har en usikker framtid. De grønne prikkene viser aktive investeringer/prosjekter. (Kart: Tessa Varvares/Belfer Center).
Foruten i Russland har de fleste nylige kinesiske investeringene i Arktis blitt utsatt eller stoppet opp, ifølge en ny rapport. – Hvis vi skal ha en ordentlig samtale om kinesiske investeringer i Arktis, så er det viktig å skape en felles og faktabasert forståelse av omfanget, sier forsker Anders Edstrøm.
Forskere ved Harvard University og kanadiske Trent University har kartlagt kinesisk økonomisk aktivitet i den arktiske regionen, inkludert forskningsstasjoner, bygging av infrastruktur og eierskap, energiprosjekter og gruvedrift.
Resultatene ble nylig publisert i en rapport fra Harvards Belfer Center som avkrefter det typiske narrativet om at Kina 'kjøper opp Arktis.'
En faktabasert debatt
Ifølge forskerne har bare en liten del av Kinas ambisjoner og investeringsplaner i Arktis blitt realisert. Og utenfor Russland har de fleste kinesiske investeringene i Arktis blitt utsatt eller stoppet opp.
– Vi påstår ikke at det ikke er noen grunn til å ikke være opptatt av kinesiske investeringer, men vi finner også at det ikke er investert så mye som man kanskje skulle tro ut i fra hvordan man snakker om kinesiske investeringer i Arktis, sier medforfatter Anders Edstrøm til High North News.
Edstrøm er gjesteforsker ved Belfer-senterets Arctic Initiative og doktorgradskandidat ved High North Center for Business and Governance ved Nord universitet.

– Hvis vi skal ha en ordentlig samtale om kinesiske investeringer i Arktis, så er det viktig å skape en felles og faktabasert forståelse av omfanget, sier medforfatter Anders Christoffer Edstrøm. (Foto: Nord universitet)
Blander foreslåtte og faktiske investeringer
– Det bærende argumentet i rapporten er at det er viktig å få belyst kinesiske investeringer så faktuelt riktig som mulig – uten overdrivelser eller underdrivelser, fortsetter Edstrøm.
På dette punktet fant forskerne for eksempel at mislykkede forslag ofte tas med i beregninger når antall kinesiske investeringer i regionen skal presenteres.
– Forskjellen mellom antall grønne indikatorer og utsatte eller mislykkede prosjekter er slående. De fleste investeringene ble gjort for flere år siden, skriver de og fortsetter:
– Nylige kinesiske investeringsinitiativer har i økende grad blitt møtt med motvind i arktiske land utenom Russland.
Vi påstår ikke at man ikke behøver bekymre seg, men de diskusjonene må ha rot i virkeligheten.
Kinesisk interesse for Grønland
Ifølge forfatterne er Grønland, som en del av Kongeriket Danmark, et av de beste eksemplene på dette.
– Det har vært mye snakk om kinesisk innflytelse på Grønland, men narrativet om at Kina 'kjøper opp' Grønland gjenspeiler seg ikke i våre resultater, forklarer Edstrøm og fortsetter:
– Man ser ofte store tall når det gjelder Grønland, men da virker det som om alle forslag til investeringer er tatt med, selv om prosjektene ikke har vært vellykkede.
Av åtte foreslåtte investeringer har sju mislyktes eller aldri blitt realisert.
– Selv om Grønland har fått intens oppmerksomhet i debatten om kinesiske investeringer og innflytelse i Arktis, så er det tydelig at det meste av denne frykten handler om hva som kan skje, ikke hva som faktisk har skjedd, understreker forfatterne av rapporten.
Selv om kinesiske selskaper har vært interesserte i Grønlands mineraler, olje- og gassressurser, så har de fleste foreslåtte investeringene mislyktes.
Av åtte foreslåtte investeringer har sju mislyktes eller aldri blitt realisert. I tillegg er fremtiden til deltakelsen i Citronen-gruven (se kart nedenfor) foreløpig usikker, ifølge rapporten.

Kart over kinesiske investeringer i det nordamerikanske Arktis, inkludert Grønland som er en del av Kongeriket Danmark, men geografisk plassert i det nordamerikanske Arktis. (Kart: Tessa Varvares/Belfer Center)
– Overdrevne påstander om kinesiske investeringer har blitt brukt som begrunnelse for diverse politikk og standpunkter, som Trump-administrasjonens insistering på at Danmark har mislyktes i å beskytte Grønland fra kinesiske inngrep, sier medforfatter av rapporten, Guðbjörg Ríkey Th. Hauksdóttir, i en uttalelse.
Hauksdóttir er doktorgradskandidat ved Belfer-senterets arktiske initiativ og Universitetet på Island.
– Vi håper at rapporten kan tilrettelegge for en informert debatt og beslutningstaking blant arktiske stater når de skal bestemme hvordan det skal samarbeides med Kina, legger hun til.
Hovedfunn
Russland:
– Har den desiderte største andelen av kinesiske arktiske investeringer av alle de arktiske statene.
– Det største prosjekter er Yamal LNG (flytende naturgass), som forsyner europeiske og asiatiske markeder med gass via Arktis-klassifiserte LNG-skip.
– På grunn av vestlige sanksjoner ser Russland på Kina som en nødvendig økonomisk partner i utviklingen av Arktis.
– Selv om Russland og Kina har samarbeidet om store investeringer i olje- og gassproduksjon og infrastruktur, så har flere av prosjektene ikke blitt gjennomført.
Norden:
– Av de sju vestlige arktiske statene, så har de nordiske landene (Norge, Sverige, Finland og Island) hatt det mest fremtredende samarbeidet med Kina.
– Selv om Kina har vært involvert i investeringer, energiprosjekter, og forskning i det nordiske Arktis, så har mange av prosjektene blitt utsatt eller mislyktes de siste årene.
USA:
– Selv om USA mottar flere kinesiske direkteinvesteringer enn noe annet land i verden, er kinesiske investeringer i Alaska fortsatt svært begrensede.
Grønland:
– Kinesiske selskap som var interesserte i Grønlands mineraler og olje- og gassressurser engasjerte seg i Grønland på 2010-tallet, men de fleste foreslåtte investeringene har mislyktes.
Canada:
– Med unntak av et nikkelgruveprosjekt, så har alle kinesiske investeringer i det kanadiske Arktis enten mislyktes eller stått på vent i mange år.
Kinesiske investeringer i det nordamerikanske Arktis
Når det gjelder resten av det nordamerikanske Arktis, så fant forskerne begrenset med investeringer i Alaska, selv om USA mottar flere kinesiske direkteinvesteringer enn noe annet land i verden.
I det kanadiske Arktis har alle kinesiske investeringer enten mislyktes eller stått på vent i mange år, med unntak av et nikkelgruveprosjekt på Raglan-halvøya i det nordlige Quebec.

Selv om Kina har interesser og investeringer i den arktiske regionen, så argumenterer forskerne for at omfanget av de faktiske investeringene ofte er overdrevet i media og den offentlige diskusjonen. Kartet viser kinesiske investeringer i det nordiske Arktis fra 2007 til 2025. (Kart: Tessa Varvares/Belfer Center)
Kinesiske investeringer i Norden
Forfatterne av rapporten fant også ut at de nordiske landene (Norge, Sverige, Finland og Island) har hatt det mest fremtredende samarbeidet med Kina av alle de sju vestlige arktiske statene.
De bemerker derimot at selv om Kina har vært involvert i investeringer, energiprosjekter og forskning i Norden, så har mange prosjekter blitt satt på vent eller mislyktes de siste årene.
– Det kan se ut til at Kinas mulighetsvindu i det nordiske Arktis har blitt smalere. Det ser ut til å være en større balanse mellom sikkerhet og næringsinteresser i dagens internasjonale klima enn før. Ting som tidligere har vært mulig virker å være mer utfordrende nå, forklarer Edstrøm.
Les også (saken fortsetter under)
Ikke til enhver pris
Når forskerne skal forklare hvorfor bare en liten andel av kinesiske ambisjoner og planer for investeringer i Arktis har blitt realisert, peker de på et bredt spekter av komplekse årsaker, inkludert geo- og innenrikspolitiske hindringer, sikkerhetshensyn, miljøhensyn, samt restriksjoner på utvinning av malm som inneholder uran.
– Har åpnet øynene for risikoene
Medforfatter og professor P. Whitney Lackenbauer ved Trent University sier at funnene også tilsier at de sju vestlige arktiske statene har åpnet øynene for risikoene knyttet til de forskjellige formene for utenlandske direkteinvesteringene i regionen.
– [Disse statene] har reagert mer tydelig og effektivt enn de fleste populære kommentarene kan få oss til å tro, sier Lackenbauer.
Avslutningsvis fremhever Edstrøm at mange kinesiske investeringer er økonomisk viktige for vertssamfunnene og at arktiske stater må skille mellom prosjekter som utgjør en sikkerhetstrussel og de som er godartede og ønskede.
– Vi påstår ikke at man ikke behøver bekymre seg, men de diskusjonene må ha rot i virkeligheten, gjentar Edstrøm til slutt.