Norges problem i nord er ikke Natos hovedproblem

Soldater fra den nederlandske 43. mekanierte brigade fotografert under Nato-øvelsen Trident Juncture i Norge i 2017. Foto: Nato
Den russiske militære opprustingen i nord bekymrer Norge. Men forsvarsalliansen Nato står overfor langt større utfordringer, spår forsvarsanalytikere, som tror «det russiske problemet» vil drukne i andre vanskelige temaer.

En storstilt ubåtjakt, jamming av GPS-signaler i Finnmark, simulerte flyangrep på Vardø-radaren, og utplassering av moderne luftmissilsystem noen mil fra Kirkenes.

Den russiske militære aktiviteten i Norges nærområder i nord bekymrer norske myndigheter. Men Nato-landene, som tirsdag samles til det såkalte ledermøtet i London, har langt større bekymringer å diskutere enn Natos utfordringer i nord.

– Norges beskjed om at oppmerksomheten må rettes mot nordflanken står i konkurranse med mange andre utfordringer for alliansen, sier professor Øystein Tunsjø ved senter for internasjonal sikkerhet Institutt for forsvarsstudier.

– Det vil være naturlig for Norge å minne om bekymringen for russisk opptrapping i nord. Men om det blir mye snakk om det, vet jeg ikke, sier Karsten Friis, seniorforsker og leder av forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Det amerikanske krigsskipet USS Iwo Jima seiler nær Island i oktober 2018 i forbindelse med Trident Juncture-øvelsen i Norge. Foto: Jim Gibson, Royal Navy Reserve

Nato

Nato er en forsvarsorganisasjon for land i Europa og Nord-Amerika med grunnlag i Atlanterhavspakten som ble undertegnet 4. april 1949 i Washington D.C.

Nato står for North Atlantic Treaty Organisation, Den nordatlantiske traktats organisasjon på norsk.

Nato ble opprettet ved starten av den kalde krigen for å sørge for et kollektivt forsvar mot Sovjetunionen.

Ved opprettelsen hadde Nato 12 medlemsland, og i dag er 29 land med.

Norge var blant stifterne av Nato, og er fortsatt medlem. Nato har hovedkvarter i Brussel i Belgia. Tidligere statsminister Jens Stoltenberg har vært organisasjonens generalsekretær siden 2014.

Kilde: Store norske leksikon

70-årsdag med elefanter i rommet

Når Nato denne uken skal markere sin egen 70-årsdag, vil dette være en fest «under mørke skyer», skriver Karstein Friis i en analyse for Den norske atlanterhavskomité.

Friis peker på at elefanten i rommet under møtet vil være USAs president Donald Trump, men at en mann som Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan også vil kaste skygger: Tyrkias åpenbare flørt og dans med Russland irriterer ikke bare allierte, men det skaper også en rekke problemer, skriver Friis.

I tillegg har Frankrikes president verbale filleristing av alliansen lagt sin demper på 70-årsmarkeringen. Macron sa i et intervju med det britiske tidsskriftet The Economist 7. november at Nato var «hjernedødt» og at Europa nå står på kanten av et stup.

Macron advarte om at Europa ikke lenger vil ha kontroll over sin egen skjebne dersom ikke kontinentet begynte å se seg selv som en geopolitisk makt.

I tillegg vil Tyrkia-spørsmålet, to-prosentmålet for forsvarsutgifter og det nye «4 ganger 30-initiativet» i Nato være stridsteamer under møtet. Innen 2020 skal Nato-landene forplikte seg til å stille med 30 bataljoner, 30 luftskvadroner og 30 marinefartøyer på 30 dagers varsel. Dette vil være svært kostbare forpliktelser for medlemsstatene.

Friis mener at det er en evig jobb å holde de andre Nato-landene orienterte om hva som foregår i nord.

– Norge er bekymret. Vi merker dette tydelig fordi vi er lokalisert nært Nordflåten. Vi opplever store øvelser, ubåtjakt og GPS-jamming. Dette merker ikke de andre i samme grad.

– Russisk opptrapping i nord er en bekymring for Norge, men er det viktig for resten av Nato?

– Det er velkjent at det er et noe annet syn på Nato i nordøst, enn i sør. Man vekter dette ulikt: Vi sier at det er viktig med avskrekking overfor Russland, Frankrike fokuserer mer på utfordringene i sør og å bekjempe terrorisme. Dersom Macron hadde vært opptatt av avskrekking overfor Russland, ville han ikke brukt de ordene han gjorde, siden Nato gjør mye på kollektivt forsvar, sier Friis.

I sør oppleves flyktningetrussel og terror som større utfordringer enn den russiske Nordflåten, sier professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier. Foto: Nato
Å dele et trusselbilde er ikke det samme som å være enig i hvordan dette skal håndteres
Øystein Tunsjø, professor Institutt for forsvarsstudier

Mange andre problemer

Den norske strategien har vært å peke på at nye våpensystemer som utvikles, og settes i drift i Nordflåten, har en rekkevidde i hele Europa.

Men Russland er stort, og de ulike Nato-landene har ulik oppfatning om «hvor» den russiske faren er størst, poengterer professor Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier.

– Russland er ikke bare nordområdene. Russland er også Baltikum og Svartehavet. Og spør man landene i Øst-Europa, vil de si at de er mer bekymret for sine landegrenser og russiske soldater på bakken enn Nordflåten og missiler i nord.

– Den russiske militære opprustningen i nord er en bekymring for Norge, men er den viktig for resten av Nato?

– Det spørs hvem du spør. For mange land sør og øst i Europa er ikke Nordflåten noe man bekymrer seg for. Norge argumenterer for at de nye missilene som russiske angrepsubåter bærer, kan nå mål i hele Europa. Derfor må det være oppmerksomhet i Nato mot den russiske nordflåten som er under utvikling. Men dette skal veies mot de tradisjonelle tingene i sør, som flyktninger og terrorfare. Land som Spania, Italia og Hellas har helt andre utfordringer enn Norge, sier Tunsjø.

– Forstår Nato hvilke utfordringer Norge og alliansen står overfor i nord?

– Ja, Nato forstår nok at Russland bygger opp en kapasitet i nord som utgjør en trussel for hele alliansen og forsyningslinjene over Atlanterhavet. Men å dele et trusselbilde er ikke det samme som å være enig i hvordan dette skal håndteres. I sør oppleves flyktningetrussel og terror som større utfordringer enn den russiske Nordflåten. I Øst-Europa oppleves trusselen fra russiske soldater på bakken større enn missiler i nord. Norge er jo ikke uenige i at terror og flyktningkrisen er viktige utfordringer, heller, sier Tunsjø.

Et annet problem som kommer til å bli diskutert på Nato-møtet er Tyrkia-spørsmålet. Mens landets invasjon i Nord-Syria har blitt fordømt av en rekke Nato-allierte, truer president Erdogan med å sende flyktninger mot Europa. Tyrkia er også kastet ut av det amerikanske F-35-kampflyprogrammet etter kjøp av russiske S-400 luftvernmissiler.

Tyrkias valg er et uttrykk for at man ikke er fornøyd med tingenes tilstand, mener Tunsjø.

– Tyrkia har gradvis de senere årene følt at landets sikkerhetsinteresser ikke er tjent med å lene seg tungt på amerikanerne og Nato. Derfor utvikler man egne kapasiteter, og ikke minst nærmer seg Russland. Ved å kjøpe luftvern fra russerne sier man klart ifra om at man ikke er fornøyd og at Nato ikke ivaretar landets sikkerhet.

Stor ubåtjakt

I høst har det pågått en storstilt jakt etter russiske ubåter i Norskehavet og Barentshavet. I en storstilt øvelse som verden ikke har sett siden Den kalde krigens dager har ti russiske ubåter, åtte av dem atomdrevet, forsøkt å komme seg så langt ut i Atlanderhavet fra sine baser på Kola, uten å bli oppdaget.

Ubåtjakt i nord har ført til stor aktivitet av allierte overvåkningsfly fra Andøya flystasjon i Nordland.

– Kommer ubåtjakten til å bli diskutert, Friis?

– Nei, det blir nok for spesifikt. Dette handler mye om å utveksle høflighetsfraser og unngå at man ikke kommer ut av møtet med nye konflikter og uten noen impulsive handlinger fra noen av de store herrene. At møtet avsluttes med fortsatt samhold i Nato er det viktigste for Norge – som er helt avhengig av Nato, sier Friis.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: