Lytring: Kampen om framtidas hoder og hender

Hva gjør vi med kampen om en stadig mer begrenset arbeidskraft som ikke bare trengs for å møte både den ene og den andre trusselen, men også for å ivareta en aldrende befolkning? 

Dette ble adressert under en nylig Lytring-debatt i Bodø med tittelen «Verden blir aldri den samme», ledet av High North News’ redaktør Arne O. Holm. 

– Jeg tror dette vil bli veldig utfordrende, sier Tom Cato Karlsen, statsforvalter i Nordland, og utbroderer: 

– I perioden fra 2020 til 2040 vil vi få 250 000 flere eldre over 80 år. Samtidig er antall innbyggere nedadgående. Det eneste som berger folketallet i Nordland, som har gått opp en prosent, er ukrainske flyktninger. De skal i utgangspunktet flytte hjem på et tidspunkt. Og mens befolkningen blir eldre, fødes det færre barn. 2022 var det første året da det var flere eldre over 65 år enn barn og unge i Nordland.

– Forsvaret trenger disse unge hodene og hendene. Politiet trenger dem. Sivilforsvaret trenger dem. Helsevesenet trenger dem. Det er positivt at vi blir eldre, men det fører også med seg noen utfordringer. Det samme gjør det at vi ikke produserer nok barn.

Problematisk for totalforsvaret

Vi hører denne beskrivelsen av den demografiske utviklinga, og må legge til at vi i nord heller ikke har noen arbeidsledighet å snakke om. Er dette en del av forskninga – å se på denne sammenhengen mellom sivilsamfunnet og Forsvaret? spør Holm. 

– Det er heldigvis ikke min jobb å løse utfordringene med befolkningsnedgang i Nord-Norge, men det er klart at det spiller inn. Dette kan både bli et problem for Forsvaret og for totalforsvaret. Nordområdestrategien, som ble lagt fram tidligere i år, sier at det å ha robuste samfunn rundt Forsvaret er helt sentralt. Forsvaret skal også ha et sivilsamfunn å støtte seg på, sier Beate Steinveg, førsteamanuensis ved Nord universitet. 

Problemstillingen er krevende, medgir brigader Steinar Kongshavn, sjef for plandivisjonen ved Forsvarets operative hovedkvarter. 

– Denne nedgangen i befolkningsandelen som kan sysselsettes er en samfunnsutfordring både for staten, kommuner og næringslivet. I Forsvaret ser vi på flere ting, som krav til førstegangstjeneste: Stiller vi for høye krav til de vernepliktige? Og når det gjelder ansatte, søker vi å tenke nytt rundt hvor vi må ha militært ansatte og hvor vi kan bruke sivile, forteller Kongshavn.

– Vi har også mye intern kompetanseproduksjon, og ser på krav og kjører hurtige løp for å klare å øke antall befal og soldater som vi trenger. Så er det jo et kunststykke å klare å beholde disse over tid, tilføyer han.

Utforsker vinn-vinn-løsninger

– Det er også veldig viktig med levedyktige lokalsamfunn som bygger totalberedskap. Noe av det beste som har skjedd det siste året, er at man har fått en mye bedre forståelse av at Forsvaret kun er en del av totalforsvaret, fortsetter Kongshavn. 

Men hvis Forsvaret lykkes i sin rekruttering, med den demografiske situasjonen som vi nå har, betyr det jo at sivil sektor og totalforsvaret kommer til å mislykkes, påpeker Holm. 

– Jo, for så vidt. Men vi gjør en del piloter nå. Eksempelvis har vi en pilot for en 50-50-ordning for legedekning ved akuttmottak. Vi ser at våre leger som skal behandle krigsskadde trenger trening på mer enn gnagsår og plaster. I forlengelsen har vi inngått avtaler med sykehus, og så jobber legene både ved akuttmottak og i Forsvaret. Dette er enn vinn-vinn-løsning hvor vi får kompetansetilførsel rundt krigslignende skader, samtidig som vi tilfører arbeidskraft til de aktuelle sykehusene, svarer brigaderen. 

Det kan også nevnes at Norsk Sykepleierforbund og UiT Norges arktiske universitet tidligere i år har foreslått en «grønn-hvit utdanning»: et program der studenter får både sivil sykepleierutdanning og militær opplæring – med lønn underveis og både sivil og militær plikttjeneste i etterkant.

Et viktig ‘vindu’

Njord Wegge, professor ved Krigsskolen, Forsvarets høgskole, byr også på sine betraktninger rundt denne tematikken:

– Jeg tenker at Norge egentlig ikke har den verste situasjonen. Vi har for det første verneplikt, som er veldig populær. I dag er det flere som ønsker å avtjene verneplikt enn de som vi faktisk tar inn, og det er et godt utgangspunkt. Vi har også høye søkertall ved Krigsskolen. Vi tar inn rundt 1 av 10. Så det er vanskelig å komme inn, og interessen er stor, sier Wegge og fortsetter: 

– Samtidig hadde vi en hel rekke år der kullene på krigsskolen var svært små, og mange offiserer har også sluttet i Forsvaret. Så det er et sjikt på kaptein- og majornivået der det er veldig få, og det er vanskelig per nå. 

– Det som vi også må ta innover oss, er at vi akkurat nå har tid til å bygge opp forsvarsevnen. Krigen er ikke i Norge. Vi har fred, og kan tenke noen år fram i tid. Det gjelder å bruke denne muligheten til å bygge opp et skikkelig robust Forsvar igjen, understreker han.