Lytring: I møte med en voksende atomvåpentrussel

Hva er det som truer oss – og hvor godt forberedte er vi til å håndtere disse truslene? 

Dette var overgripende spørsmål under en nylig Lytring-debatt i Bodø med tittelen «Verden blir aldri den samme». 

– Vi står overfor to eksistensielle trusler. Den første er klimaendringer. Den andre knytter seg til atomvåpen. Det pågår et nytt atomvåpenkappløp der Kina produserer atomvåpen i et omfang vi ikke har sett før, og Russland er stadig en høyst kapabel atommakt som moderniserer sine våpen, sa forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen, tidligere i høst. 

Med dette som springbrett spør High North News’ redaktør Arne O. Holm, som ledet debatten, om følgende: Hvorfor har atomvåpen på ny blitt en framtredende trussel som vi må forholde oss til? 

– Trusselen om bruk av atomvåpen var et ‘avklart’ virkemiddel under den kalde krigen – med tydelige spilleregler for eskaleringskontroll og kommunikasjon rundt denne typen våpen. Så har blant annet Ukraina-krigen og en vridning i viljen til å bruke ulike virkemidler ført til at atomvåpentrusselen aktualiseres, sier brigader Steinar Kongshavn, sjef for plandivisjonen ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). 

Må forstås på ny 

– Jeg tror at grenselinja for å bruke atomvåpen fortsatt er tydelig, men at dagens eskaleringskontroll og spinnoff-effekter av konflikter gjør at atomvåpen er en trussel vi må lære oss å forstå på ny, fortsetter Kongshavn.

Han peker på følgende spørsmål: Hvordan skal vi egentlig forstå dagens retorikk rundt atomvåpen? Og hvordan bør man håndtere en spenningsspiral for å unngå at det blir atomkrig?

– Jeg tror ikke at noen ønsker en atomkrig. Men viljen til å true med dette virkemiddelet er definitivt mer til stede i nåtida enn det har vært på flere tiår, påpeker brigaderen.   

Et våpen ‘i vinden’

Viljen til å modernisere eller anskaffe atomvåpen er også sterk – samtidig som flere avtaler for kjernefysisk rustningskontroll og nedrustning har raknet, poengterer sjefen for plandivisjonen ved FOH. 

– Alle atommaktene har nå fornyet sine atomvåpenprogram i et nytt kappløp for å opprettholde den fordelen de har, og andre stater ønsker å utvikle atomvåpen. Derfor er atomvåpentrusselen veldig reell, sier Kongshavn.  

I forlengelsen er fokuset på atomvåpen langt sterkere i dagens forskning på sikkerhetspolitikk sammenliknet med for ti år siden, ifølge Beate Steinveg, førsteamanuensis i internasjonale relasjoner ved Nord universitet. 

– Jeg er enig i store deler av resonnementet til Kongshavn: Retorikken har endret seg – og på samme tid ser man også at kommunikasjon og samarbeid har nådd et lavmål, noe som igjen øker risikoen for misforståelser, sier Steinveg.

Sivile forberedelser 

Statsforvalteren har et overordnet ansvar for beredskapen på tvers av kommunene: Når forsto du at man må forberede innbyggerne på en atomkrig? spør Arne O. Holm. 

– Jeg tror ikke at vi nødvendigvis skal forberede oss på en atomkrig, men på en verden som er i veldig rask endring, framholder Tom Cato Karlsen, statsforvalter i Nordland.  

Skal vi ikke forberede oss på å møte atomvåpentrusselen? undrer Holm. 

– Jo, vi skal være forberedte, men vi skal ikke bare fokusere på atomkrig. Vi skal sørge for å være forberedte på alle typer hendelser – både de som er knyttet til klima og mer ekstremvær, samt tilsiktede hendelser som sabotasje, sikkerhetspolitisk krise og i verste fall krig, svarer Karlsen. 

Han mener også at det er tydelig kommunisert til landets innbyggere at de skal forberede seg på at framtida kan by på både utilsiktede og tilsiktede hendelser av krevende art.   

– Råd for egenberedskap sier nå at vi skal være beredte til å klare oss selv i sju dager mot tidligere tre dager, og denne endringa er godt formidlet. Hvis mange av oss som er friske og raske klarer oss selv den første uka ved for eksempel strømbrudd, ras eller krig, kan myndighetene prioritere de som ikke klarer å ivareta seg selv de første dagene, påpeker statsforvalteren. 

Forsvarets foranstaltninger

I forlengelsen stiller Holm spørsmål om hvordan Forsvaret forbereder seg i møte med en økt atomtrussel. 

– Det er andre ting som holder meg våken om nettene enn atomkrig. Men vi forbereder oss gjennom å adressere ulike spørsmål for å kunne forstå hva atomvåpentrusselen betyr for de planene og strategiene vi har, sier Kongshavn og utdyper: 

– Er detonasjonen tilsiktet eller utilsiktet? Hva betyr det for våre sårbarheter? Hva er viktig å beskytte? Hvilke alternativer har vi hvis satellitter blir slått ut av stråling? Og hvordan kan vi koordinere med andre aktører? Dette er en trussel vi må håndtere regionalt, men kanskje også i andre verdensdeler der vi er engasjerte. 

– Egenberedskapsuka oppsummerer det veldig bra: Hvilken beredskap har vi for denne typen hendelser med hensyn til planer, konsepter og tiltak? At vi allerede har kartlagt og identifisert hva som skal være våre første handlinger ved atomscenarioer, gjør at vi kan ha stor tillit til at de vil utføres. Slik er det også med egenberedskapen: Hvis du har mat og vann for sju dager, trenger du i alle fall ikke å tenke på det når strømmen går. 

Det kan også legges til at Forsvaret nylig har deltatt i Natos atomvåpenøvelse Steadfast Noon, som gjennomføres for at alliansens kjernefysiske avskrekkingsevne skal være troverdig.