Lavere nivåer av miljøgifter i fisk fra Barentshavet enn Norskehavet
Seien i Barentshavet har lavere verdier av miljøgifter enn sine artsfrender i Norskehavet. (Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet)
Fisk fra Barentshavet, med unntak av makrell, har mindre kvikksølv og persistente organiske miljøgifter enn fisk fra Norskehavet, viser en ny undersøkelse fra Havforskningsinstituttet.
Forskere ved Havforskningsinstituttet har analysert innholdet av miljøgifter og næringsstoffer i fem fiskeslag i Barentshavet og Norskehavet.
Konkret er det snakk om de kommersielt viktige artene torsk, sei, makrell, kveite og sild.
– Med unntak for makrell, hadde fisk fra Barentshavet mindre kvikksølv og persistente organiske forurensninger enn fisk fra Norskehavet. Det stemmer godt med tidligere forskning ved Havforskningsinstituttet, som viser at Barentshavet er mindre forurenset enn Norskehavet, sier Quang Tri Ho, forsker ved instituttet.
Næringsinnholdet i fisken var ganske likt i de to havområdene, men den nordligste fisken scorer altså best totalt sett.
– Resultatene viser hvilket potensial Barentshavet har som kilde til næringsrik sjømat, påpeker Ho.
Når det gjelder makrellen, fant ikke forskerne noen betydelig forskjell i nivåer av miljøgifter mellom Norskehavet og Barentshavet. (Foto: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet)
Mer næring og miljøgifter i fet fisk
Undersøkelsen er basert på 1620 prøver av fisk samlet inn i Barentshavet og Norskehavet i perioden 2019-2023.
Forskerne har tatt for seg 13 næringsstoffer og seks grupper av miljøgifter som ofte forekommer i fisk.
Blant næringsstoffene er selen, D-vitamin og marine omega-3-fettstyrer som DHA og EPA.
Miljøgiftene inkluderer kvikksølv, dioksiner og dioksinlignende polyklorerte bifenyler (PCB) – en gruppe klorholdige stoffer med lang nedbrytningstid i naturen.
– Analysene våre viser at fet fisk har høyere næringsverdi enn mager fisk, men også høyere nivåer av miljøgifter, sier Ho.
Studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environment International.
Fet fisk som kveite (på bildet), sild og makrell inneholder både mer næring og høyere nivåer av miljøgifter. (Foto: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet)
Risiko og nytte
I analysen av det store datamaterialet har havforskerne brukt veiledet maskinlæring.
– Dette er en type modell der en algoritme trenes på kjente data for å beskrive hvordan både næringsstoffer og miljøgifter i fisken varierer og henger sammen og danner mønstre. Disse mønstrene brukes deretter i modellen til å forutsi nye verdier til en nytte-risiko-vurdering av fiskeinntak, forteller Ho.
Modellen kan etter sigende presist anså sannsynligheten for at man er under anbefalt maksinntak av et uønsket stoff hvis man spiser en bestemt mengde av en viss fisk.
Studien byr på et konkret eksempel: Det er kun fem prosent sjanse for at et ukentlig konsum av 190 gram makrell eller 130 gram sild fra Norskehavet gjør at man overstiger anbefalt grense for enkelte miljøgifter.
Samtidig byr disse fiskeslagene på viktige næringsstoffer som marine fettsyrer, selen og D-vitamin, påpeker Ho.
– Derfor kan det godt hende at den gunstige effekten av disse næringsstoffene oppveier den begrensede risikoen for å få i seg miljøgifter over det anbefalte, sier han.
