Inuittisk og samisk fortellerkunst på snølerretet i Ottawa

Gjennom en årrekke har den urfolksdrevne film- og mediekunstfestivalen Asinabka skapt rom i den canadiske hovedstaden der urfolk – nasjonale som internasjonale – kan fortelle sine egne historier.

Et av disse rommene er skapt i Lansdowne park og har en vinterlig ramme med et filmlerret av snø – der publikum i år vil få oppleve inuittisk og samisk fortellertradisjon med nye vrier.

Howard Adler, meddirektør for Asinabka film- og mediekunstfestival. (Foto: Privat)

Her skal det 3. og 4. februar vises fem kortfilmer laget av nordlige urfolksfilmskapere, etterfulgt av musikkscenisk forestilling med DJ.

– Vi ønsker at publikum skal oppleve styrken, skjønnheten og den nyskapende kraften til urfolkskulturer i nord. Dette er kulturer som ikke bare overlever, men også trives i et relativt ekstremt klima. Vi vil også at folk skal hygge seg og få en følelse av fellesskap mens de nyter de unike filmene, sier Howard Adler, meddirektør for festivalen, til High North News.

Snøkinoen er et av festivalens viktigste årlige arrangementer for formidling av moderne urfolkskunst, påpeker Adler og tegner opp bakteppet for det hele: 

– I Canada utgjør urfolk en liten del av befolkningen. Vi synes at det er svært viktig for at stemmene våre som urfolk blir hørt og delt gjennom film og kunst – spesielt i Ottawa, landets politiske maktsentrum. For oss er det også meningsfylt å inkludere andre urfolksstemmer fra det sirkumpolare Arktis. 

Til skrekkblandet fornøyelse 

I festivalens kjerne ligger som antydet nordlige urfolks rike tradisjoner for unikkaatuarniq – ‘historiefortelling’ på inuktitut, det inuittiske språket i nordvestlige Canada.

Historiefortelling er en eldgammel form for trolldom, framholder Asinabka og fortsetter: Ved hjelp av den, kan vi koble fortid med nåtid, videreformidle lærdommer og verdier – og belyse oss selv og verden gjennom språk og mytologi.

– Programmet på snølerret inkluderer historier fortalt gjennom både animert fiksjon og et dokumentarisk perspektiv – med elementer av undring, magi, science fiction og skrekk. Filmene vil være passende for alle målgrupper, men foreldreveiledning anbefales, sier Adler.

Her er små snutter om og fra de fem filmene:   

Iqsinaqtutalik Piqtuq: The Haunted Blizzard: «En tenåringsjente går hjem i en tiltakende snøstorm, glad for en uventet dag med snøfall. Hun ignorerer den eldre [the elder] sin advarsel om snøstormens redsler, og befinner seg så alene hjemme der et usynlig nærvær forfølger og piner henne.» Regi: Aviaq Johnston, inuittisk filmskaper fra Nunavut, Canada. (Pressebilde)

Angakusajaujuq: The Shaman’s Apprentice: «En ung kvinnelig sjaman møter sin første prøve – en tur til undergrunnen for å besøke Kannaaluk, Den underjordiske [The One Below], som har svarene på hvorfor et medlem i fellesskapet har blitt syk. Når hun står overfor mørke ånder og fysiske utfordringer, må hun stole på veiledningen fra sin bestemor og mentor, Ningiuq Angakkuq, og lære å kontrollere sin frykt.» Regi: Zacharias Kunuk, inuittisk filmskaper fra Nunavut, Canada.

Nalujuk Night: «Hver 6. januar samles familier i inuittsamfunnet Nain, Canada, for å feire Nalaujuk-natten – der skumle skikkelser i fillete pelsklær kommer for å belønne de gode og straffe de dårlige.» Regi: Jennie Williams, inuittisk filmskaper fra Labrador, Canada. (Pressebilde)

Imajuik: «Imajuik er den eneste personen som er igjen i Nuuk, Grønland. Året er 2060, og den en gang så travle hovedstaden er lagt øde etter en eksplosjon i en nærliggende urangruve. Plutselig oppdager Imajuik med sin sporingsenhet en livsform, men er det en bra ting?». Regi: Marc Fussing Rosbach, inuittisk filmskaper fra Nuuk, Grønland.

Háldi: «Filmen utvikler seg rundt en samisk undergrunnsverden hvor du kan hente inspirasjon og kraft. I denne verden er Háldi alle levende veseners vergehjelper. Filmen fokuserer på enhet og kraft i kvinnelige relasjoner i samisk tradisjon og mytologi.» Regi: Ann Holmgren Aurebekk, nordsamisk filmskaper, Sverige og Norge.  

For frossenpinner og andre interesserte vises det samme helg også to filmer innendørs på urfolkskafeen Beandigen, like rundt hjørnet for snøkinoen. Den ene er kortfilmen Boso mu ruovttoluotta – Breathe me back to life laget av den samiske filmskaperen Sunna Nousuniemi fra Finland, og den andre er langfilmen Ever Deadly regissert av Tanya Tagaq, kjent inuittisk strupesanger fra Nunavut, Canada.

– Dette er to viktige dokumentariske portretter av urfolkskvinner, forteller Adler.

Urfolksfilm i rivende utvikling

De senere årene har filmproduksjoner fra arktiske urfolk økt betydelig i antall og synlighet, noe som gleder meddirektøren for Asinabka-festivalen.

– Sammenliknet med ti år siden har feltet for nordlige urfolksfilmer utviklet seg mye. Jeg tror at dette knytter seg til at flere og flere hovedstrømsfestivaler inkluderer nordlige urfolksfilmer, så vel som urfolksfilm generelt. Dette er et svært viktig og tiltrengt skritt, sier han.

Eksempler er Toronto internasjonale filmfestival og Sundance filmfestival i USA, som er noen av verdens største filmfestivaler.

Denne uka vises også mange filmer med nordlige urfolksperspektiver på Tromsø internasjonale filmfestival – både fra Sápmi, Grønland, Canada og Russland.

Mye mer i vente fra Sápmi

Samisk film er òg i vinden på andre visningsarenaer. På sensommeren gikk Netflix og Internasjonalt samisk filminstitutt sammen om å fremme samiske stemmer, og filmatisering av prisvinnende samisk roman for strømmegiganten er allerede annonsert.

Nevnte institutt er også en av aktørene bak det innovative samiske filmprosjektet ÁRRAN 360°. Prosjektets seks kortfilmer ble i sommer presentert på et 360-graders lerret i verdens største lávvu på Veneziabiennalen, en prominent internasjonal kunstutstilling i Italia.

Nå vises disse filmene på tilsvarende vis på filmfesten i Tromsø. ÁRRAN 360° reiser så videre for å være en del av Bodø 2024 – europeisk kulturhovedstad, med premiere for nye, utvalgte produksjoner fra filmskapere og kunstnere i Sápmi neste vinter.

Nylig ble også samiske og andre urfolksfilmskapere invitert til å sende inn bidrag til kortfilmprogrammet til Riddu Riđđu, internasjonal urfolksfestival i Kåfjord, Nord-Norge.

Som Absinaka-festivalen ser Riddu Riđđu etter filmer der urfolk selv forteller sine egne historier – gjerne både bak og foran kamera.

– Sápmi bugner av talent og skaperlyst, og vi håper på en innboks full av søknader som reflekterer dette, sier Riddus festivalsjef Sajje Solbakk i invitten.