Hva Trumps One Big Beautiful Bill Act kan bety for Arktis

Read in English.

USAs president Donald Trumps One Big Beautiful Bill Act (OBBBA) ble vedtatt og signert 4. juli 2025. Budsjettforslaget inneholder skatte- og utgiftspolitikk for Trumps andre presidentperiode, inkludert en betydelig pengesum til Arktis.

Alaska-senator Dan Sullivan (R) sier at lovforslaget kan utløse Alaskas ekstraordinære potensial.

I en uttalelse sier han at "Dette omfattende lovforslaget er et resultat av månedsvis med utrettelig og fokusert arbeid på vegne av Alaskas innnbyggere, og det fører til betydelige seire for staten vår. Jeg tror det er trygt å si at ingen annen stat kommer bedre ut av det."

Investeringer i kystvakta

Den amerikanske kystvakta varslet i juli at de endrer navn på sine operative distrikter fra numeriske til geografiske betegnelser. Kystvaktdistrikt 17 heter nå US Coast Guard Arctic Disctrict.

Dette distriktet vil nå motta betydelige investeringer gjennom OBBBA.

Lovgivningen sikrer en investering i den amerikanske kystvakten på 25 milliarder dollar. Av disse 25 skal nesten ni milliarder brukes på å styrke kystvakten arktiske rekkevidde, noe som gjør det til den største arktiske maritime investeringen i amerikansk historie.

Den mest betydelige investeringen ligger kanskje i den aldrende amerikanske isbryterflåten. Investeringen tar sikte på å tette gapet med Russlands flåte, den største i verden med 57 fartøy, i tillegg til å motarbeide økende kinesisk tilstedeværelse i regionen.

Nye isbrytere

Loven sikrer 4,3 milliarder dollar for opp til tre nye Polar Security Cutters (tunge isbrytere), 3,5 milliarder til tre Arctic Security Cutters (mellomstore isbrytere), og 186 millioner til ti lette og mellomstore isbryterfartøy.

I fjor fikk den amerikanske kystvakten sin første polare isbryter på 25 år. Fartøyet Aiviq, som opprinnelig ble bygd for oljearbeid i Arktis, fikk det nye navnet USCGC Storis og vil ha sin hjemmehavn i Juneau i Alaska så snart infrastrukturen er klar.

Fartøyet la ut på sin jomfrutur i forrige måned og sluttet seg til rekkene av den nesten 50 år gamle Polar Star og 25 år gamle Healy. Fartøyet er en foreløpig løsning på USAs lave operative kapasitet frem til ferdigstillingen av nye isbrytere gjennom Polar Security Cutter-programmet.

Den amerikanske kystvakten trenger fremdeles åtte til ni polare isbrytere for å møte sine operative behov. Den neste Polar Security Cutter-isbryteren, CGC Polar Sentinel, er anslått å bli levert innen 2030.

Senator Sullivan sier at OBBBA-midlene til nye isbrytere, samt fly og modernisering av havner og kystanlegg, spesielt i Alaska, styrker USAs maritime tilstedeværelse i Arktis og langs landets lange kystlinje.

Trilateralt isbrytersamarbeid

USA, Canada og Finland signerte i fjor en samarbeidsavtale om design og produksjon av polare isbrytere.

Samarbeidet kalles Icebreaker Collaboration Effort, eller ICE-pakten. Forrige uke utnyttet et nytt strategisk partnerskap mellom statene den trilaterale ICE-pakten for å modernisere den amerikanske isbryterflåten.

Bollinger Shipyards (Bollinger), Rauma Shipyars (Rauma), Seaspan Shipyards (Seaspan), og Aker Arctic (Aker) meldte tirsdag at de hadde inngått et strategisk partnerskap for å levere Arctic Security Cutters til den amerikanske kystvakten.

Det vil imidlertid være en utfordring å videreføre denne slagkraften gjennom administrasjoner, mener Dr. Troy Bouffard, forsker og universitetslektor i arktisk sikkerhet ved University of Alaska Fairbanks og direktør ved Center for Arctic Security and Resilience (CASR).

– Det hadde vært fantastisk for kystvakten å motta midlene som er bestemt i loven. Bevilgninger som trengs for å oppfylle dette over tid vil være den største utfordringen, ettersom fremtidige administrasjoner og medlemmer av Kongressen vil endre seg, sier forskeren til High North News, og legger til:

– Forhåpentlig vil ICE-pakten være til hjelp når det gjelder å overvinne noen av produksjonsproblemene med tanke på at USA fortsatt står i en nasjonal skipsbyggingskrise. Over flere tiår har vi sett at skipsbyggingsektoren i USA konsekvent ikke klarer å holde seg i nærheten av opprinnelige budsjetter og tidslinjer, noe som bare forverres med skiftende regjeringer.

– Men som et nødvendig forbehold: Det er mer sannsynnlig enn ikke at Arktis vil oppleve en betydelig hendelse som kan styrke forpliktelsene og sette fart på disse tiltakene.

Oppbygging av militæret i Alaska

Loven sikrer også betydelige summer for militæret i Alaska.

OBBBA deler ut 1,975 milliarder dollar for å forbedre radaranlegg, som Long Range Discrimination Radar ved Clear Space Force Station og COBRA DANE-radaren på Shemya-øya i Alaska, i tillegg til andre anlegg.

Loven gir også ni milliarder dollar til bolig, barnepass og helsetjenester på Alaskas militærbaser, 115 millioner dollar til støtte for utforskning og utvikling av eksisterende arktisk infrastruktur, som Adak Naval Air Station på Aleutene i Alaska, og ni milliarder dollar til luftforsvaret ved Eielson Air Force Base og Joint Base Elmendorf-Richardson.

Alaska kan også dra fordel av de 12 milliarder dollarene som tildeles Pacific Deterrence Initiative, som inkluderer utvidede militærøvelser som involverer Alaska Command, og på skipsbyggingsavsetningen på 29 milliarder dollar, som sannsynligvis vil styrke den amerikanske marinens maritime tilstedeværelse i Alaskas farvann.

Oljeutvinning

Loven fremmer også olje- og gassleting i Alaska. High North News har tidligere skrevet om president Trumps planer for oljeboring i Alaska, spesielt i viltreservatet Arctic National Wildlife Refuge (ANWR).

Loven gir mandat til salg av lisenser over titalls mål i ANWR, National Petroleum Reserve-Alaska og  Cook Inlet. Loven øker også mengden royalties som går direkte tilbake til Alaska.

– For Arktis vil loven ha størst potensiale for påvirkning gjennom bestemmelser som er ment å åpne og tillate oljeproduksjon i beskyttede områder i Nord-Alaska, sier Dr. Troy Bouffard, og legger til:

– Slike direktiver pleier imidlertid å ha liten effekt når markedskreftene så til de grader dominerer når og hvor oljeproduksjon skal finne sted. Det nåværende globale tilbudet og etterspørselen etter olje ser ikke på det amerikanske Arktis som en løsning enda og nullpunktpisene gjør at Alaska fremdeles er et uøkonomisk valg, uavhengig av energisikkerhetsmål og politiske tiltak.