– Forurensning kjenner ingen landegrenser

Ida Gudding Johnsen og Ola Elvestuen, Venstre
Politisk nestleder i Nordland Venstre, Ida Gudding Johnsen og stortingsrepresentant for Venstre, Ola Elvestuen. (Foto: Liv Aarberg/Mona Lindseth)
– Skepsisen til EU og EØS er dessuten et problem for miljø- og klimasaken, fordi den må løses gjennom omfattende samarbeid, mener Venstres Ida Gudding Johnsen og Ola Elvestuen.

EU er i dag, sammen med Norge, den ledende kraften i klimaarbeidet. Sammen skal vi kutte minst 55 prosent klimagassutslipp innen 2030, og være utslippsfrie i 2050. I Norge har vi kuttet klimagassutslipp fire år på rad, og vi har de laveste utslippene på 27 år.

Det har vi fått til som følge av en målrettet politikk, blant annet med fokus på elbiler, grønn skipsfart, økt bruk av biodrivstoff og en storstilt satsning på kollektivtrafikk. Vi må nå klimamålene om vi skal sikre frihet og muligheter for fremtidige generasjoner.

Norge skal kutte 55 prosent sammen med EU

I fjor signerte Norge klimaavtalen med EU. Avtalen betyr at Norge deltar i EUs klimaregelverk for 2030 på like vilkår som EU-landene. Hvert år må vi rapportere utslippsregnskap til EØS-avtalens kontrollorgan ESA, som skal vurdere hvordan vi ligger an.

I tillegg skal vi annethvert år rapportere framskrivninger og beskrive hva vi gjør for å nå forpliktelsene i avtalen.Norge skal bestemme hvilke grep vi skal ta for å nå utslippsmålet selv. En viktig brikke i dette arbeidet er «Klimakur» som skal legges fram av regjeringen i vinter.

Europa har vist at de har tatt på ledertrøya for å kutte klimagassutslipp og ta vare på naturen.

Fra nei til ja til EU!

Da Norge stemte mot EU-medlemskap i 1994 stod miljøbevegelsen så godt som samlet på nei-siden. Venstre stod der sammen med dem. I etterpåklokskapens lys var det kanskje merkelig. Men om man er opptatt av klima og miljø er det enda merkeligere å være sterke motstandere av EU og EØS i dag.

For sammen har Europa har vist at de har tatt på ledertrøya for å kutte klimagassutslipp og ta vare på naturen.

Vi tror ikke dette løses best gjennom bilaterale avtaler, slik enkelte parti tar til ordet for. Vi tror det vil svekke samarbeidet og klimaarbeidet. Derfor har Venstre lenge beveget seg mot et ja-standpunkt til EU. Derfor har vi enda lengre omfavnet EØS-avtalen og det nære samarbeidet vi har med Europa.

Europa går foran

Mens USA har sviktet har EU gått foran i klimapolitikken. Europakommisjonens «green deal» er EUs storstilte plan for å gjøre EUs økonomi grønn og bærekraftig. EU har anerkjent at klimakrisen og naturkrisen er en eksistensiell krise for Europa og resten av verden.

Derfor satses det på en ny vekststrategi i EU som skal endre unionen så den blir moderne, ressurseffektiv og konkurransedyktig.

Europa skal satse på økonomisk vekst frikoblet økt ressursbruk. Det betyr at det skal satses storstilt på sirkulærøkonomi. EU la frem handlingsplanen sin for sirkulærøkonomi i mars.

Handlingsplanen har et spesielt fokus på bærekraftige produkter og tanken er at den sirkulære økonomien skal gi produkter av høy kvalitet, som er funksjonelle, trygge og som varer lenger. Produkter som lar seg reparere og som til slutt kan resirkuleres og brukes på nytt.

Ulikhet er et problem. Både for folk og for demokratiet. Derfor jobber EU for en omstilling der alle er med på laget. Derfor har de laget en økonomisk pakke på 100 milliarder Euro som skal gå til å mobilisere for det grønne skiftet i regioner der det kan oppleves vanskeligere.

Venstre har gjort mye for å få ned klimagassutslippene i Norge, og vi mener det er avgjørende å være med på det europeiske vinnerlaget hvis verden skal oppnå målene i Paris-avtalen. Vi skal ta vare på naturen, og skape grønne jobber. Skal vi nå målene vi har satt oss så trenger vi mer grønn vekst, tuftet på internasjonalt samarbeid.

Da sikrer vi folk frihet og muligheter for framtida.

Nøkkelord