Kronikk: Felles nordisk atomsikkerhet til havs

Lepse
Det russiske skipet Lepse ble bygd som et tørrlastskip i 1934 og omgjort til en flytende vedlikeholdsbase i 1961. Frem til 1981 var basen brukt til gjenopplading av reaktorene fra atomdrevne isbrytere. Etter 1981 ble Lepse brukt som flytende base for lagring av brukt atomdrivstoff og radioaktivt avfall til den ble avviklet i 1988. I 2021 leverte det russiske serviceskipet Serebryanka de siste bunkene med brukt drivstoff fra Lepse til et Atomflot-lager i Murmansk. Dette var siste skritt i å sikre radioaktivt avfall. (Foto: Bellona)

Å fremme felles kunnskap for samvirke i operative settinger mellom redningsledere og strålevernmyndighetene kan være en nøkkel for bedre samarbeid mellom de nordiske land, mener forskerne bak atomsikkerhetsøvelsen RNSARCARDS.

Dette er en kronikk. Alle meninger og oppfatninger står på kronikkforfatternes regning.

Øvelsene RNSARCARDS

29. og 30. september 2022 ble det på Nord universitet gjennomført to øvelser relatert til søk og redning i en hendelse med fare for radiologisk utslipp. Konklusjon etter øvelsene var hvilke prosedyrer og rutiner som må utvikles. Disse er såkalte tiltakskort som skal hjelpe redningsledere og stråleverneksperter å gjennomføre nødvendige tiltak i riktig rekkefølge.

I tillegg ser man at organisering, planverk, roller og ansvar av en slik hendelse er ulik mellom de nordiske landene.

På øvelsen deltok redningsledere både fra Norge og Island, samt stråleverneksperter fra Norge, Island og Danmark. Det ble i forbindelse med Prosjektet RNSARCARDS spilt ut et scenario i tre ulike posisjoner utenfor kysten av Danmark, Norge og Island. Øvelsen startet med at et atomdrevet fartøy fikk problemer med avkjølingssystemet i en reaktor.

Scenarioet utviklet seg og det var fare for utslipp av radioaktive stoffer. Hendelser med fare for radiologisk utslipp er preget av potensielle høye konsekvenser og lav sannsynlighet, noe som betyr at redningsressurser kanskje ikke har mye erfaring med å håndtere dem.

RNSARCARDS exercise participants.
RNSARCARDS exercise participants (left): Agnieszka Hac-Heimburg (Danish Emergency Management Agency), Inger Margrethe Eikelmann (Norwegian Radiation and Nuclear Safety Authority), Marielle Bakklund (Joint Rescue Coordination Center Northern Norway), Mikel Dominguez Cainzos (Joint Rescue Coordination Center Northern Norway), Oscar Mork (Norwegian Radiation and Nuclear Safety Authority), Emmi Ikonen (Joint Rescue Coordination Center Northern Norway), Natalia Andreassen (Nord University), Rune Elvegård (Nord University). On screen from the left: Snorre Greil (Icelandic Coast Guard), Gísli Jónsson (Icelandic Radiation Safety Authority), Kjartan Guðnason (Icelandic Radiation Safety Authority). (Photo: Nordlab)
RNSARCARDS-øvelsen (f.v):  Agnieszka Hac-Heimburg ved den danske Beredskapsstyrelen,  Inger Margrethe Eikelmann ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Marielle Bakklund og Mikel Dominguez Cainzos ved Hovedredningssentralen i Nord-Norge, Oscar Mork ved ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Emmi Ikonen ved Hovedredningssentralen Nord-Norge, Natalia Andreassen og Rune Elvegård ved Nord universitet. På skjermen (f.v): Snorre Greil ved den islandske kystvakta og Gísli Jónsson og Kjartan Guðnason ved Icelandic Radiation Safety Authority. (Photo: Nordlab)

Øvelsene ble designet for å best mulig fremme kunnskap og forståelse av de ulike roller og ansvar til redningsledere og strålevern eksperter i de nordiske landene. Under øvelsene testet de tiltakskort og kommunikasjon mellom redningsledere og strålevern eksperter, spesielt i de første minutter og timene etter ulykken skjer.

Øvelsene ga muligheter for å diskutere felles begrepsforståelse og informasjonsbehov i operativ kontekst. Det er viktig at involverte myndigheter prater samme språk, og tiltakskortene vil være verdifulle verktøy for å skape felles situasjonsbilde og fatte beslutninger under stress og tidspress.

Nordisk samarbeid

Prosjektet RNSARCARDS som er ledet av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, handler akkurat om harmonisering av retningslinjer og anbefalte prosedyrer for redningsledere og stråleverneksperter i de nordiske landene.

RNSARCARDS exercise scenario location in the Nordic countries
RNSARCARDS exercise scenario location in the Nordic countries. (Ill: Nordlab)
RNSARCARDS exercise scenario location in the Nordic countries. (Ill: Nordlab)

Strålevernmyndigheter og redningssentraler fra Norge ved Hovedredningssentralen Nord-Norge og Direktorat for strålevern og atomsikkerhet, Island ved Islandsk kystvakt og Islands strålevern, Danmark ved Beredskabsstyrelsen og Joint Rescue and Coordination Center Danmark og Finland ved Finnish Border Guard, utvikler tiltakskort for effektiv koordinering, og kommunikasjon i maritime hendelser med radiologisk/nukleært scenario.

Nord universitet bidrar som akademisk partner i prosjektet og sørger for kunnskapsutveksling og utvikling av øvelser.

For disse typer scenarioer er det avgjørende å fremme samvirke på tvers av sektorer. En håndbok for søk og redning i maritime radiologiske/nukleære hendelser som også utvikles parallelt skal bidra med kunnskap for redningsledere og strålevern eksperter til å bruke. Videre vil prosjektet teste de utviklet tiltakskortene under øvelsen Arctic REIHN i mai 2023 utenfor Bodø.

Arctic Radiation Exercise In High North (Arctic REIHN) er et EU-finansiert prosjekt der målet er teste og verifisere beredskap og internasjonal respons i tilfelle radiologisk ulykke med atomdrevet fartøy. Scenariet blir en sjøulykke med konsekvenser både på sjø og land, og med grenseoverskridende forurensning.

Dagens bilde

Den maritime trafikken har økt jevnlig de siste årene i forhold til alle skipskategorier. Dette gjelder også trafikk av atomdrevne fartøy og fartøy som transporterer radioaktivt last.

Samvirke til sjøs er komplisert i utgangspunktet

Hver uke seiler det trafikk med farlig last langs kysten av Norge og våre nordiske naboland som blir overvåket kontinuerlig av Vessel Traffic Station (VTS) eller andre instanser slik at man på et tidlig tidspunkt kunne se endringer om skipets status og kunne gjøre preventive tiltak på et tidligere tidspunkt.

Under søk og redning i en hendelse med fare for radiologisk utslipp er det viktig at man har en forståelse av hva som kan skje med et reaktordrevet fartøy, det radioaktive materialet som er ombord, samt operasjonelle prosedyrer slik at en kan vurdere og håndtere risikoen som redningsenheter vil møte.

Kunnskap om det radioaktivitet, type verneutstyr, overvåkning av radioaktivitet og håndteringsprosedyrer er svært viktig i forhold til en eventuell hendelse med fare for radiologisk utslipp.

Forskning og veien videre

Samvirke til sjøs er komplisert i utgangspunktet siden både sjø, luft og land skal koordinere og samhandle. En hendelse som inkluderer risiko for radiologisk utslipp vil umiddelbart kreve ressurser og kompetanse fra våre nordiske naboland.

Dette krever mye trening og øvelser der man får vedlikeholde og øke erfaring og kompetanse, men ikke minst etablere et kontinuerlig samarbeid mellom våre nordiske naboland.

Det må være et overordnet mål at det er et godt samarbeid mellom involverte myndigheter når det gjelder planlegging og koordinering under en pågående søk og redning i en hendelse med fare for radiologisk utslipp.

Marielle Bakklund ved Hoveredningssentralen og Oscar Mork og Inger Margrethe Eikelmann ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. (Foto: Nordlab)
Marielle Bakklund ved Hoveredningssentralen og Oscar Mork og Inger Margrethe Eikelmann ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. (Foto: Nordlab)
Marielle Bakklund ved Hoveredningssentralen Nord-Norge og Oscar Mork og Inger Margrethe Eikelmann ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. (Foto: Nordlab)

Nord universitet har gjennom Norges forskningsråd fått innvilget et nytt prosjekt på åtte millioner kroner i samarbeid med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Hovedredningssentralen Nord-Norge og finske Laurea University of Applied Sciences.

Prosjektet «Collaboration Complexity in Nuclear Emergency Preparedness in the Maritime Arctic» (ATOMEX), basert på dagens bilde med økt maritim trafikk i Arktis skal være med på å utvikle kunnskap om samvirke i komplekse operasjoner og bygge den forskningskompetansen som trengs for å møte viktige samfunnsutfordringer.

I ATOMEX skal vi forske på ulike øvingsmetoder, på utvikling av samvirkekompetanse, delt risikoforståelse, og evalueringsmetoder.

Les også:

Nøkkelord