Arne O. Holm mener En fredspris på krykker
Nobels diplom til årets fredsprisvinner, Maria Corina Machado. (Artist: Sverre Bjertnæs/Det Norske Nobelinstituttet)
Kommentar: Fredsprisvinner Maria Corina Machado ble møtt med protesttog i stedet for fredsmarsj da hun omsider kom seg til Norge for å motta Nobels Fredspris. En av grunnene er hennes nære bånd til Donald Trump. En slik begrunnelse åpner for endeløse protestmarsjer over hele Europa.
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er langt fra nordområdene til Venezuela. Derfor skal jeg heller ikke mene noe om årets fredspris, annet enn å konstatere at det går til en kvinne som på tross av valgseier forfølges av diktatorisk regime som tviholder på sin makt i hjemlandet.
Gjenkjennelig
Det jeg derimot kan mene noe om er hvorvidt hennes bånd til Donald Trump skal være diskvalifiserende.
På overflaten ser det ikke bra ut. Donald Trump forbereder seg til noe som kan se ut som en krig mot diktaturet i Venezuela, og fredsprisvinneren har dedikert din fredspris til Donald Trump. Absurd, på mange vis.
Absurd, men også gjenkjennelig.
For knapt noen er mer krypende for den amerikanske presidenten enn hans kollegaer i Europa.
Knapt noen er mer krypende for Trump.
Forleden presenterte den amerikanske administrasjonen sin strategiske analyse av Europa. Om Donald Trump har lest den, vet jeg ikke. Han er notorisk kjent for ikke å sette seg inn verken innhold eller konsekvenser av administrasjonens politikk.
Forakt for demokrati
Men om noe illustrerer den amerikanske strategien en forakt for demokratiske prosesser i Europa. Ikke uventet takker og bukker Russland for analysen, og har langt på vei sluttet seg til den amerikanske beskrivelsen av en del av verden på vei mot undergangen.
Den europeiske underdanigheten i møtet med Donald Trump står altså ikke noe tilbake for det årets fredsprisvinner kritiseres for.
Den nærmest servile tilliten til at USA under Trumps ledelse skal komme nordområdene til unnsetning ved en militær konflikt med Russland, er et større politisk enn militært problem.
Vi bør kanskje kaste vår egen krykke før vi kritiserer andre.
Det politiske Europa legitimerer Trumps utenrikspolitikk ved å unnlate å stå opp mot ham. De utnytter på ingen måte at avhengigheten går begge veier.
Slik Nato per i dag er avhengig av USA, er USA avhengig av Nato og Europa i sin, om ikke ideologiske men i det minste økonomiske maktkamp, med Kina og Russland.
Fredsprisvinner Maria Corina Machado kritiseres med rette for å bruke USA og Donald Trump som en krykke i sin kamp mot regimet i Venezuela.
Men kanskje bør vi dempe kritikken noe før vi har kastet vår egen krykke.
