Arne O. Holm mener Droneangrepene avslører en pinlig forsvarspolitisk blindsone
Droner kan kjøpes over disk. Likevel framstår det danske forsvar som ganske hjelpeløs når de brukes i hybrid krigføring. (Arkivfoto av den langtrekkende dronen MQ-FC Triton: Mitchell Austin/USAs marinekorps)
Kommentar: Torsdag kveld innkalte dansk politi, forsvar og etterretning til pressekonferanse. Temaet var de siste dagers droneangrep på danske flyplasser og forsvarsinstallasjoner. Verken uniformene eller de mørke dressene kunne skjule det faktum at Danmark er fullstendig i villrede om hva som traff dem tidligere i uka.
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
De siste dagene har droner kretset rundt danske flyplasser som en myggsverm på Finnmarksvidda. Først på nordmenns taxfree-paradis, Kastrup Lufthavn utenfor København.
Deretter kom droneangrepene på langt mer strategiske, men mindre flyplasser.
Militære mål
Aalborg, hvor det danske Jegerkompaniet og noe danskene kaller Specialoperationskommandoen, holder til. Mer anekdotisk, kanskje, men her får også det danske forsvaret på Grønland, Sledepatruljen Sirius, sin utdannelse. En patrulje, for å holde meg til det historiske, opprettet for å hindre en norsk invasjon på Grønland.
Deretter et nytt angrep, denne gangen på Skydsturp, en parkeringsplass for de danske F35-flyene.
Angrep, med andre ord, mot helt sentrale danske forsvarsenheter.
Og derfor, trodde jeg, var evnen til å forsvare seg eller slå tilbake på sitt ypperste.
Angrep på sentrale forsvarsenheter.
Slik er det ikke på noen måte. Den danske pressekonferansen jeg refererte til tidligere avslørte et sikkerhetspolitisk tomrom som må føles mer skremmende enn en alkoholikers møte med et tømt barskap ved inngangen til ei planlagt fyllekule.
Men der en dansk dranker kan handle sin medisin på ethvert gatehjørne, vet danske myndigheter knapt hvem som selger nødvendig utstyr for å avsløre droneagriperne, enn si hvordan de skal slås tilbake.
Dronekrig
Det skjer etter at Russlands angrep på Ukraina for lengst har avslørt at dronene er krigens vinnere. Det er slik Russland med presisjon treffer sivile mål i Ukraina. Og det er slik Ukraina setter russiske oljeraffinerier og den russiske marine ut av spill. Ukraina har ingen marine, men klarer likevel, ved hjelp av droner, å utøve krigsmotstand til sjøs.
Vandrer rundt i blinde.
I den grad danskene, som denne kvelden på pressekonferansen hadde stilt opp et panel en krig verdig, hadde noe å melde, var det at de «står overfor en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon».
Desto mer alvorlig, tenkte jeg, fordi de fire i panelet tilsynelatende vandret rundt i fullstendig blinde. En politimester, en forsvarssjef, en sjef for forsvarets etterretning og en etterretningssjef fra politiet. Til sammen og hver for seg som en parodi på den legendariske TV-serien «Hotell i særklasse» med John Cleese i hovedrollen, med sidekarakteren Manuel, som konstant utbryter «I know nothing».
For det gjorde heller ikke det danske firkløveret. Ikke visste de hvor dronene ble sendt fra, ikke viste de hvem som sendte dem, og heller ikke hvor de etter hvert trakk seg tilbake.
Pøser inn penger
De visste stort sett bare det vi alle skjønte, at det var svært alvorlig.
En svært alvorlig situasjon.
Og det i et land i den nordiske forsvarsalliansen hvor det pøses mer penger inn i militært utstyr enn noen gang. Nå sist har den danske statsministeren, Mette Fredriksen, varslet investeringer også i langdistanseraketter, et rent angrepsvåpen.
Det har aldri skjedd før i Danmark, med det forbedrer neppe beredskapen mot droner, som kan kjøpes av hvem som helst i butikk.
Insidere i det norske forsvaret forteller meg at det ikke står særlig mye bedre til i Norge.
Det som har skjedd i Danmark er et alvorlig varsel om at det ikke bare handler om bevilgninger når forsvarsbudsjettene øker.
Like viktig er det at bevilgningene brukes på riktig måte.
