Canada må være påpasselig med sin nabo i sør, sier forskere

Read in English.

Trump-administrasjonens angrep på Venezuela og samtidige press for å annektere Grønland har vist at den amerikanske presidents uttalelser må tas på alvor.

I fjor inkluderte Trumps ekspansjonistiske ambisjoner også Canada og presidenten omtalte landet som 'den 51. staten'. Selv om Canada har holdt seg utenfor søkelyset de siste ukene, er det flere som er bekymret for at landet fremdeles er på agendaen til den amerikanske presidenten. Han har uttrykt et klart ønske om amerikansk dominans på den vestlige halvkule.

Gabriella Gricius, forsker ved University of Konstanz i Tyskland og stipendiat og mediakoordinator ved NAADSN.

Forsker Gabriella Gricius ved University of Konstanz i Tyskland sier at situasjonen rundt Grønland "mest sannsynlig vil bety at Canada må utøve sin suverenitet på en mer bestemt måte, spesielt med tanke på retorikk som omtaler Canada som den 51. staten."

– Hvis USA lykkes med å presse eller annektere Grønland basert på 'nasjonal sikkerhet,' så frykter Canada at lignede begrunnelser kan bli brukt mot Canada, legger hun til.

Påpasselig med sin sørlige nabo

Hvordan påvirker utviklingen rundt Grønland Canadas sikkerhetspolitikk?

– Situasjonen rundt Grønland har på en side tydelig politisk innvirkning på Canadas sikkerhetspolitikk, men ikke så mange operative konsekvenser. Det viser kanadiske beslutningstakere at de må være mer påpasselige med sin nabo i sør og være mer på vakt for lignende uforutsigbar oppførsel, for eksempel gjennom påvirkningsoperasjoner i kanadisk innenrikspolitikk for å få innflytelse i handelssamtaler mellom USA og Canada, forklarer Gricius.

Hun tror imidlertid ikke at det amerikanske og kanadiske operative samarbeidet gjennom North American Aerospace Defense Command (NORAD) vil få noen dramatiske endringer på grunn av utviklingen den siste tiden.

– Men med det sagt så vil enhver ensidig militæraksjon fra Trump-administrasjonen være svært destabiliserende for kanadisk sikkerhet ettersom det truer en nær alliert (Danmark) og forholdet mellom Canada og USA.

Gricius legger til at den amerikanske begrunnelsen for å kjøpe Grønland er basert på påstander om at russiske og kinesiske skip rundt Grønland er en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet. Hun understreker at disse påstandene ikke stemmer, men at USA kan bruke en lignende logikk for å kreve tilgang til å patruljere i det kanadiske Arktis, enten på land eller gjennom Nordvestpassasjen.

– Spørsmålet blir da, hva skal Canada gjøre for å sikre at USA ikke føler et behov for å patruljere i det kanadiske Arktis selv?

Er Canadas arktiske nærvær tilstrekkelig slik situasjonen er i dag?

– Den generelle oppfatningen er at Canadas arktiske nærvær ikke er tilstrekkelig. Den eksisterende infrastrukturen er begrenset og ikke god nok til å støtte vedvarende operasjoner og domenebevisstheten er begrenset, sier Gricius og fortsetter:

– Canada må oppdatere North Warning System (et felles amerikansk og kanadisk radarsystem for tidlig varsling) for å ta hensyn til forskjellige typer trusler, som hypersoniske missiler og over-horisonten radar som lenge har blitt lovet gjennom moderniseringen av NORAD. Det må også bygges dypvannshavner og helårs veiforbindelse.

Folket i det kanadiske Arktis

Dr. Mathieu Landriault, forsker ved University of Ottawa og nettverkskoordinator ved NAADSN.

Forsker Mathieu Landriault ved University of Ottawa forsker på media og opinonen når det gjelder arktisk sikkerhet og suverenitet. Han forteller at meningsmåler viser at befolkningen i det kanadiske Arktis forventer at den kanadiske regjeringen handler hvis Grønland blir annektert med makt.

– Veldig få (sju prosent. journ. anm) ønsker at Canada skal holde en lav profil, mens halvparten støttet diplomatisk handling, og den andre halvparten støtten en kraftigere tilnærming (som å innføre sanksjoner mot USA eller å støtte Grønland militært. journ. anm). Militær støtte til Grønland var spesielt høy for respondentene i Nunavut på grunn av den geografiske og kulturelle nærheten til Grønland, forklarer han.

Men Landriault legger til at befolkningen i nord ikke er mer bekymret for Canadas suverenitet enn befolkningen i sør.

– Rundt 80 prosent av respondentene i begge tilfeller mener at Canadas arktiske suverenitet må hevdes eller så kan man risikere å miste den. Med andre ord, historiske og juridiske titler er ikke nok, vi må være til stede.

Han sier at det er blitt et større ønske om å øke militærutgiftene i Arktis, både fra de i nord og de i sør.

– Jeg tror den kanadiske regjeringen vil styrke sitt militære nærvær i det kanadiske Arktis, både på grunn av operarative og sikkerhetsmessige hensyn, men også fordi de vet at det koster lite politisk ettersom de fleste i Canada støtter denne ideen.

Hvordan påvirker situasjonen rundt Grønland Canadas sikkerhetspolitiske interesser i Arktis?

– Jeg tror at kanadiske sikkerhetsinteresser blir svært påvirket. Vi har aldri hatt en slik situasjon, en trussel om militær intervensjon, så nært vår grense, sier Landriault og fortsetter:

– I tillegg, hvis Grønland skulle bli amerikansk, ville det kanadiske Arktis plutselig ha amerikansk tilstedeværelse både vest (Alaska) og øst (Grønland) for Nordvestpassasjen. Med det nye aggressive og ekspansjonistiske USA kan dette bli en belastning eller en tilrettelegging for en mulig operasjon for fri navigasjon gjennom Nordvestpassasjen.

Canadas arktiske strategi

Canada la frem sin arktiske utenrikspolitikk, også kalt en diplomatisk strategi, i desember 2024. Strategien fokuserte sterkt på sikkerhet og inneholdt fire sentrale grep for å hevde suverenitet i Arktis: bygge bro over "etteretningsgapet", styrke forskningssikkerhet, styrke regional sikkerhetsarkitektur, og håndtere arktiske grenser med regelbasert tilnærming. Dokumentet peker også på Grønland som en nøkkelpartner.

Russland ble sett på som den største trusselen, men USAs ekspansjonistiske ambisjoner har nå blitt enda en faktor i det arktiske geopolitiske landskapet.

Er den kanadiske arktiske utenrikspolitikken fremdeles tilstrekkelig?

– Mye av kritikken rundt Canadas arktiske strategi kom før situasjonen med Grønland. Spesielt har man pekt på at tiltakene som ble skissert i dokumentet ikke er gode nok og kommer for sent, sier Gricius og fortsetter:

– Det handler mindre om at strategien må oppdateres, og mer om at tempoet må være raskere for å sikre at de lovede endringene faktisk skjer.

Landriault understreker også viktigheten av handling når det gjelder Canadas arktiske utenrikspolitikk.

– Handling og investering er viktigere enn ord. Jeg tror gjennomgangen av avtalen mellom USA, Mexico og Canada (USMCA) vil fortelle den kanadiske regjeringen hva slags forhold  med USA vi kan forvente oss på mellomlang sikt, avslutter han.