Beredskap i nord: - Nå må Justisdepartementet på banen

- Justis- og beredskapsdepartementet må komme på banen i diskusjonen om beredskapen i nord. Her er det fortsatt hull å tette, sier professor Odd Jarl Borch. (Arkivfoto: Arne F. Finne).
- Justis- og beredskapsdepartementet må komme på banen i diskusjonen om beredskapen i nord. Her er det fortsatt hull å tette, sier professor Odd Jarl Borch. (Arkivfoto: Arne F. Finne). // - The Ministry of Justice and Preparedness must step up in the discussion about emergency preparedness in the High North. There are still gaps to fill, says professor Odd Jarl Borch at Nord University. (Photo: Arne F. Finne)
- Justis- og beredskapsdepartementet glimrer med sitt fravær i diskusjonen omkring Norges beredskap i nordområdene. Mye er bra, men det er fortsatt hull her, sier beredskapsekspert Odd Jarl Borch.

- Norge er helt i tet når det gjelder beredskap i nordområdene, men det er fortsatt store hull i beredskapen. Vi ser også at Justis- og beredskapsdepartementet glimrer med sitt fravær i diskusjonen omkring disse svakhetene.

Det sier professor Odd Jarl Borch ved Nord universitet til High North News.

Mer innvandring enn beredskap

Borch har i mange år stått i spissen for forskning og utvikling av beredskapen til sjøs og på land i nord, ikke minst gjennom flere internasjonale studier av beredskapen i nord.

- Det er betegnende, sier Borch, - at forsknings- og kartleggingsprosjekter som SARINOR og Marpart er finansiert gjennom et spleiselag mellom Nordland fylkeskommune og Utenriksdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) glimrer med sitt fravær, og fremstå mer som et innvandringsdepartement enn ansvarlig for beredskapen i landet, sier Borch.

I en kronikk i High North News skriver professor Borch at to utredninger de siste årene, i regi av JD, har pekt på behovet for styrking av Hovedredningssentralen for Nord-Norge, blant annet gjennom et analysesenter.

- Disse synes å ha blitt lagt i en skuff i departementet, skriver Odd Jarl Borch.

16 nye helikoptre på vei inn

Trålerhavariet i Hinlopenstredet på Svalbard og lete- og redningsaksjonen etter fire savnede skiturister i Indre Troms viser, slik Borch ser det, både de formidable ressursene som finnes og kan mobiliseres, samt hvilke mangler som avdekkes i beredskapsnasjonen Norge.

Borch viser til at 16 nye AW101 redningshelikoptre er i ferd med å fases inn, og at Norge har opsjon på ytterligere seks slike maskiner. Kapasitet på de nye helikoptrene skal være nesten dobbelt så stor som det de etter hvert gamle SeaKing-helikoptrene har.

Forsvarets Seaking-helikoptre (bildet) er etterhvert ganske gamle, og byttes nå ut med 16 nye AW101, med tilnærmet dobbel rekkevidde. (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret).
Forsvarets Seaking-helikoptre (bildet) er etterhvert ganske gamle, og byttes nå ut med 16 nye AW101, med tilnærmet dobbel rekkevidde. (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret). // The SeaKing helicopters of the Norwegian SAR system are ageing and about to be replaced with 16 brand new AW101, which hold nearly twice the reach of the old ones. (Photo: Torbjørn Kjosvold/Norwegian Armed Forces)

Kystvakten får bygget tre nye skip som skal erstatte den gamle Nordkappklassen, og de nye skipene skal kunne ta med NH-90-helikoptrene som Kystvakten også faser inn.

Fortsatt et stykke vei å gå

- Ingen andre arktiske land har investert tilsvarende i redningskapasitet, sier Borch.

- Men det er fremdeles ikke tilstrekkelig?

- Vi har fortsatt et stykke vei å gå. Det har vært en eksplosiv vekst i antall fartøy, både fiskebåter og ikke minst cruiseskip, i de nordligste områdene de senere årene.

Fiskeflåten vil, som den alltid har gjort, følge ressursene. Ekspedisjonscruise-trafikken øker voldsomt, og et 30-talls nye slik skip er under bygging – for trafikk i Arktis.

Mangler penger og kompetanse

Vi mangler fremdeles ressurser til fullskalaøvelser, distriktene mangler politifolk med lokal kunnskap og kompetanse, samtidig som stadig flere turister lokkes nordover av spektakulære reklamebilder av nordlys og fjelltopper – dette henger ikke helt i hop, mener Borch.

Han ser behov for at det stasjoneres to nye, langtrekkende, helikoptre på Svalbard og tilsvarende i Indre Troms, der det er hull i dekningen.

- Etterlysningene vi ser nå, av bedre helikopterberedskap på Svalbard og i Barentshavet er svært relevante, det samme er kravet fra Troms. Det må gis ressurser til realistiske øvelser, det som mangler er penger og kompetanse, og da må det ansvarlige departementet komme på banen og få det nødvendige politiske fokus på saken. Det er det ikke når det gjelder beredskapen i nord, sier Odd Jarl Borch til HNN.

 

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: