Ikke skyld på Airbnb – problemet er større enn som så

Reiselivet i nord har vært inne i en sterk vekstperiode. 2025 ble nok et rekordår, med seks prosent økning i overnattinger sammenlignet med 2024. I tillegg har bruken av delingsplattformer som Airbnb vokst betydelig. Vinteren 2025 var det 3 390 Airbnb‑enheter tilgjengelig i Tromsø, og sommeren samme år var tallet 1 560 i Lofoten.

Reiselivet bidrar til livskraftige og robuste lokalsamfunn – både for besøkende og fastboende.

Samtidig har vi sett en motsatt utvikling i byggenæringen. Ved utgangen av 2025 var det gitt 1 345 igangsettingstillatelser i Nord‑Norge. Det er en nedgang på 12 prosent fra 2024 – og hele 56 prosent målt mot 2016. Også geografiske forskjeller er tydelige: 542 tillatelser ble gitt i Nordland, 548 i Troms og 255 i Finnmark. Nedgangen gjelder ikke bare tillatelser, men også fullførte boliger.

Bodø, Tromsø og Alta er normalt motorene i nordnorsk boligbygging. Nå faller aktiviteten i de to største byene, mens Alta fortsatt holder tempoet oppe i Finnmark. Bodø er fremdeles den største boligkommunen i Nordland, men står i dag bare for litt over 20 prosent av boligbyggingen i fylket.

I 2025 ble det gitt tillatelse til kun 115 boliger i Bodø – mot et snitt på 273 de siste fem årene. I Tromsø er bildet det samme: Av 548 tillatelser i hele Troms sto Tromsø for 48 prosent, ned fra et femårssnitt på 59 prosent..

Kommunene skal få større mulighet til å regulere korttidsutleie

I en investeringskartlegging med åtte års perspektiv finner vi boliginvesteringer i Nord‑Norge for 95 milliarder kroner. De ni største prosjektene ligger i Tromsø eller Bodø, og omtrent halvparten av de totale investeringene planlegges i Tromsøregionen.

Behovet for bolig styres av befolkningens utvikling og preferanser – og av pris og tilgjengelighet. Jo mer krevende det er å bygge, på grunn av reguleringer, byggeforskrifter og mangel på attraktive tomter, desto høyere blir kostnadene. Høye byggekostnader gir lavere etterspørsel.

Men klarer man å bygge nok, kan prisene faktisk gå ned – og etterspørselen opp. Slik kan det skapes en positiv, ikke negativ, spiral.

Dagens utvikling – som trolig forsterkes fremover – får store konsekvenser for en av landsdelens viktigste næringer. Lav aktivitet gjør det vanskelig for byggenæringen å beholde arbeidskraft og ta inn lærlinger. Færre lærlinger betyr svekket rekruttering, og dermed dårligere evne til å møte fremtidig behov. Satt på spissen: Dersom boligbyggingen tar seg opp igjen – har vi da folk til å bygge?

Lav boligbygging påvirker også andre næringer. Et velfungerende boligmarked er en forutsetning for et velfungerende arbeidsmarked. Vi trenger tilstrekkelig kapasitet både i leiemarkedet og i markedet for kjøp og salg. Hvis boligmarkedet ikke fungerer, vil de negative konsekvensene på sikt kunne ramme alle næringer.

At det finnes etterspørsel etter korttidsutleie, er ikke et problem i seg selv. Det må reguleres, men det er ikke roten til boligmangelen. Utfordringene handler om en kombinasjon av lav igangsetting, høye byggekostnader og svekket lønnsomhet – samt et for dårlig samspill mellom utbyggere, kommuner, fylker og Statsforvalteren.

Det er nå nødvendig med raske og kraftfulle grep for å hindre at en hel næring svekkes ytterligere. Byggenæringen er en av Nord‑Norges viktigste jobbskapere, både direkte og indirekte. Det er et paradoks at vi har akutt boligmangel – samtidig som vi har en næring uten oppdrag.

Dette er først og fremst et politisk ansvar. Det må handles, og det må handles nå – før det er for sent.