meninger
Forsyningssikkerhet er statens ansvar - også på Svalbard
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Alle meninger er forfatterens egne.
Når regjeringen foreslår en ny postlov, legges det opp til betydelige endringer i hvordan post- og varelevering skal organiseres i Norge. For fastlandet vil dette trolig oppleves som en justering av tjenester i endring.
På Svalbard er situasjonen en annen: Her er logistikk en forutsetning for at samfunnet skal fungere.
Dette har Svalbard reiselivsråd løftet tydelig i vårt høringsinnspill til Samferdselsdepartementet. I lovforslaget er Svalbard knapt omtalt, utover at loven også skal gjelde her. Det er en svakhet.
Longyearbyen er ikke et ordinært marked med alternative transportårer.
Vi er avhengige av en sammenhengende logistikkjede som bringer inn alt fra medisiner og kritisk utstyr til varer næringslivet er avhengig av for daglig drift. Når kapasiteten svikter, finnes det ingen omveier.
Svalbard er ikke et marked staten kan trekke seg fra
Dette gjør forsyningssikkerheten sårbar, og det forplikter staten. Forsyningssikkerhet på Svalbard er ikke en markedsoppgave. Det er et statlig ansvar.
Svalbard er ikke et marked staten kan trekke seg tilbake fra.
Beredskap må være et premiss
Post og varelogistikk er ikke bare en tjeneste i Arktis. Det er en del av samfunnets grunnberedskap. Når transportkapasiteten reduseres eller blir uforutsigbar, stopper ikke bare leveranser opp.
Handlingsrommet for både innbyggere, helsetjenester og næringsliv blir umiddelbart mindre.
En postlov som åpner for redusert leveringsplikt og større markedsstyring kan fungere der alternative løsninger finnes. På Svalbard gjør de ikke det. Derfor må beredskap være et styrende prinsipp, ikke en bieffekt av kommersielle prioriteringer.
En logistikkjede, ett ansvar
Transport av post, varer og mennesker må sees i sammenheng. Når ett ledd svekkes, påvirkes hele systemet. Forutsigbar logistikk er avgjørende for bosetting, næringsaktivitet og statens overordnede mål om et stabilt norsk samfunn i nord.
Regjeringen har selv understreket behovet for mer helhetlig styring og mindre sektoroppdeling i sin plan for Norge.
Nettopp derfor bør postloven vurderes i lys av Svalbards strategiske betydning, ikke kun som samferdselspolitikk, men også som beredskaps-, nordområde- og samfunnspolitikk.
En nødvendig presisering
Svalbard reiselivsråd har i sitt høringsinnspill oppfordret Samferdselsdepartementet til å etablere en særskilt leveringsforpliktelse for øygruppen.
Det innebærer:
- Stabil og forutsigbar transportkapasitet
- Tydelig ansvar hos aktørene som kontrollerer transporten
- Statlig oppfølging som sikrer at effektivisering ikke svekker kritiske samfunnsfunksjoner
Dette er ikke et spørsmål om særbehandling, men om regulering i tråd med faktiske forhold.
Transport til Svalbard kan ikke behandles som en ordinær markedsoppgave. Den er en del av Norges tilstedeværelse og handlekraft i Arktis.
Skal staten lykkes med sine ambisjoner for Svalbard, må infrastrukturen som holder samfunnet i gang være robust, forutsigbar og langsiktig.
Dette er ikke særkrav, men tiltak som reflekterer de faktiske rammebetingelsene for et norsk samfunn i Arktis. Svalbard kan ikke reguleres etter de samme modellene som fastlandet. Det har regjeringen selv slått fast.
Den nye postloven bør derfor speile virkeligheten i nord og bidra til robuste, langsiktige løsninger som ivaretar både beredskap og norsk tilstedeværelse.
