Grete K. Hovelsrud på tur med grønlandshundene sine på Svalbard. Kjærligheten til Arktis har hun hatt siden barndommen.Privat
Grete K. Hovelsrud NordlandsforskningGrete K.Hovelsrud Nordlandsforskning
PublisertSist oppdatert
Arktis er hot for tiden – veldig hot. Nesten alles øyne ser mot nord. For oss som bor i nordområdene er dette nokså naturlig - kanskje fordi vi vet at vi bor i ett av verdens vakreste hjørner – med verdens friskeste luft og med enorme mat- og energiressurser bokstavelig talt rett utenfor stuedøren.
Da ferden gikk til Svalbard for første gang i april 1981 var min skjebne forseglet. Min kjærlighet til Arktis begynte i barneårene og har siden vært stabil og trofast. En kjærlighet som i mange år ble sett på som litt sær og uforståelig.
At Svalbard er norsk er ikke det første som nevnes når andre land snakker om Ny-Ålesund, noe som på mange måter kanskje illustrerer hvordan samfunnet sør for Arktis snakker om regionen i sin helhet.
Men det er ikke ett Arktis det er snakk om, det er mange. Variasjonen er stor, både mellom de arktiske landene og regionene. Både med tanke på hvordan folk bor, hva de lever av, hvor stor mulighet de gis til å være synlige i debatten om den rivende utviklingen i Arktis, og om de i det hele tatt kan påvirke utviklingen om hvilket liv de skal ha i fremtiden.
For Arktis er så mye mer enn vakre isfjell og oljeressurser, og det må vi aldri glemme. Det bor folk i Arktis, alle slags folk.
