kronikker
Kommentaren: I skyggen av Bodø og Tromsø
Publisert
Sist oppdatert
Kan jeg få begynne med å avlive en av de mange selvopptatte mytene i Nord-Norgedebatten, nemlig den om at vi krangler så mye i nord. Visst har det vært noen friske forsøk, fra monomane redaktører og gammelordføreren i hornet. Men interessekamper med geografiske komponenter foregår over hele kloden.
Da er det kanskje ikke så merkelig at mange bodøværinger og tromsøværinger, ikke minst de med tilgang til megafoner, tror at debatten om Nord-Norge handler om dem.
Nord-Norge er rett og slett lite urbant. Det skulle man ikke tro når vi hører debatten fra de mest høyrøstede representantene fra den firedelen som tror alt handler om dem. For de snakker helst om universitetene, det profesjonelle kulturlivet og om den aller mest avanserte hightech-medisinen. Eller om fotball og øl – som av en eller annen grunn framstår som de fremste lokale identitetsmarkørene. Det er antakelig noen av de storkjefta guttene som tror at fotball og øl, i likhet med bygdekrangel, er noe som bare finnes i Nord-Norge.
Hørte jeg noen si at det handler om kjøttvekta? Som om 125.291 innbyggere i to kommuner trumfer noe som helst. Som om henvisning til antall innbyggere er smart når vi skal argumentere for at Nord-Norge er viktig for nasjonen.
