Det nærmer seg slutten av 2019 med stormskritt. Et år med fylt av både lavtrykk og orkan i kastene for oss som bor og lever i Arktis. Både i bokstavelig og i overført betydning.

Vi i High North News har gjort vårt beste for å skrive artikler og kommentarer som speiler virkeligheten og peker på utfordringer og muligheter i det høye nord. Både fra våre kontorer i Norge, men også gjennom reiser til Russland, Finland, Island, Alaska, Italia, Kina og Belgia.

Dramatisk avslutning
Men først: Saken som avsluttet fjoråret på dramatisk vis, har preget også 2019 på mange måter. Vi snakker selvsagt om da reketråleren Northguider forliste i Hinopen-stredet på Svalbard i romjula 2018. Ulykken førte utrolig nok ikke til tap av menneskeliv, takket være en god dose flaks og en like stor dose innsats fra redningsmannskapene. Hendelsen ble naturlig nok ble tema under Arctic Frontiers i Tromsø i Norge i januar.

Ulykken og den grensesprengende redningsaksjonen blåste også liv i debatten om beredskap i nordområdene og har ført til konkrete politiske grep for å sikre at vi har nok og riktige ressurser tilgjengelig dersom ulykken er ute i områder som er vanskelig tilgjengelig og særlig værutsatt.
Også med tanke på den økte turismen i disse områdene. Allerede i 2021 planlegger for eksempel ‘Le Commandant Charcot’, verdens første cruiseskip med isbryterkapasitet, å seile til Nordpolen i 202.

Enda en påminnelse om hvor sårbare vi er for et hardere og mer uforutsigbart klima fikk vi igjen i mars, da cruiseskipet Viking Sky fikk trøbbel utenfor kysten av Møre. Det ble det satt i gang en omfattende redningsaksjon da Viking Sky mistet motorkraften i skikkelig dårlig vær og med 1.300 personer om bord. Rundt 470 personer ble evakuert med helikoptre fra skipet.

To gode naboer?
I april dro vi til St. Petersburg i Russland anledning Internasjonalt Arktisk Forum 2019, der både den russiske militæroppbyggingen og GPS-jamming sto høyt på agendaen. Rett før nyttår i fjor kom de første meldingene om at ble det registrert forstyrrelser i GPS-signalene i Finnmark, nær grensen til Russland og Kolahalvøya. I november bekreftet forsvarsministeren at GPS-jammingen stammet fra Kolahalvøya. GPS-forstyrrelsene er en av en lang rekke hendelser som mange mener tyder på «en veldig tydelig militær modernisering fra russisk side», for å sitere den norske utenriksministeren, men hun vil ikke kalle det noen trussel mot Norge.

Store helter og store planer
I april ble også High North Dialogue arrangert i Bodø i Norge, og blant gjestene var statsminister Erna Solberg og en lang rekke ambassadører fra arktiske land.

Her fikk vi også lansert store planer for en battericellefabrikk og en vindmøllepark på Helgeland, som etter sigende skal bidra til 2500 nye – sårt tiltrengte - industriarbeidsplasser i Nor-Norge. Og at det er et marked for battericeller til for eksempel el-biler, levner det liten tvil om:
Elbilmarkedet forventes å tidobles innen 2030. Etterspørselen i Europa vil i 2025 tilsvare 400 gigawatt timer.

Daværende olje- og energiminister i Norge, Kjell-Børge Freiberg, ropte likeså godt «halleluja» til Freyrs planer på Helgeland under Arendalsuka.
Men så – helt på tampen av året – ble han byttet ut med sin partikollega Sylvi Listhaug , som så sent som i august skrev på sin egen Facebook-side at «Vindmøller er noe svineri som forsøpler norsk natur».

Fortsettelse følger…

Rambo i Rovaniemi
I mai tok vi turen til Rovaniemi i Finland for å dekke ministermøtet i Arktisk råd, der formannskapet ble overført fra Finland til Island. En stor og viktig del av disse ministermøtene har vært at de arktiske statene samler seg om en felles strategi for de kommende to årene. En plattform som definerer viktige prioriteringer og staker ut kursen for de neste to årene. Men i år – for første gang i historien – klarte man ikke å bli enige.

Hvorfor ikke?

Fordi USA nektet å være med på en felleserklæring der det ble uttrykt bekymring for klimaendringene og hvordan de vil påvirke framtidens Arktis. Og fordi de sju andre arktiske landene nektet å være med på en erklæring der dette ble utelatt.

Men det var likevel USAs utenriksminister Mike Pompeo som stjal showet, da han i en uannonsert tale, dagen før det offisielle ministermøtet, langet ut mot både arktiske og ikke-arktiske stater og rettet skytset mot både Kina, Russland og Canada.

Press på Arktisk råd
Hendelsene i Rovaniemi har blåst nytt liv i debatten om hvorvidt Arktisk råd har kraft nok i seg til å bevare Arktis som en fredelig og samarbeidende region, eller om en ny verden krever at rådet justerer seg.

Vi har stilt spørsmålet: Har Arktis råd blitt en papirtiger? Utad mektig, men innad ineffektiv?

Et annet spørsmål som blir reist på bakrommet med jevne mellomrom, er om Arktisk råd bør begynne å adressere sikkerhetspolitikk.

Under årets Arctic Circle i Reykjavik på Island nådde det imidlertid hovedscenen. Og både Finland og Island åpnet for å ta debatten.

Arctic Circle-prisen til John Kerry
Glasuren på konferansekaka i Reykjavik var da John Kerry, USAs utenriksminister under Barack Obama, som entret scenen og holdt en tale for historiebøkene - som beveget oss alle.

Han rettet et spark til mot republikanerne da han sa: «Du trenger ikke doktorgrad for å forstå at høyere temperaturer er dårlig nytt for havisen. Likevel har vi klimafornektere i senatet. Og en president som sier klimaendringene er en kinesisk bløff».

Han fikk Arctic Circle-prisen for sitt engasjement for Arktis og sitt arbeid med å dra i land Paris-avtalen. Selve prisen er en skulptur av et isfjell. Et symbol på isbreene, havisen og en påminner om hva vi står i fare for å miste.

Men det var verken Arktisk råd eller klimaendringene som «vant festen» på verdens største arktiske konferanse. Det var Grønland. Et land som er 52 ganger større enn sin «eier» Danmark, men likevel har færre innbyggere enn Tromsø.

Sentrum for oppmerksomheten
Og bakgrunnen for det var selvsagt nyheten om at Donald Trump ønsker å kjøpe øya. Mange avfeide det hele som en vits, for eksempel Danmarks tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen, som skrev på Twitter at «Det må være en aprilspøk helt utenfor sesong».
En av Grønlands politikere, Kim Kielsen, sa under Arctic Circle at «Grønland ikke er til salgs og kan ikke selges», mens det grønlandske utenriksdepartement tvitret at «vi er åpne for forretninger, men ikke til salgs».

Men hvis vi ser forbi vitsene og neokoloniale konnotasjonene, hva er det som gjør at Donald Trump ønsker å kjøpe Grønland? Og hva sier det om USAs interesser og planer for regionen? Ifølge Marc Jacobsen, stipendiat ved the Arctic Institute og Universitetet i København, bør ideen om å kjøpe Grønland sees fra et geopolitisk og -strategisk perspektiv: Grønland har en enorm geostrategisk betydning både for Arktis og det nordamerikanske kontinentet, og det er en prioritering for amerikanerne å opprettholde og muligens og styrke amerikansk tilstedeværelse på øya - og samtidig holde Kina på avstand.

Grønland vil, på sin side, bruke oppmerksomheten Trump har gitt dem for å få jobbe videre med løsrivelse fra Danmark.

Arktiske strategier
«Alle» vil ha en bit av Arktis, noe som gjenspeiles i at stadig flere land, både i Arktis og (langt) utenfor lager sine egne strategidokumenter for regionen, både politiske og militære.

EU har, som en rekke andre, flyttet Arktis høyt opp på sin politiske agenda – særlig på grunn av Kina og USAs økende interesse i regionen. EU skal selv oppdatere sin arktiske strategi, og arbeidet ble gitt grønt lys i desember.

I Norge ble det lekket smakebiter fra den kommende nordområdemeldingen under Arendalsuka. Men det vanskelige forholdet til Russland gjør arbeidet vanskeligere.

Skottland kaller seg den «europeiske inngangsporten til Arktis».

Tyskland er opptatt av å ta mer ansvar og innføre flere begrensninger i Arktis.

Sveits kaller seg en «vertikal arktisk» stat i sin polare politikk der det trekkes paralleller mellom alpenes høyde og Arktis.

Canada lanserte – helt i det stille og uten pomp og prakt - et nytt rammeverk for sin arktiske politikk, bare én dag før valgkampen ble sparket i gang. Det provoserte voldsomt fordi det forhindret politikerne fra å kunne kommentere den.

I oktober kom også Frankrike med en fersk forsvarsstrategi for Arktis der de sammenligner Arktis med Midtøsten. Og hevder regionen ikke tilhører noen.

Slår sprekker
Samtidig slår veletablerte og sterke multilaterale forum sprekker fordi flere og flere stater trekker seg unna multilaterale forum og avtaler og heller håndterer konflikter bilateralt.

Både Donald Trump og Emmanuel Macron har åpent kritisert Nato, som nylig feiret sitt 70-årsjubileum. Møtet ble også denne gangen preget av statsledere som langer ut mot hverandre – både politisk og personlig.

FNs klimakonferanse i Madrid endte uten at man klarte å bli enige om de viktigste sakene for å klare å nå målene i Paris-avtalen.
EU er i ferd med å miste Storbritannia, og hvem vet hvem som henger seg på etter at Brexit er gjennomført.

Iskaldt trekantforhold
Og dermed ligger alt til rette for et iskaldt trekantforhold mellom USA, Russland og Kina, der Arktis er «slagmarken».
I den amerikanske nasjonale forsvarsstrategien fra 2018 er hovedfokus en langsiktig strategisk maktkamp med Kina og Russland. Amerikanerne liker ikke at deres stormaktstatus blir utfordret, men det er nettopp det som har skjedd i Arktis.

Russland har etablert seg som den sterkeste og mest fremoverlente arktiske nasjon.

Når så amerikanske soldater deltar i Nato-øvelser på norsk jord, reagerer russerne kraftig og svarer med å trekke sine øvelser mye lengre inn mot norskekysten enn før.

Kina ga i 2018 ut sin første Arktiske strategi, et varsel om at Kina ønsker å være en aktør, og er også tungt inni både infrastrukturprosjekter og forskning i regionen.

Kina en joker
Kina var uten tvil buzzordet under Arctic Futures Symposium i Brussel i Belgia i november. Der ble det klart at noen mener vi må snakke (enda) mer om Kina. Mens andre mener vi snakker altfor mye om det allerede.

Kina dominerte også debatten under Halifax International Security Forum i Nova Scotia i Canada.

I november publiserte også Forsvarets etterretningstjeneste i Danmark sin risikovurderingsrapport for 2019 der det hevdes at en del av Kinas oppbygging av kunnskap om Arktis og dens kapasitet til å operere i Arktis vil skje i samarbeid mellom sivile og militære aktører.

USA prøver også å få andre land med seg i å ha en sterkere interessepolitikk knyttet til Kina, senest under Nato-toppmøtet i London nylig, der de i forkant varslet at de ville at Nato skulle uttrykke bekymring for Kinas inntreden i Arktis.

Men en Nato-offensiv mot Kina, som kan føre til at stormakten knytter seg enda tettere til Russland, kan potensielt føre til at en allerede vanskelig sikkerhetspolitisk balansegang blir enda vanskeligere: Norge skal både holde seg inne med USA, ikke bli stengt ute av Kina og opprettholde oppmerksomheten om Russland.

I en stortingsmelding om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid som kom i juni, uttrykker Norge bekymring for rivalisering mellom stormakter og press på internasjonale organisasjoner.

Spionroman IRL
Det er som tatt ut fra en spionroman fra Den kalde krigen. Historien om Frode Berg, den norske grenseinspektøren som ble arrestert for spionasje i Russland for to år siden.

At «de to gode naboene» spionerer på hverandre, er ikke noe nytt. Norge har spionert på det russiske forsvaret i 70 år. Men med Frode Berg gikk det alvorlig galt.

Etter 23 måneder i russiske fengsel, kom Frode Berg hjem igjen til Norge denne uka, etter en fangeutveksling mellom Litauen og Russland. Og han var ikke nådig i sin kritikk av Forsvarets etterretningstjeneste. «Jeg er dømt for spionasje, men jeg er ingen spion» sa han under pressekonferansen tirsdag. Og hevdet seg lurt inn i et spill han ikke ante konsekvensene av.

Historien har nok – i alle fall – to sider. Hvorvidt e-tjenestens versjon kommer offentligheten for øre, er slett ikke sikkert. Men det vanker utvilsomt en politisk oppvask på bakrommet.

Boikott
Arktis varmes opp dobbelt så fort som resten av kloden. En konsekvens av mindre sjøis er at nye sjøruter blir tilgjengelig – på godt og vondt.
Et stadig mer isfritt Arktis vil åpne sjøveien mellom for eksempel Kina og Russland og gjøre transport mellom landene vesentlig kortere enn i dag. Faktisk vil kineserne kunne spare to uker på å transportere gods via Den nordlige sjørute sammenlignet med gjennom Suez-kanalen. De vil også slippe unna trange stred som er kontrollert av India og USA, ikke akkurat deres nærmeste allierte, og heller gå via vennligsinnede Russland.

Men så annonserer CMA CGM, verdens fjerde største containershippingselskap, at de ikke vil operere i Arktis på grunn av miljøhensyn. Selskapets avgjørelse kom etter at Frankrikes president Emmanuel Macron oppfordret til å unngå bruk av nye shippingruter i Arktis. Andre store rederier, inkludert Tysklands Hapag-Lloyd følger på. Og store merkevarer som Nike beslutter å boikotte rederier som frakter varer i Polhavet og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Frigjøringsjubileum
25. oktober 2019 var det 75 år siden sovjetiske styrker i Den røde arme marsjerte over grensa til Øst-Finnmark i Norge og markerte begynnelsen på slutten for den tyske okkupasjonen av Norges nordligste fylke.

Dagen ble behørig feiret i Kirkenes, og tilstede var både H.K.H Kong Harald V, statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Eriksen Søreide, samt Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, blant andre. High North News var selvsagt også tilstede.

Møter med mennesker
Men vi har ikke bare skrevet om storpolitikk og ulykker. Gjennom året har vi møtt mange fine folk som bor og lever nord for polarsirkelen.
I mai besøkte vi den russiske byen Nikel i forbindelse med feiringen av den store seiersdagen, som markerer slutten av Den andre verdenskrig. Der møtte vi 86 år gamle Maria Kiseljeva, som bare var en liten jente da hun mistet begge foreldrene da krigen brøt ut.

I oktober dro vi også i fotsporene til Den røde armé, som høsten for 75 år siden frigjorde Øst-Finnmark fra tysk okkupasjon. Vår reise startet i Murmansk og intervju med krigsveteran Pavel Losnov på 93 år. Vi traff også frivillige entusiaster som hvert sommer graver fram falne soldater fra de blodige kampene på Litsa-fronten for å gi dem en verdig begravelse.

I Sjies i Russland har byggingen av en søppelfylling i en skog i det russiske nord har vekket et engasjement som aldri tidligere har vært tilstede – og som på sikt kan få konsekvenser for den russiske politiske eliten. Vi dro på besøk til teltleiren og møtte blant andre Jurij Aleksejevitsj Sjigarjev (59), som er en del av en gruppe godt organiserte demonstranter fra alle samfunnslag, som ikke til å gi opp før de fysisk blir båret bort.

På Svalbard har norske Hilde Fålun Strøm og canadiske Sunniva Sørbye tilbrakt 90 av totalt 270 dager av sitt overvintringsopphold.

Enda lenger nord har de erfarne polarfarerne Mike Horn og Børge Ousland krysset polisen fra de nordøstlige delene av Russland, via Nordpolen til iskanten mot Svalbard. De har gått på ski mens isen bokstavelig talt har brast under beina på dem. For to uker siden kom de seg ombord i det gamle forskningsskipet Lance, som nå ligger fastfrosset i isen - og det er ingen som vet når de vil løsne og kunne sette kursen sørover.

Vi har også vært i Vladivostok og møtt blant andre nordlendingen Lars Sundquist og tre norske bedrifter som ligger i startgropa for å hente hjem penger fra et gigantisk, sanksjonert russisk marked - i en tid hvor norsk-russisk næringssamarbeid er på et bunnivå. Frankrikes president Emmanuel Macron, har riktignok lyktes med å få lederne av de slaviske nabolandene med å møtes – for første gang siden 2016, men det ennå er det langt fram til løsning i konflikten som har skapt en tillitskrise mellom Russland og vesten.

Langlesninger
I år har vi også lansert et helt nytt longreadformat, med et lekkert design, om vi tør si det selv.

I tillegg til nevnte sak fra søppeldemonstrasjonene i Sjies i Russland og damene som overvintrer på Svalbard, har vi publisert longreadene:

«Make Vardø Great Again»
«Hvorfor president Trumps idé om å kjøpe Grønland ikke er en vits»
«Bodø kan bli den første kulturhovedstaden nord for polarsirkelen»
«Cyberforsvaret: Forsvarets lim og digitale rustning»
«Nordpolen: Den Store Navle»
«Kamp mot havplast kan sikre Norge FN-makt»

Reisende redaktør
Vår ansvarlige redaktør, Arne O. Holm var også gjest da NRK og Hurtigruten i sommer tok turen rundt Svalbard for å spille inn en minutt-for-minutt-sending som skal sendes i februar i anledning 100-årsjubileet for signeringen av Svalbardtraktaten.

Holm har også vært i Alaska, der skatteinngangen fra marihuana-salg er lyspunktet i en heller smådyster presentasjon av økonomien i den amerikanske delstaten og også står for den relativt største jobbveksten.

Vi lar sjefredaktøren få siste ord helt på tampen av året når han kårer årets vinner og taper: «…ved utgangen av et år hvor militærindustrien vinner og Sannheten taper, velger jeg å tviholde på at det arktiske fellesskapet er sterkere enn kilene som forsøkes slått inn i samarbeidet.».

Da gjenstår det bare å ønske våre lesere en riktig god jul og et godt nytt år!
Siri Gulliksen Tømmerbakke
Nyhetsredaktør, High North News