Grønland former den neste krimsjangeren, sier professor Annemette Hejlsted

De kalde nettene, de lange mørke dagene, og den melankolske stemningen i Norden har blitt gjort verdenskjent av utallige skandinaviske forfattere og produsenter gjennom krimsjangeren nordisk noir.

Som andre krimsjangre, dreier nordisk noir seg om en forbrytelse, vanligvis et mord, og etterforskeren. Etterforskeren forsøker ofte å finne balansen mellom den tunge byrden som arbeidet bærer med seg og sine egne indre demoner. Ofte er etterforskeren en moralsk tvetydig kvinne.

Samtidig kaster sjangeren lys over sosiale problemer i nord og avslører sprekker i de tilsynelatende perfekte nordiske sosialdemokratiene. 

Nå har en ny ny undersjanger dukket opp under navnet arktisk noir, preget av et enda tøffere klima og et mer dystert miljø, som hadde sin spede start på Grønland. Men det handler ikke bare om miljøet, sier forsker Annemette Hejlsted ved Ilisimatusarfik, Universitetet i Grønland.

– Det gir forfatteren muligheten til å leke med nye elementer, som hvordan alle kjenner alle i små samfunn. I tillegg inkluderer det ofte urfolkskultur, som er unik og har utviklet seg litt på utkanten av den dominerende vestlige kulturen.

Hun sier dette er en av måtene Arctic Noir skiller seg fra Nordic Noir: skildringen av sammenstøtet mellom tradisjonelle og moderne kulturer og kunnskap, som så ofte finnes i Arktis.

– Arctic Noir gir en ny setting, ikke bare når det gjelder klima, men også gjennom det unike ved urfolkskulturer som har utviklet seg på tvers av majoritetskulturer, sier Hejlsted.

– Grønlandsk kultur er naturlig nok lik mange andre kulturer. Vi studerer ved universitetet, drar i svømmebassenget og drikker kaffe på kafeer. Likevel er det et annet unikt element til stede her.

Ikke nødvendigvis ment for et lokalt publikum

I 2024 ble HBOs anerkjente True Detectives fjerde sesong satt til Alaska. Serien beviste at mørketiden og mystikken ved urfolks levemåter og kunnskap kan tiltrekke seg et globalt publikum.

Litteratur som er satt til Grønland fokuserer også ofte på det mystiske elementet som arktiske samfunn besitter, ihvertfall fra utenforståendes perspektiv. Hejlsted sier at manger romaner som er satt til Grønland er skrevet av danske forfattere, ikke grønlendere, og er ment for et dansk publikum.

– Dette skaper en viss avstand, sier Hejlsted og legger til at den siste bokhandelen i Nuuk stengte i januar 2025, noe som gjør det vanskelig for grønlendere å oppdage slike bøker.

Den første grønlandske krimromanen, Det tatoverede budskap, av den grønlandske forfatteren Kristian Olsen, kan beskrives som 'glokal', altså at forfatteren kombinerer globale og lokale karakteristikker, slik at det internasjonale og det regionale kan samhandle og dermed tiltrekke seg et bredere publikum enn bare det grønlandske.

Grønland i barnelitteraturen

En av forskerens andre hovedinteresser er hvordan Grønland blir fremstilt i dansk barnelitteratur.

– Denne interessen kommer fra diskusjoner rundt danskenes holdning til Grønland og mangelen på kunnskap om Grønland. Men hvor kommer dette fra? Det starter med det vi har lest i barnelitteraturen, sier Hejlsted og fortsetter:

– Grønland blir fremstilt på vidt forskjellige måter. Noen fremstiller Grønland som noe fjernt, rart og primitivt. Andre viser dyp respekt og forståelse for Grønland og inuikunnskap.

Hun forklarer at det også er et sterkt fokus på naturen, som skiller seg markant fra den i Danmark, samt en vektlegging av hva som faktisk kreves for å leve i Grønland.

– Oppfatningen som dansker har av Grønland kommer fra et sted og jeg håper forskningen min kan bidra til å forstå mer om det.

Å arbeide og bo i Grønland

Hejlsted vokste opp utenfor København og har alltid elsket historier. Faren hennes var litteraturjournalist i dansk radio, og Hejlsted sier at hennes kjærlighet til litteratur begynte hjemme.

I mange år jobbet hun ved Universitetet i København, men nå har hun bodd i Nuuk siden 2020, etter et toårig opphold på Island. Hun er nå den eneste litteraturforskeren ved Grønlands universitet.

– Jeg følte at jeg hadde noe å gi. Vi bygger noe nytt her. Universitetet på Grønland er ganske ungt sammenlignet med Universitetet i København og er ikke så bundet av tradisjoner, sier Hejlsted og legger til:

– Dette er det jeg alltid har ønsket å gjøre og drømt om. Jeg er glad for å kunne gi noe tilbake.

Litteratur kan belyse alt

Hejlsted sier at litteraturforskning kan være en ressurs i Arktis, da den forteller oss hva folk har trodd og følt i regionen om sosiale relasjoner, urfolkskultur, og så videre.

– Litteratur er i en kulturell dialog med omtrent alt. Den kan fortelle oss noe om hva som helst fra ethvert perspektiv, sier hun og fortsetter:

– Temaer diskuteres på en annen måte i litteraturen enn i politikken, og vi bør utnytte det mer.

– Denne ressursen har blitt fortrengt, ikke bare i Arktis, men overalt. Og det er en stor motivasjon for meg å kaste mer lys over den, avslutter Hejlsted.

Anbefalinger fra forskeren

Hejlsted anbefaler tre Arctic Noir-romaner for de som er interesserte: Nina Von Staffeldts "Frosne beviser" (2016), Mads Peder Nordbos "Pigen uden hud" (2019), og nye "Skyggebjørn" (2025), også av Nina von Staffeldt.

Hun nevner også to eksempler på dansk barnelitteratur satt i Grønland: Estrid Otts "Børnene paa Grønland" (1934) og Kim Leines "Drengen der drog nordpå med sin far for at finde julemanden" (2015).