E-tjenestens trusselvurdering:- Utviklingen gjør seg gjeldende også i Arktis

- Sikkerhetssituasjonen i verden er mer spent enn den var ved begynnelsen av 2025. Stormakter prioriterer åpenlyst egeninteresser for rask vinning. Vi ser tilbakekomsten av interessesfærer, hvor den sterkestes rett rår. 

Slik tegner sjef for Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, det overordnede bildet i sin innledning til Fokus 2026, Etterretningstjenestens ugraderte trusselvurdering, som ble lagt fram fredag.

- Internasjonalt samarbeid og institusjoner svekkes. Mye av grunnlaget for norsk sikkerhet utfordres, og vi må innse at verdensordenen slik vi kjente den er i oppløsning.

'Interessesfærenes tilbakekomst'

Som i de siste års vurderinger rettes søkelyset mot Russland og Kina, som utpekes som de største truslene mot norske sikkerhetsinteresser. 

Og for disse to landene er den ovennevnte utviklingen ønsket, presiserer sjefen for Etterretningstjenesten. 

Blant omveltningene som Norge står overfor nå er 'interessesfærenes tilbakekomst'. I Fokus-rapporten siktes det til russisk og kinesisk søken etter en geopolitisk inndeling i interessesfærer og fremskyndelse av en multipolar verden.

- Washingtons framferd får betydning

- De internasjonale institusjonene som ble opprettet etter andre verdenskrig svekkes og dette rokker ved grunnmuren i norsk sikkerhet, utdyper Stensønes under en felles pressekonferanse fredag.

- Den største endringen det siste året har skjedd hos vår allierte, USA. Og Washingtons framferd får betydning for hvordan trusselaktører som Russland og Kina tenker og opptrer, fortsetter han. 

- De ser store muligheter til å styrke sin innflytelse og sikre kontroll i sine nærområder. Både Russland og Kina vil benytte alle virkemidler staten disponerer under terskelen for krig, for å svekke oss i Vesten. De to landene har et omfattende samarbeid, men er likevel helt ulike aktører.

- Russland utgjør den største trusselen

Også Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) var til stede under pressekonferansen og understreker trusselen som Russland og Kina utgjør. 

Han kommenterer samtidig USAs presidents utspill om å overta Grønland og usikkerheten dette skaper. 

- Det er ikke til å stikke under en stol at forholdet over Atlanteren er mer uforutsigbart, sier Sandvik. 

- Samtidig mener jeg vi må skille den politiske utfordringa det utgjør fra trusselen Norge står overfor; nemlig Russland og Kina. Russland utgjør den største trusselen mot norsk og alliert sikkerhet. Krigen i Ukraina er et tydelig og brutalt uttrykk for russisk maktbruk, legger han til. 

- Ingen slike tegn rettet mot Norge

På spørsmål fra NRK om hvorfor den norske E-tjenestens vurdering så vidt nevner forholdet mellom USA og Europa, og ikke omtaler amerikansk utenrikspolitikk, slik den danske etterretningstjenesten nylig gjorde, kommenterer Stensønes følgende: 

- Det er en signifikant forskjell på Danmark og Norge. President Trumps retorikk retter seg mot Grønland, en del av Kongeriket Danmark. Vi ser ingen sånne tegn rettet mot Norge, svarer Stensønes. 

- Så sier vi også at Washingtons fremferd får betydning for hvordan trusselaktører som Russland og Kina tenker og opptrer. Og så skaper det en betydelig usikkerhet i europeiske hovedsteder, legger han til. 

Gir seg utslag i Arktis

Fokus-rapporten framhever imidlertid at de storpolitiske utviklingstrekkene gjør seg gjeldende i den arktiske regionen. 

- Utilslørt egeninteresse og egenrådig fremferd gir seg utslag også i Arktis. Moskva og Beijing følger svært nøye med på Washingtons uttalelser om ambisjoner for Grønland, står det i rapporten. 

- På den ene siden ser de på en eventuell endring av status quo som bekymringsverdig. På den andre siden kan transatlantisk uenighet om den sikkerhetspolitiske situasjonen i Arktis tjene både russiske og kinesiske interesser. 

E-tjenesten vurderer også at en endring av status quo i Arktis medfører risiko for at Russland og Kina også endrer sine ambisjoner og opptreden i regionen.

Opprustning i norske nærområder

Videre fastslår E-tjenesten at den russiske delen av Arktis forblir viktig for regimets militære og økonomiske ambisjoner, samt for Russlands avskrekkingsevne. 

- Nasjonal utvikling, med satsinger i Barentshavsregionen og langs Den nordlige sjørute (NSR), skal bidra til å styrke russisk tilstedeværelse og aktivitet. 

- Mens krigen raser i Ukraina har Kreml søkt å holde Arktis utenfor konfrontasjonen med Vesten. Regimets oppfatning er like fullt at interessemotsetninger mellom Russland og andre arktiske aktører kan føre til sikkerhetspolitisk forverring og true russiske interesser, står det i rapporten. 

Stensønes utdyper at Norge fortsatt vil være en del av det russiske fiendebildet, uansett hvordan Ukraina-krigen ender. 

Vil vekte sine behov

- Kreml planlegger for en varig konfrontasjon med Vesten, inkludert Norge. Dette ser vi tydelig i hvordan Russland planlegger å utvide landmakten i norske nærområder. Den skal bygges opp til å kunne føre en regional krig. Avdelingene etableres mens de fører krig på ukrainsk jord, men skal tilbake til norske nærområder, forklarer han. 

- I tillegg mottar Nordflåten nye avanserte våpen og dette vil styrke Russlands evne til å ramme mål i hele Europa. Kort sagt, Norge og Nato må planlegge for en annen russisk krigsmaskin enn den vi har kjent til. 

Sjefen for Etterretningstjenesten er likevel klar på at dagens russiske aktivitet i norske nærområder er av profesjonell opptreden.  

- Russland er fortsatt opptatt av stabilitet i nordområdene for å sikre utvikling av energisektoren, Den nordlige sjøruten og sine strategiske våpen. Men Russland vil alltid vekte behovet for stabilitet mot det opplevde avskrekkingsbehovet overfor Nato. I kombinasjon med svakheter og slitasje i det russiske militæret gir det risiko for misforståelser og utilsiktede hendelser.