– Widerøe vil nok strekke seg langt for å bli i Bodø, mener forsker
Professor og forsker ved Handelshøgskolen Nord, Gisle Solvoll, mener at Widerøe ønsker å bli i Bodø. (Foto: Birgitte Annie Hansen)
Widerøe og Avinor står i konflikt rundt Bodøs nye flyplass. Med påstander om mangler og lite brukermedvirkning melder Widerøe at deres videre tilstedeværelse i Bodø kan være truet. – Widerøe ønsker primært å være i Bodø, sier professor og forsker Gisle Solvoll.
En ny flyplass står for tur i Bodø. I 2017 fikk Avinor i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å flytte Bodø lufthavn. Med flyttingen frigjøres arealer som skal bli til en ny bydel.
Den nye lufthavnen skal etter planen stå ferdig i 2029/2030 og byggingen startet for alvor i mai 2024.
Men i sommer kom Widerøe med sterk kritikk av Avinors planer for flyplassen i et brev til Avinor og de andre partene, Bodø kommune og Nordland fylkeskommune. Det meldte Avisa Nordland.
Konflikten
Widerøe mener at arealene til oppholdsrom, kontorer, garderober og arbeidsområder er for små og at inngangsparti og innsjekksområdet er for trangt.
De mener også at gateområdene og commuter-piren er for trange og at bagasjehall og spesialbagasje-løsninger har for liten kapasitet og dårlig logistikk.
I tillegg mener Widerøe at det har vært for lite brukermedvirkning og for korte frister, samt at prosjektet preges av hastverk og manglende helhetstenkning.
Avinor svarer på sin side at terminalen bygges slik Stortinget har vedtatt og at simuleringer viser at kapasiteten er god. De sier også at flyplassen dimensjoneres for 2,3 millioner passasjerer, noe som er mer enn forventet i 2025.
I tillegg sier de at det første utkastet til terminalen ble laget uten brukerinnspill, men at Widerøe kom inn i prosessen kort tid etter. Ifølge Avinor har Widerøe deltatt i flere møter og fått muligheten til å påvirke løsninger og deres innspill har ført til mange justeringer.
Betydningen for Nord-Norge
Widerøe er Bodøs største private arbeidsgiver med 1000 arbeidsplasser og er med det en svært viktig nordnorsk aktør.
– En arbeidsplass med 1000 ansatte er stort i et nordnorsk perspektiv. Widerøe betyr mye for Bodø, sier Gisle Solvoll, professor og forsker innenfor fagområdene transportøkonomi og logistikk ved Nord universitet til High North News.
Han sier at Widerøe har betydd mye for byen med tanke på ringvirkninger for andre næringer og de lokale arbeidsplassene selskapet bidrar med. I tillegg knytter selskapets lange historie seg til dels til den nordnorske identiteten.
Solvoll sier at det er naturlig at Widerøe legger press på Avinor for å få de beste betingelsene for sin drift når det skal bygges ny lufthavn og at det er helt legitimt.
Widerøe
Widerøe ble etablert i 1934 og er med det Norges eldste luftfartskonsern.
Widerøe eies nå av Norwegian etter oppkjøpet i 2023 og drives som et selvstendig datterselskap.
Har over 3500 ansatte med hovedkontor i Bodø.
Flyr til 49 destinasjoner i Norge og Europa. Sentralt i flytilbudet står det viktige kortbanenettet.
Press på Avinor
Widerøe varslet videre i ordskiftet med Avinor at deres 'videre tilstedeværelse i Bodø kan være truet' dersom prosjektet realiseres slik det ser ut nå.
– Widerøe legger et press på Avinor. De ønsker primært å være i Bodø, men både administrasjonsbygget og vedlikeholdshangaren begynner å trekke på årene. Etter hvert må de investere i noe nytt og da er det satt av tomt ved den nye terminalen, men det er ikke noe i veien for at de kan flytte til Bergen, for eksempel, hvor de har base for sine jetfly, sier Solvoll og legger til:
– De har derimot bygd opp mye kompetanse her i Bodø, så jeg tror det skal mye til for at de på kort sikt flytter herfra. De vil nok strekke seg veldig langt for å bli i Bodø. På lengre sikt, da det vil bli innfaset nye flytyper, er nok sjansen langt større for etablering et annet sted i Bodø.
Et kjent syn for nordlendinger: Et Widerøe-fly i vinterstorm. (Foto: Styrmann Erlend Remmen / Widerøe)
Kommersiell vekst
Solvoll tilføyer at det på lengre sikt kan tenkes at Widerøe flyttes sørover for å tilrettelegge for større kommersiell vekst.
Anbudsruter på kortbanenettet utgjør 40 prosent av Widerøes virksomhet, altså FOT-ruter (forpliktelse til offentlig tjenesteyting) på oppdrag for staten til norske regionale lufthavner hvor det ikke er mulig å fly på kommersielt grunnlag. De resterende 60 prosentene av Widerøes virksomhet består av kommersielle ruter.
– De resterende 60 prosentene av Widerøes virksomhet består av kommersielle ruter hvor de konkurrerer med andre flyselskap, sier Solvoll og fortsetter:
– Skal Widerøe vokse som de ønsker, så må det skje på det kommersielle rutenettet. FOT-rutene blir det ikke flere av, heller færre i årene som kommer.
Reell risiko?
Solvoll sier at det kan tenkes at Widerøes misnøye med nye Bodø lufthavn kan bunne i at selskapet leter etter en utvei, men at det er vanskelig å si noe om.
– Bodø er sentralt med tanke på operasjonene Widerøe har i dag på kortbanenettet, men det blir ikke noe stor kommersiell vekst her i Nord-Norge, sier han og legger til:
– Veksten skjer nok heller lengre sør og mot utlandet og da er Bodø mindre sentralt.
Han sier at det derfor er ting som trekker i retning av å flytte lengre sør hvis man ser langt frem i tid, lengre enn til ny flyplass i 2029/2030.