Statsraad Lehmkuhl har satt kurs for Nordvestpassasjen

– Vi er nå 115 spente sjeler om bord for dette toktet, meldte Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl fra seilskuta tirsdag kveld etter avgangen fra Nuuk. 

UiT Norges arktiske universitet har chartret seilskuta for seilasen gjennom Nordvestpassasjen til kurset Framtidas stifinnere i Arktis – som er en del av One Ocean Expedition.

Kurset er knyttet til det nasjonale forskningsprosjektet Polhavet 2050 og det kommende internasjonale polaråret 2032-33. Målet er å trene studenter og unge akademikere til å bli polarforskere. 

Totalt er rundt 100 personer fra 15 ulike land tatt opp på kurset, og de vil delta puljevis på seilasen sammen med vitenskapelig ansatte.

Ferden vil gå over to måneder med planlagte stopp i Pond Inlet, Gjoa Haven og Cambridge Bay før seilasen avrundes i Whittier, Alaska, 4. oktober.

Krevende og viktig

Klimaendringer og stigende temperaturer gjør det mulig å seile gjennom Nordvestpassasjen om sommeren – en rute som tidligere var blokkert av is. 

Samtidig kan drivis og uforutsigbare forhold by på utfordringer under seilasen.

– Dette er uten tvil det mest krevende toktet vi noen gang har planlagt. Vi har brukt betydelige ressurser over flere år for å forberede både skipet og mannskapet, og for å oppfylle de formelle kravene som gjelder for polare farvann, sier Haakon Vatle, direktør for Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl og leder for One Ocean Expedition.

Med om bord er også en av Canadas mest erfarne isloser, Stephan Guy, som har deltatt i planleggingen og vil følge hele seilasen.

Vatle mener også at toktet kommer til å bli et av de viktigste i skipets historie.

– Deltakerne vil bygge et internasjonalt nettverk som garantert kan bidra positivt til utviklingen i Arktis. Dette er framtidas forskere og beslutningstakere, og for UiT er denne seilasen en langsiktig investering inn mot det internasjonale polaråret i 2032-33, påpeker han.

Særegen utforming

Vatle framhever også at kurset og seilasen vil gi innblikk i urfolkskunnskap om havet og naturen i regionen. 

– Flere representanter for inuittsamfunn deltar på seilasen, og UiT inkluderer også samisk representasjon. Dette gir unik innsikt som vil være verdifull for alle om bord, sier Vatle.

Underveis vil studentene få opplæring i tradisjonelt sjømannskap og drift av skipet – kombinert med undervisning og praktisk feltarbeid.

I norsk kontekst er dette kurset helt unikt, påpeker Melania Borit, kursansvarlig og professor ved UiT.

– Det blir stadig flere online kurs, og det er også mye desinformasjon som sirkulerer. I en slik kontekst tilbyr dette kurset frisk luft på mange måter. Studentene får lære om stedene de kommer til og om menneskene som lever her, som de også får møte. Sammen skal de forsøke å se for seg en bærekraftig framtid for Arktis, og diskutere muligheter og utfordringer og hvordan Arktis kan utvikle seg på en god måte for alle som bor her, uttaler Borit på universitetets nettside.

Bredt forskningsprogram

Under seilasen skal det også gjennomføres forskning på en rekke områder. Blant annet skal forskere studere isforhold, biologisk mangfold og hvordan forurensning påvirker økosystemene i Arktis. 

Et annet eksempel er en forskningsstudie som skal ta for seg hvordan ekstreme miljøer påvirker menneskers helse, skriver UiT. 

– Dette er en perfekt setting for å studere effektene av skiftarbeid og miljømessig stress. Om bord på skipet har vi kontroll over mange faktorer som ellers ville vært vanskelig å isolere, som kosthold, søvnrytme og eksponering for ulike bakterier og virus, sier Jacob Odeberg, professor ved Institutt for klinisk medisin ved UiT.

Gjennom seilasen vil han samle inn data om frivillige deltakere gjennom blodprøver og spørreskjemaer. En kontrollgruppe i Tromsø vil gjennomgå de samme undersøkelsene.

Odeberg håper at studien kan by på ny innsikt til nytte i utforming av rutiner og forebyggende tiltak i særlig utfordrende arbeidsmiljøer, som innenfor offshorebransjen, sjøfart og militære operasjoner.

– Dette prosjektet kan gi oss verdifull kunnskap om hvordan vi kan forbedre helse og velvære for mennesker som jobber under krevende forhold. Det er også en unik mulighet til å bidra til stressforskning på et globalt nivå, sier han.