Arktisk sikkerhetskonferanse 2025: Slik reagerer Danmark, Grønland og Island på Trump

Ulrik Pram Gad, seniorforsker ved Dansk Institut for Internasjonale Studier, på Arktisk sikkerhetskonferanse i Oslo i regi av Fridtjof Nansens Institutt. (Foto: Bård Gudim/FNI)
Oslo (High North News): – For bare ett og et halvt år siden var Grønlands utenrikspolitiske strategi i utgangspunktet én stor invitasjon til USA om samarbeid. Så ødela Trump tilliten og interessen fra Grønland, sier seniorforsker ved Dansk Institut for Internationale Studier.
Nylig gjennomførte det danske forsvaret den store øvelsen Arctic Light 2025 på Grønland sammen med styrker fra Frankrike, Tyskland, Sverige og Norge.
I denne øvelsen ser Ulrik Pram Gad, seniorforsker ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS), flere signaler særlig til USAs president Donald Trump.
Bakteppet er Trumps mange utspill om at han ønsker amerikansk kontroll over Grønland av hensyn til nasjonal og internasjonal sikkerhet.
– Hovedbudskapet i øvelsen er rettet mot Trump langs følgende linjer: ‘Ok, du sier at det er et problem her. Vi som europeiske allierte er selvfølgelig villige til å bidra. Vi ser kanskje ikke alle disse kinesiske og russiske skipene – som den amerikanske presidenten hevder at han kan se uten kikkert – men hvis det er viktig for dere, vil vi trå til’, sier Gad på Arktisk sikkerhetskonferanse i Oslo.
LES OGSÅ (artikkelen fortsetter):
Får en helt annen mottakelse
Det danske forsvarets økte tilstedeværelse på Grønland (innledet i juni) og gjennomføringen av Arctic Light i september har foregått i tett koordinering med Grønlands regjering for å sikre lokal involvering.
Underveis har Arktisk kommando arrangert besøksdager og borgermøter.
– Det formidles også til amerikanerne at vi kan gjøre dette på en måte som gjør at vi blir tatt vel imot av den grønlandske befolkningen, mens dere har rotet det til for dere selv, påpeker DIIS-forskeren og fortsetter:
– For bare ett og et halvt år siden var Grønlands utenrikspolitiske strategi i utgangspunktet én stor invitasjon til USA om samarbeid på en rekke felt. Så ødela Trump tilliten og interessen fra Grønland allerede før han tiltrådte som president.
Et Nato-spørsmål
Den allierte deltakelsen i øvelsen bidrar også til å understreke at Grønland er Nato-territorium, påpeker Gad.
– For det tredje formidles følgende melding til Trump-administrasjonen: Hvis dere fortsetter med disse ideene om å overta Grønland mot landets vilje og i strid med kongeriket Danmarks suverenitet, er det ikke bare et spørsmål mellom dere på den ene siden og Grønland og Danmark på den andre; det er også et spørsmål som berører alliansen med alle de europeiske landene.
I tillegg signaliserer øvelsen fokus på samfunnssikkerhet til grønlenderne, bemerker DIIS-forskeren.
– Den grønlandske befolkningen er egentlig ikke bekymret for kinesisk eller russisk invasjon. De er kanskje heller bekymret for kritisk infrastruktur, så mye av øvelsen handler om å beskytte slik infrastruktur mot sabotasje, sier Gad.

Sjø- og luftstyrker i aksjon utenfor Nuuk under øvelsen Arctic Light. (Foto: Rune Dyrholm/det danske forsvaret)
Har satt en støkk i Island
På Island har Trumps utspill om anneksjon av Grønland og Canada har ført til et vannskille i debatten, forteller Gudbjörg Ríkey Thoroddsen Hauksdóttir på Arktisk sikkerhetskonferanse. Hun er PhD-stipendiat ved Belfer Center, Harvard Kennedy School.
– Island har ikke egne væpnede styrker, og selv bruk av begrepet ‘sikkerhet’ har vært tabu. Invasjonen av Ukraina endret dette i stor grad. Aldri før har det vært flere diskusjoner om sikkerhet. Men som Islands tidligere utenriksminister Thórdís Kolbrún R. Gylfadóttir sa: Noen få uttalelser fra Trump endret diskusjonen mer enn krigen i Ukraina noen gang gjorde, sier Hauksdóttir.

Gudbjörg Ríkey Thoroddsen Hauksdóttir, PhD-stipendiat ved Belfer Center, Harvard Kennedy School. (Foto: Bård Gudim/FNI)
I forlengelsen skjer det flere interessante ting samtidig, påpeker hun.
– Hvis man snakker med personer som arbeider i Islands utenriksministerium og ser på uttalelser fra regjeringen, er USA fortsatt vår fremste allierte og det pågår fortsatt mye samarbeid. USA er i ferd med å utvide sin militære infrastruktur i Keflavík, påpeker Hauksdóttir og fortsetter:
– På den andre siden har islendingers tillit til USA sunket betydelig. ‘Hvis Trump tar Grønland, er vi neste ut?’ opplever jeg at folk tenker. Og mens regjeringen sier at USA fortsatt er vår «beste venn», legger den også vekt på at vi skal samarbeide med Norden og Joint Force Expeditionary Force [britiskledet flernasjonal reaksjonsstyrke, journ. anm.] – og at vi skal ha folkeavstemning om EU-medlemskap. Så det er mye som skjer på en og samme tid.