Kronikk: Sju råd om framtidens forsvar

Forsvar

Forsvarets forskningsinstitutt viser fram et fjernstyrt kjøretøy i Narvik under militærøvelsen Cold Response 2022. Kjøretøyet blir inspisert av daværende sjef for Natos styrkekommando i Brunssum, general Jörg Vollmer. (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret)

Den nye langtidsplanen viser at Forsvaret vil trappe opp og forstå nord enda bedre. Denne uka stiller UiT på Stortingets høring om denne viktige planen. Vi har med sju råd for hvordan utdanning og forskning kan bidra til nok folk med riktig kompetanse og til god situasjonsforståelse i nord, skriver rektor ved UIT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen.

Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.

Den nye langtidsplanen for Forsvaret peker på Russland som en langvarig militær trussel i nordområdene. UiT presiserer at det i tillegg er avgjørende for norske interesser å følge med på forhold som kan destabilisere Russland fra innsiden. Et Russland i oppløsning er ikke et utenkelig scenario og vil bli en alvorlig sikkerhetstrussel for Norge som nabostat.

Det første rådet UiT gir Stortinget er derfor å forsterke Norges kompetanse på russisk språk, samfunn og politikk, ettersom det er essensielt for å forstå Russlands handling i nord.

Utdanning motiverer

UiT har 11 studiesteder i Nord-Norge, flere av dem på de samme stedene som Forsvaret vil øke sin aktivitet. Likevel nevner ikke langtidsplanen utdanningsmuligheter mens man er i tjeneste som et virkemiddel for at Forsvaret skal være en attraktiv arbeidsplass. I UiTs dialog med Forsvaret på lokalt nivå blir vi ofte fortalt at muligheten til sivil utdanning mens man står i tjeneste betyr mye for den ansattes motivasjon.

Vi har også flere eksempler på at vi har tilbudt fleksible årsenheter, bachelor- og mastergrader som bidrar til at Forsvaret får økt kompetanse og samtidig beholder ansatte lengre. Da blir UiTs andre råd til Stortinget å inkludere fleksible, sivile utdanningsmuligheter blant virkemidlene for å rekruttere og beholde personell i Forsvaret.

Sivil kompetanse viktig for Forsvaret

Langtidsplanen sier at forsvarssektoren «har omfattende behov for kunnskap og ferdigheter som produseres i sivil sektor». Denne konklusjonen følger opp Forsvarskommisjonens råd om at Forsvarets «kompetansebygging bør være så militær som nødvendig og så sivil som mulig». Ansatte og ledere i Forsvaret ser ut til å være enige i dette, kan vi tolke blant annet av interessen de viser for bachelorstudiet i sikkerhet og beredskap, som vi fra høsten 2024 tilbyr i Kirkenes.

En særlig relevant samarbeidspartner for å bygge kompetanse i Forsvaret

Langtidsplanen viser også at Forsvaret vil ha særlige behov på teknologisiden for å forebygge kompetansegap i personellet som skal bemanne nye våpensystem. Derfor minner UiT Stortingets utenriks- og forsvarskomite om at vi tilbyr landets eneste masterutdanninger innenfor jordobservasjon fra satellitt, Norges eneste ingeniørutdanning i satellitteknologi på bachelor- og masternivå og den eneste ingeniørutdanningen i droneteknologi på bachelornivå.

Det tredje rådet er derfor å regne UiT som en særlig relevant samarbeidspartner for å bygge kompetanse i Forsvaret.

Forsvaret trenger klimakunnskap

Klimatiltak og klimatilpasning er sentrale tema i langtidsplanen. Forsvarets aktivitet setter avtrykk på klima og miljø i nord, og klimaendringene vil skape nye sikkerhetstrusler og påvirke vilkårene for Forsvaret og de alliertes virksomhet i nord. I arbeidet med klimatilpasning trenger derfor Forsvaret et kunnskapsgrunnlag som er oppdatert til enhver tid.

Dette kunnskapsgrunnlaget leverer UiT gjennom Climate-ecological Observatory Arctic Tundra (COAT) i Finnmark og på Svalbard. COAT er et av verdens fem store observasjonssystem som dokumenterer og gir prognoser for klimaendringer og klimaendringenes konsekvenser. I motsetning til enkelte andre nasjoner, mangler Norge finansieringskanaler for driften av observatorier som COAT, og Forskningsrådet har avklart de ikke dekker dette.

Etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sv har COAT 20 millioner kroner til drift i 2024. UiTs fjerde råd til Stortinget er å sikre at driftsmidlene til COAT blir videreført på dette nivået, av hensyn til Forsvarets klimatilpasning i nord og NATO-forpliktelsen om å forstå og motarbeide klimaendringenes konsekvenser for alliert sikkerhet.

Bygg kunnskap om et endret polhav

Flere steder i Langtidsplanen peker regjeringen på at redusert havis i Arktis påvirker norsk sikkerhets- og geopolitikk. Det planlagte forskningsprosjektet "Framtidens polhav" er et nasjonalt initiativ med 18 vitenskapelige partnere. Dette landslaget har et felles mål om å gi Norge ny kunnskap om et Polhav som på få tiår vil gå fra hvitt til blått.

Les også (kronikken fortsetter)

"Framtidens polhav" skal studeres fra alle vinkler og med data fra sensorer på satellitter, fly, droner, autonome fartøy og installasjoner under vann. Det brede landslaget av forskere vil dekke blant annet geopolitikk, forsvars- og sikkerhetspolitikk, havrett, miljø, klima og energi. Prosjektet "Framtidens polhav" bør bli en del av regjeringens forskningsstrategi for at Norge skal være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord. Det er UiTs femte råd til Stortinget

Varsle romvær

Rombasert informasjonsinnhenting vil være sentralt for å nå målet om at Norge skal være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord. Derfor gjør UiT Stortinget oppmerksom på at romvær utgjør en naturgitt trussel mot dette. Romvær er også en trussel mot Langtidsplanens ambisjon om at Forsvaret kunne «planlegge, gjennomføre og koordinere operasjoner med bruk av rombaserte kapasiteter».

Derfor er UiTs sjette råd at Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal romværvarslingstjeneste med tilstrekkelige ressurser til å overvåke og varsle romvær.

Forskning på sivil motstandskraft i nord

Langtidsplanen peker på at motstandskraften i det sivile samfunnet er viktig, og tidligere har Totalberedskapskommisjonen vist hvorfor dette er særlig viktig i nord. UiT etterlyser derfor en tydeligere strategi for å gi Norge forskningsbasert kunnskap om status og risiko for den sivile motstandskraften.

Denne strategien bør inkludere de norske befolkningsundersøkelsene, som har store datamengder om helse, sosioøkonomiske forhold, levekår, kosthold og annen atferd. Dette omfattende datagrunnlaget på helse- og livsstilsfaktorer går langt ut over det som finnes i andre nasjonale registre. Det er en unik ressurs for analyser av sårbarhet og grader av sivil motstandskraft i møte med ulike risiko- og krisesituasjoner.

"Tromsøundersøkelsen" er en slik befolkningsundersøkelse, og der planlegger UiT å starte den åttende datainnsamlinga om et år. Finansieringen av denne er foreløpig usikker, og UiT har bedt om 45 millioner kroner fordelt over statsbudsjettene for 2025 og 2026.

Det sjuende rådet UiT gir til Stortinget denne uka er å sikre finansiering av den åttende datainnsamlingen av "Tromsøundersøkelsen", fordi den gir Norge et oppdatert datagrunnlag for innovativ forskning på sivil motstandskraft i Nord-Norge.

Les også:

Nøkkelord