Pan-ArcticVision 2025: Sang og paljetter, politikk og maktkritikk, brobygging og motstandskraft

Artister fra ulike arktiske strøk er nå samlet i Iqualit i Nunavut, Nordøst-Canada, for Pan-ArcticVision – en særegen øvelse i å skape kontakt og samhørighet på tvers av grenser i nord. I rampelyset her er artistene som deltok på 2024-utgaven i Nuuk, Grønland. Da ble Nunavut stemt fram av publikum som vertskap for årets arktiske festivitas. (Foto: Dustin J. Patar)

Artister fra ulike arktiske strøk er nå samlet i Iqualit i Nunavut, Nordøst-Canada, for Pan-ArcticVision – en særegen øvelse i å skape kontakt og samhørighet på tvers av grenser i nord. I rampelyset her er artistene som deltok på 2024-utgaven i Nuuk, Grønland. Da ble Nunavut stemt fram av publikum som vertskap for årets arktiske festivitas. (Foto: Dustin J. Patar)

Scenen for årets Pan-ArcticVision er klar i Iqaluit, Canada, og lørdag kveld tas mikrofonen av artister fra hele Arktis. – Folk i nord deler så mye, men må forholde seg til nasjonale grenser som separerer. Musikk har alltid vært et kraftig verktøy for brobygging, sier kunstnerisk leder Amund Sjølie Sveen.

Snart er det kick-off for Pan-ArcticVision i Iqaluit, hovedstaden i territoriet Nunavut, Nordøst-Canada. 

Dette er en Eurovision Song Contest for det sirkumpolare nord. Et initiativ for å styrke fellesskap og lokal makt – både i og på tvers av arktiske samfunn. 

Alt i møte med sikkerhetspolitisk spenning i Arktis, krig i Europa og sterke makter som sikter seg inn mot naturressurser og strategisk innflytelse i nord. 

Det er tredje år på rad at Pan-ArcticVision samler artister og publikummere fra hele den arktiske regionen. 

Amund Sjølie Sveen, kunstnerisk leder og vert for PanArcticVision, samt politisk og kunstnerisk leder i Nordting. (Foto: Pan-ArcticVision/Knut Åserud)

Arrangementet gikk for første gang av stabelen i Vadsø, Øst-Finnmark, i 2023 – og fjorårets utgave foregikk i Grønlands hovedstad Nuuk

– Vi er ekstremt stolte over å kunne fortsette arbeidet med å brygge broer i det sirkumpolare nord, sier Amund Sjølie Sveen, kunstnerisk leder og vert for Pan-ArcticVision, samt politisk og kunstnerisk leder i Nordting.

– Folk i nord deler så mye, men må forholde seg til en haug nasjonale grenser som separerer og begrenser heller enn å styrke. Musikk har alltid vært et kraftig verktøy for brobygging og kontakt. Det er dette Pan-ArcticVision handler om: å bygge sterke og motstandsdyktige lokalsamfunn, nedenfra og opp, ikke kontrollert fra en hovedstad i sør. Dette er pan-arktisisme i praksis!

Pan-ArcticVision 2025

• Lørdag 29. november i Iqaluit, Nordøst-Canada.

• Samler ni soloartister, duoer og band fra ulike steder i Arktis. 

• Showet strømmes fra kl. 21.00 norsk tid på panarcticvision.org. Publikum kan avgi stemmer. 

• Arrangeres av Nordting i samspill med Alianait Arts Festival og Uvagut TV, samt flere andre internasjonale partnere.

• Nordting er, etter eget sigende, «en nomadisk folkeforsamling for Nord, en fest for periferien – og en separatistbevegelse for den arktiske kolonien».

(Illustrasjon: Nordting)

(Illustrasjon: Nordting)

Bli kjent med artistene

Shauna Seeteenak – Iqaluit i Nunavut, Nordøst-Canada. Inuk-artisten Seeteenak byr på en musikalsk palett som favner hip hop, pop, R&B og rock. Inspirert av Eminem sin musikalske uttrykksevne, kanaliserer hun egne erfaringer inn i sangene sine. Med sin sterke fortellerevne og sang, kaster hun også lys over utfordringer som inuittiske folkegrupper står overfor. Aktuelle tema er mental helse og edruelighet, samt det å bryte ned stereotypier, overvinne barrierer og overleve i nord. 

Quinn Christopherson – Anchorage i Alaska, USA. Låtskriver Christopherson har inuittisk og athapask arv, og hans musikk preges av dyp forankring i lokal, nordlig kultur. Samtidig knytter den sterkt an til den moderne musikkscenen i urbane Anchorage. Nylig skrev han låta Denali sammen med det amerikanske rockebandet Portugal. The Man. Sangen viser til Nord-Amerikas høyeste fjelltopp, nord for Anchorage. Fjellet fikk i 1896 det offisielle navnet Mount McKinley etter USAs 25. president. I 2015 ble det omdøpt til Denali, som betyr ‘den høye’ på urfolksspråket athabaskisk, etter ordre fra president Barack Obama. I år ble denne ordren reversert av president Donald Trump. 

Saina (Саина) – Jakutsk (D’okuuskaj) i Sakha/Jakutia, Nordøst-Russland. Bak dette navnet er Ekaterina Savinova, en merittert urfolksartist, etnograf og pedagog. Savinova er dels evenker og dels jakuter – og vokste opp i reindriftssamfunnet Kjusjur (Күһүүр) 70 grader nord. Eldre har lært henne århundrer gamle sanger til både evenkere, jakutere, tsjuktsjere og jukagirer. Disse griper an viktige hendelser, ritualer og hverdagslige gjøremål. Savinova spiller også flere tradisjonelle instrumenter – og bygger bro mellom folkemusikk, pop og klassiske stiler. Hun ble berømt med sin prisbelønte debutalbum Hallo, Jakutsk! (Здравствуй, Якутск!), kan skilte med opptredener i 24 land og har representert urfolkskultur i Arktis i FN.

Kimmernaq & HH – Nuuk og Qeqertarsuaq, Grønland (Kalaallit Nunaat). Sangeren Kjeldsen har utgitt fire album (folk pop) – og er også skuespiller og scenekunstner, regissør og kreativ produsent. I tillegg har hun vært programleder for direktesendt TV, og kan trygt kalles for en kjendis på Grønland. Hennes makker, Hans-Henrik Suersaq Poulsen, har også en bred portefølje: sanger, skuespiller og scenekunstner, samt syerske. Han vever gamle tradisjoner inn i et moderne uttrykk – både i musikk og i selvdesignede plagg. Begge to har vokst opp ved Diskobukta, farvannet mellom øya Disko og kysten av Vest-Grønland. På scenen får de selskap av gitaristen Jaqqa Petersen.

Dóttir – Færøyene (Føroyar). Súsanna Herálvsdóttir aka Dóttir ble født på Færøyene, men flyttet som liten til Danmark med sine færøyske foreldre. I fortsettelsen ble det mye reising mellom de to landene som innrammes av det danske riksfellesskapet. Musikken hennes beskrives som spennende, alternativ nordisk rock. Den utspiller seg i et mytisk, fascinerende og melankolsk univers. I dette ligger sjamanistiske trommer og drømmende ekkogitarer med tydelige spor av færøyske musikktradisjoner. Herálvsdóttir trekkes tilbake til sine røtter, og spilte inn sitt siste album i Tórshavn, Færøyenes hovedstad.

Geðbrigði – Selfoss og Mosfellsbær, Ísland. Med et navn som kan oversettes til ‘humørsvingninger’, byr bandet Geðbrigði på musikk og sceneopptreden som er uforutsigbar og til tider ukomfortabel, men alltid lidenskapelig. Musikkstilen beskrives som «Drunga-þunga-paunk-rokk» (dyster-tung-punk-rock). Bandet drar veksler på personlige erfaringer i sine tekster, og bruker musikken til å frigjøre oppdemmede følelser – alt i en solid alternativ punktradisjon. Medlemmene er vokalist Þórhildur Helga Pálsdóttir, gitarist Agnes Ósk Ægisdóttir, bassist Ásthildur Emma Ingileifardóttir og trommeslager Hraun Sigurgeirs.

Linus Johnsen – Tjeldsund (Dielddanuorri)/Tromsø (Romssa), Nord-Norge/Sápmi. Linus Johnsen er en fremadstormende ung artist på den samiske musikkscenen. Han lager progressiv pop som spenner fra emosjonelle ballader til fyldige rockete sanger. Musikken griper an tema som kjærlighet, skeiv identitet og mental helse, men Johnsen er heller ikke fremmed for å synge om sin egen katt eller trivialiteter. På scenen byr han på en energisk tilstedeværelse, og bruker ofte joik, den tradisjonelle samiske musikkformen. 

NTÏV – Luleå (Luleju), Nord-Sverige/Sápmi. Johánas Nutti Lampa aka NTÏV (‘innfødt’) lager musikk i krysningspunktet mellom et moderne liv i industribyen Luleå – og sin samiske families land og historie lenger nord. I låtene og sceneopptredenen dirrer en friksjon mellom neonbelyste skjermer og dypt forankrede tradisjoner. Lampa søker å frigjøre det som bygger seg opp i rommet mellom stolthet og press, opprør og motstand. Slik skaper han også et spennende univers som blant annet favner elektronika og techno, pop og hip hop, indie folk og rap.

Yungmiqu – Utsjok (Ohcejohka), Nord-Finland/Sápmi. Den samiske rapperen Mihkku Laiti aka Yungmiqu sine låter har blitt spilt over hele Norden de siste seks årene. Lydbildet er sammensatt av heftig rap på nordsamisk morsmål og elektroniske elementer. I 2025 utga han sitt andre album, Chapter, som utforsker relasjonen mellom nord og sør, samisk identitet og språk, samt det å vokse som ung artist. Laiti har også gjort en rekke TV-opptredener, og spilt inn en egen dokumentar. 

Pan-ArcticVision sine internasjonale partnere

• Varangerfestivalen – Vadsø, Nord-Norge

• Anchorage Museum – Alaska, USA

• Yukon Arts Centre – Yukon, Nord-Canada

• Alianait – Nunavut, Nord-Canada

• Katuaq – Nuuk, Grønland

• Nordens hus på Færøyene (Norðurlandahúsið) 

• Hitt Húsið/Músíktilraunir og Nordens hus på Island (Norræna Húsið)

• Hiljaisuus-festivaali (Hiljaisuus ry) – Kaukonen, Nord-Finland/Sápmi

• Bdpop – Luleå, Nord-Sverige/Sápmi

• Pikene på Broen – Kirkenes, Nord-Norge 

• Prosjektet støttes av Kulturrådet, det norske Barentssekretariatet, Senter for scenekunst i Norge (PAHN) og Bdpop.

LES OGSÅ:

Nøkkelord