Arne O. Holm mener Når generalene flytter bensinkanna vekk fra et flammende bål

Read in English.

Det er lenge siden haukene i sikkerhetspolitikken besto av generaler og forsvarssjefer. Haukene sitter i den politiske administrasjonen i Washington eller Moskva.

Og da er det kanskje ikke så uventet at det er en norsk forsvarssjef som flytter bensinkanna noen nødvendige meter vekk fra bålet som brenner i Ukraina og på Gazastripa.

At spredningsfaren er stor, vet han bedre enn de fleste.

Skremmende

Både han og politikerne som avløste hverandre på scenen under Fritjof Nansens institutts konferanse om sikkerhetspolitikk i Arktis vet at valg av ord betyr noe når virkeligheten skal beskrives.

Det visste selvfølgelig også utenriksminister Espen Barth Eide da han startet konferansen. Å kommunisere truslene vi står overfor uten å piske stemningen og frykten unødig opp, er en krevende øvelse.

Da statsminister Jonas Gahr Støre for ei tid tilbake ba oss være forberedt på krig, var det en kraftig, men nødvending omdreining i retorikken brukt om den sikkerhetspolitiske situasjonen, særlig i nord.

Jeg har sitert ham på dette i tidligere kommentarer, og merker på tilbakemeldingene fra våre lesere at formuleringen kan virke skremmende. Selvfølgelig gjør den det.

Kanskje var det derfor utenriksminister Espen Barth Eide, da han sto på scenen under den arktiske konferansen i Oslo, valgte en annen formulering.

– Vi har en potensielt vanskelig tid foran oss, sa Eide.

Betydningen er den samme, men innpakningen noe mildere. For som han også sa:

– Vi kan ikke lenger si at det er lavspenning i nord.

Ved Barth Eides side satt Høyres erfarne politiker, tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

I ei tid hvor amerikanske republikanere kaller sine politiske motstandere, demokratene, for landssvikere som skal tas, er det nesten noe vakkert over politiske motstandere som nikker anerkjennende til hverandres argumenter i utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Lytt til presidenten

Men om vi som bor i den fortsatt demokratiske delen av Europa kan smykke oss med politikere som tror på demokratiske prosesser, er situasjonen ganske annerledes på den andre siden av Atlanteren. 

USAs tidligere arktiske ambassadør, Michael Sfraga, han fikk sparken da Trump kom tilbake i presidentstolen, ble utfordret på hva man skal tro på i amerikanske utenrikspolitikk.

– Lytt til presidenten, var hans råd da han ble spurt om USA fortsatt kjemper for å overta Grønland fra Danmark.

– Grønland er kanskje borte fra avisoverskriftene, men ikke borte i amerikansk utenrikspolitikk.

Som avis deltar også High North News på konferansen ved å invitere til diskusjon om journalistikkens betydning i historiefortellingen om nord. Hvilke ord og saker velger vi når vi skal beskrive verden slik den ser ut fra og med ståsted i Arktis.

At behovet for skolering er stort både nasjonalt og internasjonalt, ble understreket av flere, også Anu Fredriksen, direktør for en annen stor nordområdekonferanse, Arctic Frontiers.

Men tilbake til innledningen og forsvarssjef Eirik Kristoffersen. På spørsmål om hva vår tids største trussel er, svarte forsvarssjefen klimaforandringene. Et for mange uventet svar fra en general. Deretter kom truslene fra atomvåpen.

Han mente disse truslene kom litt i skyggen av de sammensatte hybride truslene.

Ikke noe nytt

– Hybride trusler er ikke noe nytt, forklarte han, og fortsatte med å si at vi kom helt sikkert til å oppleve slike på nytt.

– Men vi kan ikke beskytte oss mot alt. Ingen vil leve i et land for hvor forsvarssjefen og politimesteren bestemmer over våre liv. Vi ønsker å leve i et demokrati. En av de store utfordringene er når vi begynner å klandre oss selv og ikke våre fiender. Det handler om hvordan vi responderer på truslene. Dere kan gi meg mer makt, men jeg vil ikke ha det. Det er ikke et slikt samfunn vi vil ha.

Slik kan en forsvarssjef ganske presist beskrive noen av demokratiets dilemmaer. Vi kan kanskje både teknisk og politisk sikre oss mot det meste som truer.

Å sikre demokratiet er en langt mer krevende oppgave. Men også den viktigste oppgaven.