Arctic Circle Assembly 2025: Islands statsminister: – Vi må ha kontroll på det som skjer i vår egen bakgård

Read in English.

Statsminister Kristrún Mjöll Frostadóttir (Samfylkingin) kom inn i islandsk politikk for bare fire år siden, da utenrikspolitikk ikke var en stor del av dialogen.

Det forandret seg raskt, sier hun til publikum fra Arctic Circle Assembly-scenen i Reykjavik.

– Det er selvfølgelig et mye større ansvar å si noe om Arktis nå enn tre-fire år siden og det har vært mer begivenhetsrikt enn jeg kunne sett for meg.

Gråsone

Hun sier at det er vanskelig for offentligheten å vite hva som faktisk skjer når det gjelder multilateralisme og internasjonale anliggender.

– Usikkerheter bygger seg opp og vi lever i en slags gråsone. Selv når vi ser positive forandringer, er vi bekymret for om det kan ha noen negative konnotasjoner.

– Det gjør at jeg føler meg mer ansvarlig for at vi i Island skal kontrollere hva som skjer her. Det viktigste jeg har lært de siste ni månedene er at det skjer så mye på begge sider at vi er nødt til å kontrollere det som skjer i vår egen region, i vår egen bakgård.

Solid forhold med USA

Historisk sett har små arktiske stater ofte blitt oversett og kontrollert. Det vil ikke Frostadóttir ha noe av i sin regjering.

– Historien har til en viss grad vært slik at land som ikke hører til regionen, kontrollerer den. Så vi må være mer på. Med det i tankene ser min regjering på sikkerhet, investeringsmuligheter og hvordan vi kan strategisk plassere oss og styrke knutepunktet som Island alltid har vært. Vi kan ikke bare lene oss tilbake og si at vi ønsker at dette skal være en risikofri, nøytral sone og at hva enn som skjer, det skjer. Så det er opp til oss å være mer ansvarlige.

Som resten av den arktiske regionen har Donald Trumps presidentskap påvirket Islands politikk. Men Frostadóttir gjør det klart at forholdet mellom Island og USA er solid.

– Vi har alltid hatt forhold til land der vi ikke er enige om alt det utenrikspolitiske. Det betyr ikke at vi slutter å samhandle med dem. Island har alltid hatt et godt forhold til USA og vi skal fortsette å ha det. Vår sikkerhet er basert på en bilateral forsvarsavtale med USA og jeg ser mange muligheter til å styrke det forholdet.

Fremdeles åpen

Og med det fremhever også statsministeren det nære forholdet til Grønland. 

– Vi deler geografi, historie og det å ikke ha hatt full kontroll over alt som skjer i landet. Vi forstår fullt og helt hvordan det føles å høre folk fra mektige land komme med uttalelser som den amerikanske presidenten gjorde. Grønlands fremtid bestemmes av grønlenderne selv, sier hun.

Hun legger til at regionen fremdeles er åpen for kommunikasjon, næringsliv og investeringer fra USA. Men på deres egne premisser.

Styrker sikkerheten

– Vi må bygge flere allianser, styrke det vest-nordiske samarbeidet og samarbeidet mellom Island, Grønland, Færøyene, Canada, USA og Danmark, hele regionen. 

– Vi må være mer aktive når det gjelder sikkerhet, infrastruktur og naturligvis klima og forskning. Hvis ikke gjør det selv, gjør noen andre det.

Island har ikke og har aldri hatt eget forsvar, men er i stedet avhengig av Nato for militær støtte. Nå snakkes det om et islandsk forsvar. Er det noe i det?

– Det er mye snakk, men det er ikke basert på noen regjeringsplaner. Jeg kan ikke snakke for hele den islandske nasjonen, men jeg tror alle er fornøyde med den nåværende situasjonen når det gjelder nærværet vårt og sikkerhet, og det er regjeringen også, sier statsministeren og utbroderer:

– Når vi sier at vi må trå til sikkerhetspolitisk, så betyr det å trå til der vi er sterke. Jeg tror vi kunne gjort mye mer med finansiering, enten gjennom Nato eller annen infrastrukturfinansiering, ved å styrke vår posisjon som et strategisk knutepunkt og som vertsnasjon, i stedet for å sentrere økonomien i et land med 400 000 mennesker rundt militæret.

– Når jeg har disse samtalene med andre stater, er de klar over situasjonen. Når jeg snakker om å styrke sikkerheten her, til og med styrke forsvaret, så betyr ikke det å etablere et forsvar. Alt skal ikke stå på meg, men jeg tror ikke vi kommer til å se et islandsk forsvar i min levetid.

Grønland – et Nato-problem?

På spørsmålet om hun mener at den amerikanske presidentens ønske om kontroll over Grønland er en Nato-sak, sier hun nei. I hvert fall ikke ennå.

– Jeg tror ikke vi er på det stadiet. Jeg synes imidlertid at det er viktig at internasjonale ledere sier ifra når slike kommentarer kommer.

Frostadóttir tror også at det nordiske folket kan ha vært litt naive i møte med den russiske aggressoren.

– Vi kan ha vært litt naive i noen år når det gjelder regionen. Vi vil at det skal være en region med lav spenning. Men vi ønsker også at det skal være lav spenning i Europa. Og vi ser jo hva som skjer i Ukraina. Det fins makter der ute som ser på verden på en annen måte enn oss. Men Russland er også interessert i Arktis. Så dette er et dytt i retning av oppbygging av allianser, infrastruktur og strategiske sikkerhetsspørsmål. 

Sett grenser

Frostadóttir understreker viktigheten av å sette klare grenser for Russland.

– Dialog er viktig og vi må holde kommunikasjonslinjene åpne, men prinsipper er også viktige og grensen må settes et sted. Russland er åpenbart en stor aktør i Arktis, men vi må sende et tydelig budskap om at det som skjer når det gjelder internasjonale grenser og regler og utviklingen i Ukraina og Europa ikke er greit, og det er lærdommer å hente av det.

Så langt ønsker hun å holde Russland på armlengdes avstand.

– Vi må se hva utviklingen blir i Ukraina før Russland får komme til bordet. Jeg tror Island har en stor rolle å spille i det transatlantiske forholdet. Vi lever kanskje i en gråsone og mye av kritikken som gjelder multilateralisme handler om at folk ikke føler seg engasjerte og involverte, de føler seg ikke som en del av det som har skjedd i den internasjonale orden, og det må vi alle lytte til.

Hun tar en pause.

– Så kanskje er dette en mulighet til å ha flere forskjellige typer kommunikasjon og Island kan definitivt være et knutepunkt for det.