Kirkeneskonferansen 2023 Finlands utenriksminister: – Barentssamarbeidet har fått en renessanse

Finlands utenriksminister Pekka Haavisto (De Grønne) deltok digitalt på Kirkeneskonferansen. (Foto: Barentssekretariatet)

Kirkenes: Barentssamarbeidet er svært meningsfullt også uten Russland – og det har fått en ny oppblomstring gjennom stadig mer engasjerte nordiske medlemmer, framholder Finlands utenriksminister Pekka Haavisto på Kirkeneskonferansen.

Barentssamarbeidet runder 30 år i år – og både dets fortid, nåtid og framtid har vært et sentralt tema under Kirkeneskonferansen denne uka.

Den russiske krigføringen mot Ukraina har ledet til stans av alle samarbeidsaktiviteter med det offentlige Russland og vanskeliggjort folk-til-folk-samarbeidet med russisk side. Men krigen har slettes ikke satt en stopper for Barentssamarbeid mellom Finland, Norge, Sverige og de andre medlemmene Danmark, Island og EU, understreker den finske utenriksministeren Pekka Haavisto.

– I motsetning til det som noen ganger har blitt hevdet, har ikke samarbeidet vårt i Barentsregionen mistet sin hensikt med suspensjonen av Russland. Barentssamarbeidet har fått en renessanse som har forsterket aktiviteten til de gjenværende medlemmene, som er mer dedikerte enn noen gang til å fordype og intensivere samarbeidet, sier Haavisto i et digitalt innlegg på konferansen onsdag.

Finland har formannskapet i Barentsrådet, og gikk etter krigens utbrudd i bresjen for fortsatt samarbeid uten Russland.

– Kontinuitet i Barentssamarbeidet er svært viktig da dette har vært en av hjørnesteinene i det regionale samarbeidet i Arktis, og det forblir et meningsfullt og prioritert arbeidsfelt for Finland. Barentssamarbeidet foregår i et unikt format som inkluderer hovedstedene i medlemslandene, lokalsamfunn og innbyggerne i Barentsregionen. Samarbeidet anerkjenner også rollene til urfolk og regionens unge, noe som er avgjørende for en bærekraftig og langsiktig utvikling av Barentsregionen, påpeker Haavisto.

Ingen feiring, men rikelig pågangsmot

– I år er Barentssamarbeidet 30 år, og vi hadde i utgangspunktet håpet å feire denne imponerende milepælen med et høynivåmøte. Under de nåværende omstendighetene – mens Russland, et medlem av Barentsrådet, fører en angrepskrig – vil slike festligheter imidlertid ikke være passende. Ikke desto mindre er engasjementet til de andre medlemmene i rådet en kilde til framtidsoptimisme, sier den finske utenriksministeren og fortsetter:

– Jeg er også stolt over å kunne si at det finske formannskapet ikke bare har lyktes med å implementere formannskapsprogrammet som planlagt, men at vi også har fullført et ekstra initiativ: et paper om grønn omstilling i Barents, som nylig ble presentert i Kemi, Finland. Derfor kan vi uten tvil si at Barentssamarbeidet blomstrer innenfor dagens format, og at samarbeidet vil fortsette uten Russland så lenge de politiske omstendighetene ikke gir oss noen grunn til å tenke annerledes.  

Den nye nordiske given eller blomstringen i Barentssamarbeidet bekreftes av Sveriges utenriksminister Tobias Billström (M), som også deltok digitalt på Kirkeneskonferansen.

– Vi vil fortsette Barentssamarbeidet i et nordisk format. Barentssamarbeidet er et eksempel på hva som kan oppnås når nasjoner møtes og jobber sammen om konkrete saker som likeverdige parter, sier Billström.

Noe å skilte med

– Å styrke fred, stabilitet, velferd og bærekraftig utvikling ved å bygge relasjoner på tvers av landegrensene og utvikle gjensidig forståelse er fortsatt hovedformålet til Barentssamarbeidet. Mye av styrken til samarbeidet ligger i dets evne til å fungere på flere nivåer. Samarbeid på arbeidsgruppe- og ekspertnivå og nær interaksjon mellom interessenter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå er kjernen, framhever Billström på linje med sin finske kollega.

Den svenske utenriksministeren peker blant annet på redningssamarbeid med regelmessige øvelser, revidert transportplan for regionen og klimahandlingsplan som illustrerende for Barentssamarbeidets verdi.

– Samtidig må mer gjøres. Felles innsats rundt samfunnsberedskap, forsyningssikkerhet, helse og sosiale forhold, samt for en pålitelig grenseoverskridende infrastruktur er også nødvendig for å gjøre Barentsregionen attraktiv å bo og jobbe i, sier han.

Sveriges utenriksminister Tobias Billström var også med på storskjermen under Kirkeneskonferansen. (Foto: Barentssekretariatet)

Staker ut særskilte satsingsfelt

Framover ønsker Billström at Barentssamarbeidet skal utvikles på særlig tre fronter.

– Jeg ser tre områder hvor det er et spesielt behov for og store muligheter til å styrke vårt samarbeid. Det første er klima- og miljøfeltet. Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer, og rammer Barentsregionen med alvorlige konsekvenser for økosystemer, samfunn og urfolks levebrød. Den nylig vedtatte grønne industristrategien for Norden og Barents klimahandlingsplan er viktige bidrag til å framskynde den miljøvennlige omstillingen av vår region, sier han og fortsetter:

– Det andre satsingsfeltet bør være folk-til-folk-samarbeid mellom de unge menneskene i vår region. Dette bygger langvarige relasjoner, øker forståelse og gir berikende opplevelser.  Ungdomsplattformen utviklet av Østersjørådet er et verdifullt bidrag til dette formålet, og vi oppfordrer unge mennesker i Barentsregionen til å ta del i dette arbeidet.

– Beskyttelse av sivilsamfunn er et tredje sentralt felt. Samarbeid på dette området er viktig for å kunne håndtere alt fra nye pandemier til naturkatastrofer. Barents redningssamarbeid er også viktig. Dette arbeidet må styrkes ytterligere, mener Billström.

Det norske Barentssekretariatet vil bestå, men med visse endringer, stadfestet Eivind Vad Petersson, statssekretær i Utenriksdepartement, på Kirkeneskonferansen. (Foto: Barentssekretariatet)

Omstilling av Barentssekretariatet

Det finske formannskapet i Barentsrådet har Norges fulle støtte, uttrykker Eivind Vad Petersson, statssekretær i Utenriksdepartement (Ap), i sin tale på konferansen i Kirkenes. ´

Han varsler også at klargjøringer rundt framtida for det norske Barentssekretariatet, som særlig understøtter norsk-russisk samspill i Barentsregionen, vil komme i nær framtid.

– La det også være sagt: Barentssekretariatet her i Kirkenes skal slettes ikke legges ned, men det kan heller ikke fortsette sitt arbeid akkurat som før. Det vil komme viktige avklaringer i løpet av den neste måneden, sier Vad Petersson.

Barentssekretariatets leder, Lars Georg Fordal, kan også fortelle om påbegynt dialog med finsk og svensk side om utvikling av samspill.

– Vi har allerede begynt en konstruktiv dialog med Finland og Sverige om hva vi kan samarbeide om framover. En felles utfordring er at ungdom flytter sørover og at det er behov for ny aktivitet. Vi ønsker også å få i fart i det grønne skiftet. I tillegg har endringen i Russland skapt et stort sikkerhetsproblem som vi og finnene deler, og det er et behov for å se på dette i fellesskap, sier, sier Fordal og fortsetter:

– Vi har altså innledet samtaler om å gjøre konkrete ting sammen. Et eksempel er følgende: Før denne konferansen startet arrangerte vi et møte med rundt 40 norske og finske bedrifter og representanter om hvordan Finland kan ta i bruk havna i Kirkenes.

Omstilling av Barentssekretariatets arbeid i retning av mer fokus på å støtte norsk samarbeid med finsk og svensk side er i gang, melder sekretariatets leder Lars Georg Fordal (nummer to f.v.). (Foto: Barentssekretariatet)

Fakta om Barentssamarbeidet

– Barentssamarbeidet er et formalisert samspill mellom først og fremst Russland, Norge, Finland og Sverige – designet for å fremme stabilitet og bærekraftig utvikling i en region som var preget av militær spenning.

– Samarbeidet ble etablert ved signeringa av Kirkeneserklæringa i 1993, med utspring fra en toppolitisk prosess ledet av utenriksministrene i Norge og Russland – og en regional prosess med initiativer til nærings- og kultursamarbeid mellom nordlige fylker i de to landene. Disse to nivåene strukturerer også samspillet.

– Barentsrådet er formatet for mellomstatlig samhandling – som også inkluderer Danmark, Island og EU som medlemmer. Ni land har observatørstatus. Et internasjonalt Barentssekretariat, etablert i Kirkenes i 2008, bistår administrativt.  

– Barents regionråd samler 13 regionale enheter i de fire ‘kjernelandene’ og representanter for regionens tre urfolk – samer, nenetser og vepsere.

– Under rådsorganene er det flere arbeidsgrupper, bl.a. for helse og sosiale spørsmål, miljø, utdanning og forskning, kultur, urfolkssaker og næringsliv.

– Det norske Barentssekretariatet i Kirkenes har siden 1993 støttet norsk-russiske samarbeidsprosjekter i Barentsregionen med bl.a. finansiering.

– I mars 2022 ble alle aktiviteter med det offentlige Russland innenfor Barentssamarbeidet suspendert. Folk-til-folk-samarbeid med uavhengige russiske aktører består. 1. februar avviklet det norske Barentssekretariatet sine tre lokalkontorer på russisk side.

LES OGSÅ:

Nøkkelord