Arne O. Holm mener Et godt skatteforslag som med fordel også bør brukes der det brenner mest

Read in English.

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Skatt er et av de viktigste, kanskje det viktigste, styringsinstrumentet en regjering har. Viljen til å bruke dette aktivt er varierende. I Norge dreier det meste av skattedebatten seg om størrelsen på formuesskatten. Slik må det bli når lobbyister og kapitalsterke stemmer styrer debatten.

Loddtrekning

Men nå vil finansminister Jens Stoltenberg undersøke om skatt også kan brukes som middel til å nå de som har havnet utenfor det ordinære arbeidslivet, ikke bare de med størst formuer.

Ved hjelp av loddtrekning foreslår finansministeren å gi 100.000 tilfeldige unge mellom 20 og 35 år en skattelette på inntil 27.500 kroner. Slik vil han teste om skatt er et virkemiddel som kan løfte unge mennesker ut av trygdesystemet og inn i arbeidslivet. 

Vi trenger arbeidskraften og vi trenger å kutte å trygdebudsjettet. Når tilbudet ikke går til alle mellom 20 og 35 år, er det for å undersøke om slike initiativ i det hele tatt virker, før det eventuelt rulles ut for hele aldergruppen.

Hadde tilbudet gått til alle med en gang ville det blitt ekstremt kostbart, uten at man på forhånd visste om det hadde noen effekt.

Slike eksperimenter er kjent fra eksempelvis medisinsk forskning, men mindre kjent, for ikke å si ukjent, innenfor skattepolitikk.

Ropes høyt

Jeg har, i motsetning til de fleste partier i opposisjon, sans for forslaget. Overalt hvor jeg ferdes ropes det høyt om unge mennesker på trygd, uten at virkemidlene som så langt er tatt i bruk, har hatt noen virkning av betydning.

En annen gjenganger for oss som tilhører det som humoristisk kalles «konferanseutsatt sektor» er nedgangen i folketallet i nord, eller Arktis om man vil. Særlig bekymres det høylytt over situasjonen i Finnmark, både på regjeringsnivå og blant innbyggerne.

Målt etter antall bekymringsmeldinger er det påfallende hvor lite effektive tiltak som er satt inn. Særlig i en situasjon hvor dette handler om nasjonens sikkerhet.

Dersom en fisker år etter år hadde reist hjem fra havet uten fangst, ville han ganske raskt ha satt garnet eller lina et annet sted. 

I nord fortsetter skiftende regjering stort dette med samme fangstmetode, eller tiltakene om man vil, uten at det er i nærheten av snu nedgangen i folketallet.

Her er det lærdom å hente fra finansministerens vilje til å bruke skatt som virkemiddel for å snu en bokstavelig talt farlig utvikling.

For rett nok er det uakseptabelt at så mange unge faller utenfor arbeidsmarkedet, men det er direkte farlig for nasjonens sikkerhet dersom flyttestrømmen fra nord mot sør fortsetter.

La oss starte

Og det gjelder ikke bare Finnmark.

Men la oss gjerne starte i Finnmark, som et eksperiment på linje med loddtrekning. Og kall det gjerne en prøveordning for å finne ut om reelle skattekutt har noen betydning for tilflytning.

I Finnmark bor det i dag 75.000 innbyggere. Av disse var 38.000 yrkesaktive, altså langt færre enn antall unge som nå kanskje skal tilbys skattelette. Hvis vi i tre år fjernet all inntektsskatten for denne gruppen ville vi få et presist svar på om skatt kan løse det problemet ingen partiprogram eller politiske vedtak så langt har klart å gjøre noe med.

Skulle tiltaket virke etter hensikten, kan det senere utvides til å gjelde den delen av Norge som fortsatt kalles Norges viktigste strategiske satsingsområde.

I motsatt fall avvikles ordningen på samme måte som skattelettelsene til unge utenfor arbeidslivet. Og jeg skal, etter mange år, slutte å mase om skatt som innsatsfaktor i nord.

Jens Stoltenberg skal ha honnør for å tenke nytt og for å bruke skatt aktivt for å nå bestemte, ideelle politiske mål.

Kreativiteten bør tas videre og brukes også der det virkelig brenner.