meninger
Kronikk
Stå i stormen. Arktisk råd har fortsatt en framtid
Kronikk: Arktisk råd fyller 30 år, men framtida er mer usikker enn på lenge. Krig i Europa, stormaktsrivalisering i Arktis og Donald Trumps ustoppelige utspill om Grønland har satt det viktigste samarbeidsforumet i nord under press. Likevel er behovet for samarbeid større enn noen gang.
Publisert
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Alle meninger er forfatterens egne.
Ved inngangen til årets Arctic Frontiers, kan vi med rette si at verdens øyne er rettet mot nord.
Nå er det ikke klimaendringer som vekker nysgjerrighet, men en ustyrlig mann som leder verdens mektigste land. Midt i stormen står verdens største øy.
Grønland er også landet som leder arbeidet i Arktisk råd.
En samarbeidsarena som har navigert i røff sjø tidligere, men tsunamien som nå treffer krever at man duker nakken og møter uværet godt påkledd og samlet.
Arktisk råd feirer 30-år i år, og feiringen starter i Tromsø denne uka.
Mye har blitt sagt om hvorfor Donald Trump ønsker seg Grønland
Et hovedbudskap er at internasjonalt samarbeid i nord må fortsette til tross for geopolitiske kriser og internasjonalt samarbeid under press.
Mye har blitt sagt om hvorfor Donald Trump ønsker seg Grønland. Det er geostrategisk viktig, det er utømmelig for ressurser, og det er russere og kinesere overalt.
Rekken av analyser som har gått i rette med premissene for Trumps resonnementer, er lang.
Vi kan kort oppsummere dem: Den geostrategiske betydningen av Grønland kan mildt sagt diskuteres.
Dette kommer til syne ved at for eksempel USA i dag kun har én base på Grønland, mens de på det meste hadde 27 baser der under den kalde krigen.
Det er ikke russere og kinesere overalt. Kinesiske investeringer har vært få og ikke særlig vellykkede. Russland har nok også fokus et annet sted nå.
Når det gjelder mulighetene for utnyttelse av kritiske mineraler, er også det et langt lerret å bleke. Stikkord er manglende infrastruktur, tøffe klimatiske forhold, miljøutfordringer og markeder. Et Klondyke på Grønland er langt unna.
Hvordan kan vi da forklare denne besettelsen? Det finnes tre mulige forklaringer.
i) Trump har dårlige rådgivere. Han tror dermed at det er fritt fram for å utnytte ressurser, at det er relativt enkelt og at det er store penger i det. Videre tror han at Kina og Russland er overalt, noe de ikke er. Hvorfor skulle de det?
ii) klassiske ambisjoner om å øke territoriet drives av et enormt ego og et ønske om å bli husket som mannen som gjorde USA enda større.
iii) det har rabla for ham. Ingen av forklaringene er beroligende.
Dette er altså bakteppet - eller mer presist hele scenen - for arktisk samarbeid.
Det internasjonale samarbeidsorganet Arktisk råd som har blitt beskrevet som det viktigste i nord, er også en aktør på dette geopolitiske teatret.
Kongeriket Danmark med Grønland i førersetet leder nå arbeidet i Arktisk råd
Arktisk råd er kanskje ikke på alles lepper, men er en helt sentral komponent i lappeteppet av styringsmekanismer i nord.
Kongeriket Danmark med Grønland i førersetet leder nå arbeidet i Arktisk råd.
Det er ikke en enkel øvelse med et medlemsland som fører en folkerettsstridig krig mot et naboland og et annet som truer med å annektere en alliert.
Arktisk råd er synonymt med internasjonalt samarbeid og ønske om å finne felles løsninger på felles problemer. Rådet er viktig av flere grunner.
De kanskje mest kjente er at det er et forum hvor urfolkene ofte deltar på lik linje med de arktiske statene og at arbeidsgruppene i rådet er de viktigste kunnskapsleverandørene om muligheter og utfordringer i nord.
Dette gjelder alt fra shipping til klima og fra miljøgifter til sosiale forhold blant regionens beboere.
Arktisk råd forteller også en historie om samarbeid og stabilitet i nord, og om felles utfordringer og hvordan statene bør møte dem.
Arktisk råd er dermed viktig.
Utfordringen nå er at mange begynner å miste troa på dets overlevelse. Pausen (og den forsiktige oppstarten) etter Russlands invasjon i 2022, den amerikanske strupingen av klima- og miljøforskning og geopolitifiseringen av Grønland og Arktis har ikke gjort de som jobber for og i rådet og dets arbeidsgrupper mere optimistiske.
Blant forskere, interesseorganisasjoner og embetsverk som utgjør det arktiske kunnskapsnettverket, begynner vi å se en viss resignasjon.
Det vi gjør har ingen effekt eller betydning, og mulighetene for å komme med nye initiativer er dårlige. Det store spørsmålet er dermed: hva bør man gjøre og hvorfor?
Det er når verden er mørkest at det er viktigst å kjempe for det man tror på.
I en tid hvor internasjonalt samarbeid er under kraftig press, er det avgjørende å jobbe ekstra for de verdiene man står for. Arktisk råd er fortsatt et multilateralt lim i nord.
Forvitringen bør ikke skje innenfra.
Det er og vil være krevende og til tider også kanskje føles meningsløst
Det er dermed avgjørende at statlige myndigheter støtter opp under Arktisk råd både politisk og økonomisk, og at de som jobber i og med Arktisk råd ikke gir opp.
Det er og vil være krevende og til tider også kanskje føles meningsløst, men det finnes rett og slett ikke noe annet alternativ.
Det siste året har vi også sett at en rekke av arbeidsgruppene har gjort et godt stykke arbeid. Det legges også merke til og må ikke forsvinne i geopolitisk støy.
Det er altså mulig å gjøre en forskjell også nå. I år skal Arktisk råd feire 30-årsjubileum, og det starter i Tromsø på Arctic Frontiers.
Budskapet bør være tydelig: internasjonalt samarbeid og kunnskap bør definere Arktis’ framtid.
