Et nordnorsk sommervær til å bli glad av

Vi er tross alt både vind- og vanntett. Vi har tørre klær og varme hus.

Ganske annerledes i store deler av Europa, hvor hundretusenvis av mennesker er på flukt fra skogbranner ute av kontroll.

Evakuert og husløse

Evakuert og husløse. Hjemløse. Ofte uten andre eiendeler enn det de klarte å raske med seg før de måtte flykte. Før noen måtte flykte nok en gang fordi flammene kom fulgte etter dem i et avsindig tempo.

Flammer som hentet næring fra flere tiår med ignorerte advarsler om klimaendringer ute av kontroll.

For man må være president i USA eller Russland for ikke å se sammenhengen mellom stadig hyppigere og voldsomme skogbranner og en planet på kokepunktet.

Presidenter som fra sine bunkere, den ene av dem i tett samforståelse med Israel, har brukt sommeren til å bombe uskyldige mennesker fra sine hjem. Fra sine land. Blant de drepte, de som ikke bare også mistet livet, flere titusen barn.

Truslene kommer tett

Truslene har kommet tett. Om å utslette sivilisasjoner. Om å iverksette angrep verden ikke hadde sett siden 2. verdenskrig.

Fra statsledere som heller ikke ofrer klimaet en tanke, annet enn å motsette seg ethvert tiltak som kan redusere trusselen vi alle står overfor.

Regnet fortsetter å tromme på mitt vindu. Ei stripe lys i nord gir håp om opplett.

Det får bli som det blir.

Jeg har tørre klær og ei varm seng.

Og bor i nord.

Arne O. Holm:

Sulitjelma: Verden ruster seg til krig – det merkes langt inn i det nordnorske fjellheimen