High North News

I dag offentliggjør Senter for nordområdelogistikk/Centre for High North Logistics (CHNL) ved Nord universitet, ved leder Kjell Stokvik, en rapport som viser skipstrafikken i Arktis.

Rapporten viser til rekordøkning av skipstrafikk i regionen.

– Det var like mange transittreiser gjennom nordøstpassasjen frem til 30. september 2026, som det var i hele 2025, opplyser Stokvik i en pressemelding.

– Trafikken mellom Asia og Europa øker mest. Et containerskip som går fra Kina til England via nordøstpassasjen, bruker ca. 20 døgn. Hvis det går via Suezkanalen, bruker det ca. 36 døgn, sier han.

Økningen i skipstrafikken skyldes blant annet at isen ikke lenger sperrer for transport i samme grad. I 2025 var isen åpen i ca. ti dager. I år er den estimert å være åpen i ca. 40 dager.

Klimaendringene på lengre sikt gjør at skipene har ei større tidsluke med isfrie forhold for å få frem lasten og dermed unngår de bruk av isbrytere. I de siste årene har isforholdene langs kysten variert fra år til år, står det i meldingen.

Om hva denne sjøruten kan bety for Norge framover trekker Stokvik fram økt og mer effektiv handel for blant annet Nord-Norge.

– I dag sender vi for eksempel saltfisk og fryst fisk på båt til Asia via Suez. Hvis vi har last som kan gå via Nord-Norge til markeder i for eksempel Japan via Nordøstpassasjen, halverer vi frakttiden, sier Stokvik, og legger til at Japan dermed kommer nærmere.

Hvert år gir CHNL ut flere rapporter som viser skipstrafikken i Arktis og Nordøstpassasjen.

I pressemeldingen kommer det fram at sesongen 2026 har vært preget av økning av store, konvensjonelle kommersielle fartøy, særlig tankskip og bulkskip, samt en økning i internasjonale transitter mellom Asia og Europa.

– Vi ser en betydelig økning i transittreiser. Per 30. september i 2026 identifiserte vi 104 transittreiser. I 2025 hadde vi 103 transittreiser for hele året, sier Stokvik.

Hans Majestet Kong Haakon besøker Narvik tirsdag 13. oktober.

Dette er det første offisielle kommunebesøket for Norges nye konge.

Etter besøket i Narvik drar Kong Haakon videre for å besøke Forsvaret i Finnmark 13. og 14. oktober. Der skal han blant annet besøke flere avdelinger i Finnmarksbrigaden, som ble etablert i 2025.

"I 1940 sto noen av de hardeste kampene på norsk jord nettopp i Narvik, og byen er igjen et viktig knutepunkt for norsk og alliert beredskap. Narvik er den viktigste utskipingshavnen av mineralressurser i Norge og Skandinavia. Havna er også en av fire nordiske havner for mottak av allierte forsterkninger. I tillegg er Narvik endestasjon for Ofotbanen som sikrer togforbindelse til Kiruna i Sverige," står det i pressemeldingen om besøket til Narvik.

Totalforsvaret, demokratiet og hvordan vi sammen bygger trygge og sterke lokalsamfunn, blir en naturlig ramme for Kongens besøk i Narvik.

Den amerikanske marinen tok sin nyeste destroyer, USS Ted Stevens, i aktiv tjeneste under en formell seremoni i Whittier, Alaska, 3. oktober.

Det rapporteres av US Surface Force, US Pacific Fleet og US Department of War.

Skipet og dets tjeneste hedrer arven etter den avdøde senatoren Ted Stevens, en dekorert kampflyger og livslang forkjemper for delstaten Alaska og landets forsvarsstyrker, står det i pressemeldingen.

Valget av den strategiske dypvannshavnen Whittier fremhever Alaskas varige maritime betydning og det historiske partnerskapet mellom delstaten og marinen.

"Fra kampanjene i Stillehavet under andre verdenskrig til moderne arktiske maritime operasjoner deler marinen og Alaska en dyp forpliktelse til hjemlandsforsvar. Idriftsettelsen i Whittier understreker marinens vedvarende operative tilstedeværelse i miljøer på høye breddegrader for å avskrekke aggresjon fra den nordlige flanken og beskytte kritiske maritime ruter," står det videre.

USS Ted Stevens vil etter hvert overføres til sin permanente hjemmehavn i Norfolk, Virginia, der skipet vil være forberedt på utplassering over hele verden.

Nunavut Tunngavik Inc. (NTI) har utnevnt Navarana Beveridge til ny administrerende direktør, skriver Nunatsiac.

Organisasjonen er representerer inuittene i Nunavut-territoriet i Canada, og arbeider for å sikre at rettighetene og fordelene i Nunavut-avtalen overholdes.

Beveridge tiltrer stillingen 13. oktober, og overtar rollen etter Kilikvak Kabloona, som sluttet i juni i år.

Beveridge er født og oppvokst på Grønland, og har jobbet 17 år i Qikiqtani Inuit Association, sist som senior direktør for strategisk planlegging. I 2021 ble hun utnevnt til æreskonsul i Nunavut, av Kongeriket Danmark.

Rekebestanden og kvotene for rekefiske har falt betydelig i farvannene rundt Grønland, melder Grønlands krinkastingsselskap KNR.

Ved Royal Greenlands fabrikk i Sisimiut har antallet reker sunket så mye at antall ansatte er redusert med nesten 50 personer.

I fjor hadde bedriften 137 ansatte, i dag har tallet sunket til mellom 90 og 95.

I mars uttalte fabrikksjef Hans Lars Olsen at de hadde gått fra en driftstid på 17 timer om dagen, seks dager i uka, til 12 timer om dagen, fire dager i uka.

Nå er arbeidstimene ytterligere redusert til 10 timer om dagen.

I dag skal regjeringen legge fram neste års statsbudsjett.

I 2026 mottok Sametinget for første gang over 800 millioner kroner. Nå har Sametinget vedtatt at de trenger hele 767,5 millioner kroner ekstra, altså over 1,5 milliarder kroner til sammen i 2027, skriver NRK.

Kravet kommer etter den historiske rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Sametinget krever at staten tar ansvar for å tette gapet mellom samenes formelle rettigheter, og hva som faktisk gjennomføres i praksis.

Siden Sametinget er et folkevalgt organ, ber de om at midlene ikke øremerkes, slik at de selv kan bestemme hva det samiske samfunnet trenger mest.

De ønsker blant annet å bruke midlene på nye museumsbygg, samisk språkombud og gjenreising etter fornorskningen.

En rekke interne dokumenter fra det kanadiske forsvarsdepartementet tyder på at kanadiske styrker var dårlig forberedt og til dels manglet nødvendig utstyr for de krevende forholdene de møtte sist vinter under en omfattende øvelse med amerikanske styrker i Alaska.

Dette melder CBC.

Evalueringsrapportene, som CBC News har fått tilgang til, viser at forsvaret har mye å lære og en lang vei å gå for å gjenoppbygge evnen til å forsvare Arktis.

Øvelsen involverte over 400 soldater fra 3. bataljon av Royal Canadian Regiment (3RCR). Disse ble innlemmet i en langt større amerikansk brigade under øvelsen «Global Response» i februar, som fant sted ved Joint Pacific Multinational Readiness Center nord for Fairbanks i Alaska.

Carney-regjeringen har forpliktet seg til å opprettholde en tilstedeværelse i nordområdene gjennom store deler av året. Ifølge forsvarseksperter viser rapportene blant annet at soldatene må lære seg å stole mindre på teknologi og mer på grunnleggende ferdigheter for å kunne kjempe og overleve.

USAs utenriksminister Marco Rubio (R) reiser til Island 5. oktober. Der skal Rubio møte islandske politikere i Reykjavík for å drøfte samarbeid om økonomi og sikkerhet.

Ministeren drar så videre til Hellas hvor han skal lede den amerikanske delegasjonen under den sjette strategiske dialogen mellom USA og Hellas, der målet er å styrke partnerskapet om sentrale prioriteringer for administrasjonen, inkludert forsvarssamarbeid samt regional sikkerhet og energisikkerhet.

Deretter reiser Rubio til Lisboa for å møte portugisiske representanter og fremme samarbeidet innen forsvar, økonomi og teknologi.

John Gunnar Broks fra Honningsvåg og Alta i Finnmark, er nominert til miljøprisen Gullklypa. Gullklypa er en miljøpris for arbeid med forsøpling. Årets Gullklypa-vinner avsløres allerede i slutten av oktober, melder Hold Norge rent, en norsk ideell forening som arbeider mot forsøpling.

Disse fem er finalister til Gullklypa 2025:

• Silje Østby Thune (Larvik)

• Patrick Dahle Bjørsvik (Flatanger, Kvaløyseter)

• Norske Dykkerklubber v/Norges Dykkeforbund (landsdekkende)

• John Gunnar Broks (Honningsvåg og Alta)

• Christopher McDade (Stavanger)

Hvert år deler Hold Norge rent ut denne prisen. Utmerkelsen er en hyllest til en ildsjel eller organisasjon som har gjort en ekstraordinær innsats mot forsøpling i året som har gått. De fem finalistene er valgt på bakgrunn av følgende kriterier:

• Kontinuerlig og systematisk rydding over tid

• Mengde ryddet

• Samarbeid mot forsøpling

• Kilde til inspirasjon

• Bidrag i nasjonale ryddedugnader

• Kunnskap om forsøpling

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) registrerer økt interesse fra statlige trusselaktører mot norske kyst- og havområder.

– Vi ser en veldig stor interesse for Arktis og nordområdene fra en rekke land. Det gjelder i hovedsak Russland, men også Kina, sier fagdirektør i PST, Jon Fitje Hoffman, til NRK.

Det er norske havner, kommunikasjonskabler og de flere tusen kilometerne med olje- og gassrør langs havbunnen som russerne ønsker å kartlegge.

Ifølge fagdirektøren kan dette både være for en generell kartlegging og for en eventuell forberedelse til potensielle sabotasjeaksjoner.

Nå ber PST befolkningen om å melde ifra dersom man ser unormal aktivitet. Det innebærer hendelser utenfor normalbildet og personer eller fartøy som oppfører seg mistenkelig.

I tillegg ber PST folk og næringsliv være oppmerksomme på venneforespørsler i sosiale medier som ikke lar seg forklare.

Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) sitt overvåkningsorgan (ESA) har reist rettslige skritt mot islandske myndighetene.

I en pressemelding skriver ESA at de tar Island inn for EFTA-domstolen fordi islandsk lovgivning etter ESAs vurdering ikke har oppfylt sine forpliktelser tilstrekkelig.

Saken dreier seg om protokoll 35 i EØS-avtalen, som pålegger Island, Norge og Lichtenstein å sikre at EØS-regler implementeres i nasjonal lov og har prioritet over andre motstridende nasjonale bestemmelser.

ESA vurderer at Island ikke har etablert de juridiske sikkerhetsmekanismene som er nødvendig for å sikre at enkeltpersoner og selskaper fullt ut kan utøve sine EØS-rettigheter.

ESA uttrykte bekymring allerede i 2012, og åpnet traktatbruddssak i 2017. I ettertid har to islandske regjeringer varslet lovendring, og forslag har blitt lagt fram i parlamentet gjentatte ganger, uten at endringer har blitt vedtatt.

Nå er det opp til EFTA-domstolen å avgjøre saken.

Parlamentsvalget til Champagne and Aishihik First Nation (CAFN) skulle etter planen avholdes 22. oktober i Yukon.

Nå melder CBC Canada at valget er utsatt.

Ifølge avisen skyldes utsettelsen at valgstyret har trukket seg i hopetall. Det er uklart hvorfor styremedlemmene slutter, eller hvor lang tid det vil ta før et nytt styre blir utnevnt.

Yukon First Nations består av totalt 14 ulike urfolkssamfunn med røtter 12 000 år tilbake i tid i det kanadiske territoriet Yukon.

CAFN er et selvstyrt urfolkssamfunn med mer enn 1200 innbyggere i regionen.

Den sittende lederen Barbara Joe stiller til valg, i likhet med Shadelle Chambers, som er daglig leder for tjenester innen familiebevaring.

Velgerne skal også velge seks styremedlemmer.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler en samlet makrellfangst på i underkant av 352 000 tonn neste år. Dette er en økning på 102 prosent fra i fjor, da anbefalingen lå på drøyt 174 000 tonn. Årsaken er at gytebestanden av makrell nå ligger over føre-var-grensen.

Det skriver RUV.

Det har imidlertid vært stor uenighet om makrellen, som er en av de felles bestandene i Nord-Atlanteren som flere land gjør krav på. I tillegg til Island er kyststatene som fisker makrell, Færøyene, Norge, Storbritannia, Grønland og EU.

Disse landene har hatt vanskelig for å bli enige om hvordan kvoten skal fordeles, og de samlede fangstene ligger som regel langt over anbefalingene.

Finnmark Høyre stiller seks hovedkrav til regjeringens statsbudsjett for 2027 for å redusere kostnadene og styrke bosetting og næringsliv. Fylkesstyret prioriterer også gjenoppstart av Sydvaranger gruve.

– Vi har verken tog, trikk eller t-bane som transporttilbud i Finnmark. Bilen, flyet og båten er nødvendige i hverdagen. Regjeringen må gjøre det billigere å bo, arbeide og drive bedrift her, sier Bård Bredal-Olsen i Finnmark Høyre, ifølge en pressemelding.

Finnmark Høyre stiller seks krav til Regjeringen:

• Styrke Finnmarksskatten og virkemidlene for bosetting og rekruttering.

• Fjerne veibruksavgiften permanent for å redusere transportkostnadene for folk og næringsliv.

• Gi varig fritak for CO₂-avgift på marin diesel til fiske og fangst, ferger og hurtigbåter i offentlig rutetrafikk, ambulanse- og redningsberedskap samt sjøfart der utslippene allerede er kvotepliktige.

• Fjerne flypassasjeravgiften og styrke FOT-rutetilbudet. Fly er nødvendig kollektivtransport i Finnmark.

• Styrke Husbankens distriktsvirkemidler slik at flere kan bygge og eie bolig i områder med svake boligmarkeder.

• Prioritere kraft- og nettutbygging som gir rom for nye arbeidsplasser og næringsutvikling.

– Disse kravene er høyt prioritert av fylkesstyret. De handler om at folk skal ha råd til å bli boende, at vi kan rekruttere arbeidskraft, og at bedrifter kan utvikle seg, sier Bredal-Olsen.

Finnmark Høyre ber også om at følgende prosjekter prioriteres:

• Strømmen bru i Sør-Varanger.

• Finansiering og oppstart av rv. 94 Saragammen–Rypefjord til Hammerfest, som allerede er prioritert i Nasjonal transportplan.

• Rassikring og utbedring av fylkesveier som er eneste forbindelse til lokalsamfunn.

• Ny beredskaps- og flerbrukskai i Alta.

• Utvidelse av rullebanen ved Alta lufthavn, der Alta kommune allerede har utført deler av utfyllingen med masser.

• Moloutbygging i Hallvika industriområde i Måsøy.

• Oppstart av den byggeklare gangstien langs E45 fra Øvre Alta til Skillemo industriområde.

• Ny bru over Transfarelva på E6.

• Beredskapshus i Sør-Varanger.

Fylkeslaget vil dessuten gjøre Finnmark til en nasjonal arena for utvikling, testing og produksjon av droneteknologi og vurdere fylket som pilotområde for nye distrikts- og næringspolitiske virkemidler.

1. oktober lanseres en ny rapport om nordisk konkurransekraft, «Konkurranseevne i et nordisk perspektiv».

Analysen, som er utarbeidet av Copenhagen Economics på oppdrag fra Nordisk ministerråd, ser på de viktigste drivkreftene, utfordringene og fremtidsmulighetene for nordisk konkurransekraft, samt hvordan de nordiske landene hevder seg i Europa og globalt.

De nordiske lands økonomi har lenge ligget nært opp mot global produktivitet, samtidig som de kombinerer sterke institusjoner, høy yrkesdeltakelse, sosialt samhold og ambisiøs klimapolitikk. Men den nordiske modellen står overfor nye utfordringer når det gjelder å opprettholde konkurranseevnen.

Lanseringen av rapporten følges av en konferanse i København, der nordiske ministre, toppledere, eksperter og sentrale beslutningstakere samles for å diskutere funnene og fremtiden for nordisk konkurranseevne.

Mandag morgen melder NRK at regjeringen vil opprette Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Nord i Tromsø og bevilger 20 millioner kroner til etableringen.

Det skal også opprettes en tilleggs lokasjon på Andøya.

FII har allerede to lokasjoner på Østlandet.

Pengene skal blant annet brukes til lokaler, daglig leder og de første ansatte. Målet er å bygge opp et forskningsmiljø med rundt 40 sikkerhetsklarerte forskere i Tromsø. Etter planen skal instituttet stå ferdig i 2036.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier satsingen skal styrke norsk forsvarsevne.

– No bygger vi opp Forsvaret og styrker Norges forsvarsevne. Forsking som gjør Forsvaret vårt enda sterkere er en viktig del av dette, sier forsvarsministeren.

Sveriges sosialdemokratiske leder Magdalena Andersson gir opp forsøket på å danne en ny regjering, melder svenske Yle.

Hun fikk oppdraget etter at den rødgrønne opposisjonen vant parlamentsvalget med knapp margin.

Avgjørelsen kommer etter at Vänsterpartiet varslet at partiet vil støtte Moderaternas kandidat Andreas Norlén til stillingen talmann i Riksdagen.

Regjeringsforhandlingene var forventet å bli krevende, ettersom både Vänsterpartiet og Centerpartiet har sagt at de ikke kan sitte i samme regjeirng.

Andersson sier at Vänsterpartiets støtte til Norlén har skapt en ny politisk konstellasjon i Riksdagen. Hun mener derfor at det ikke lenger finnes tilstrekkelige forutsetninger for å lykkes med regjeringsforhandlingene.

Vänsterpartiets leder Nooshi Dadgostar avviser i et intervju med Expressen at partiet har inngått en allianse med Moderaterna.

Socialdemokratene har foreløpig ikke kunngjort hvem partiet vil nominere som talmann. Norlén er derfor den eneste kandidaten for øyeblikket.

Nå går oppdraget om å sette sammen e ny regjering til en annen.

Canada har signert en ikke-bindende avtale med det svenske forsvars- og teknologiselskapet Saab om kjøp av seks GlobalEye-overvåkingsfly, skriver Forsvarets forum.

Flyene skal bygges i Canada og hovedsakelig brukes til overvåking i Arktis. Avtalen omfatter også kjøp og opptrening av GlobalEye-systemer.

Canada var i samtaler med flere amerikanske selskaper om tilsvarende avtaler, men valgte til slutt Saab som leverandør.

Kartlegging av vold mot barn starter ved islandske grunnskoler i oktober, samtidig som en ny klinikk for barn som har opplevd vold, åpnet i august. Dette melder RUV.

Tiltakene inngår i en pakke på 25 tiltak mot vold mot og blant barn, som ble kunngjort av regjeringen høsten 2024 og presentert våren 2025.

Helsedirektør Alma Möller opplyser at kartleggingen i grunnskolene i hovedsak skal utføres av helsesykepleiere.

– Vi benytter oss av en ressurs som allerede finnes, en samtale mellom helsepersonell og barn i kjente omgivelser, et sted der de føler seg trygge, sa Möller.

Programmet ble prøvd ut ved fem skoler i vår. I første omgang vil kartleggingen tilbys elever på 7. og 9. trinn. Möller sier at programmet trolig vil bli utvidet til å omfatte flere klassetrinn på et senere tidspunkt.

Nordlands arbeid med inkluderende kultur skapte engasjement under Assembly of European Regions (AER) Summer Academy i Catalonia i Spania.

Sammen med Open Art Nord viste Nordland fylkeskommune og Rådet for personer med funksjonsnedsettelse hvordan kunst og kultur kan åpne dører til deltakelse og medvirkning.

Representanter fra flere europeiske regioner og kommuner tok kontakt for å diskutere samarbeid, erfaringsutveksling og muligheter for medarbeiderutveksling.

– Vi ser at mange regioner i Europa leter etter gode modeller for inkludering. Erfaringene fra Nordland vekker interesse fordi de viser hvordan mennesker med funksjonsnedsettelse kan delta aktivt som kulturutøvere, kunstnere og samfunnsborgere, sier Kim André Haugan Schei, som er nestleder i rådet for personer med funksjonsnedsettelser i Nordland.