High North News

Den svenske Mark- och miljödomstolen har gitt det svenske gruveselskapet LKAB miljøtillatelse for selskapets fortsatte og utvidede virksomhet i Malmberget i Nord-Sverige.

Dette er en avgjørende beslutning for den 135-årige gruvevirksomhetens fremtid og omstilling, skriver selskapet i en pressemelding.

LKAB driver utvinning av jernmalm flere steder i Nord-Sverige, med storstilt drift i både Kiruna kommune, samt i Malmberget i Gällivare kommune. Selskapet har også store planer om videre satsing på utvinning og videreforedling av kritiske råvarer, som sjeldne jordartsmetaller.

Tillatelsen inkluderer både fortsatt og utvidet gruvedrift og prosessering i Malmberget, samt tiltak som vil redusere påvirkningen på luft og vann.

Den inkluderer også etablering av et demonstrasjonsanlegg for fossilfri jernsvampproduksjon og et apatittanlegg for å kunne forsyne LKABs planlagte industripark i Luleå med apatittkonsentrat.

– Endelig har vi en dom på plass. Nå må vi gå gjennom det og se gjennomgå hvordan vi skal gå videre. Vi opererer i en tid med store utfordringer og usikkerhet, hvor det er avgjørende å stegvis skape bedre forhold for å kunne drive og utvikle virksomheten vår. For oss handler dette ikke bare om våre muligheter til å vokse og utvikle oss, men om å kunne fortsette gruvedriften i det hele tatt, sier Johan Menckel, president og administrerende direktør i LKAB.

Fredag 19. juni forlater Kystvaktfartøyet KV Hopen Bergen for å gjennomføre Operation Arctic Cohesion 2026.

Dette er et omfattende, internasjonalt tokt som skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter, opplyser Forsvaret i en pressemelding.

Toktet markerer starten på en to måneder lang seilas gjennom Nord-Atlanteren, der Norge sammen med samarbeidspartnere i Island, USA, Canada og Grønland skal gjennomføre en rekke aktiviteter, øvelser og faglige utvekslinger.

Operation Arctic Cohesion 2026 er en sentral del av samarbeidet i Arctic Coast Guard Forum (ACGF), og skal vise hvordan kystvaktene i Arktis samarbeider i praksis for å ivareta sikkerhet, beredskap og miljø i et stadig mer aktivt havområde.

– Sikkerhet og beredskap i Arktis skapes gjennom praktisk samarbeid. Når kystvakter fra flere nasjoner trener, seiler og løser oppdrag sammen, styrker vi vår samlede evne til å ivareta sikkerheten i noen av verdens mest krevende havområder, sier nestkommanderende i Kystvakten, kommandør Ture Lehn.

Norge styrker nærværet på Grønland og åpner nytt generalkonsulat i Nuuk for å videreutvikle samarbeidet med Grønland i en tid der Arktis får økende strategisk betydning.

Det kommer fram i en pressemelding.

– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og Arktis får stadig større betydning for internasjonal politikk og sikkerhet. Grønland er en nær partner for Norge, og med et generalkonsulat i Nuuk styrker vi både den politiske kontakten og samarbeidet om felles interesser i regionen, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– Et generalkonsulat i Nuuk vil gi oss tettere kontakt med grønlandske styresmakter, næringsliv og sivilsamfunn. Det vil styrke samarbeidet der Norge og Grønland allerede har sterke felles interesser, som fiskeri, maritime spørsmål og urfolksspørsmål. Det gir oss bedre muligheter til å utvikle nye samarbeidsområde i årene som kommer, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Norge har hatt honorært generalkonsulat i Nuuk siden 1986

Oppdrettsnæringa oppleves som en av de største truslene blant fiskere i Nord-Norge. Mange er redde for at de lokale fiskeriene vil bli borte for godt, ifølge en ny studie fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Studien basert på data fra 360 lokale fiskere. Deltakerne ble spurt om hvilke tre utfordringer som er størst for fiskeriene, både i dag og om 30 år.

Konkurransen om areal og ressurser topper lista. Hyppigst nevnt i denne kategorien er utfordringer knyttet til havbruk.

– Fiskerne peker på at oppdrettsnæringa skaper konflikter rundt bruken av arealene, og at havbruk påvirker miljøet. De mener at næringas økonomiske innflytelse bidrar til en skjev fordeling av makten i kystsonen, sier forsker Sigrid Engen i NINA, som har ledet studien.

Utfordringene dreier seg blant annet om forurensning, at fiskerne fysisk blir fortrengt og at ressursene i havet blir påvirket på en negativ måte.

Havbruk ble nevnt omtrent like ofte som en utfordring i dag som om 30 år.

Riksrevisjonens rapport avdekker at nesten hver tredje elev som går ut av grunnskolen, ikke har de ferdighetene i lesing og regning som er nødvendige for å kunne fungere godt i samfunnet.

For Kristelig folkeparti er det ikke tilstrekkelig at fylkeskommunen nå satser på realfag gjennom et eget prosjekt i Nordland.

– Rundt seks av ti ungdommer velger yrkesfag etter endt grunnskoleløp. Det syns vi i utgangspunktet er bra. For ungdommene våre skal få velge den retningen de vil for sin videregående utdanning. Men dersom årsaken er at de har et for svakt grunnlag i realfag fra grunnskolen, så stiller saken seg annerledes. I flere år har vi hatt en bekymring knyttet til dette. Ser vi at kullene fra grunnskolen scorer lavt på realfagene og serverer en quick fix med yrkesfag istedenfor å ta grep som gjør dem istand til å ta reelle valg? Riksrevisoren har nå slått alarm og da er det tid for å handle, sier gruppeleder for Krf i Nordland fylkesting, Linda Helén Haukland i en pressemelding.

Hun understreker at det ikke handler om å overstyre elevenes valg, men å legge til rette for reell valgfrihet for elevene.

– Derfor vil Krf satse på skolen og gi lærerne mer i lønn samtidig som elevene får færre skoletimer. For riksrevisjonens rapport bare bekrefter det vi vet fra før; at det ekstra året som er lagt på undervisningen i grunnskolen ikke gir seg utslag i mer læring.

De nordiske ministrene for fiskeri og akvakultur, landbruk, næringsmidler og skogbruk har vedtatt å etablere et nytt partnerskap for nordisk matforsyningssikkerhet under Nordisk ministerråd.

Partnerskapet vil gi en mer robust matforsyning i hele Norden, blant annet ved å sikre kunnskapsdeling og koordinering på tvers av landene. Vedtaket følger opp Karlstaderklæringen fra 2024, der de nordiske ministrene ble enige om å styrke samarbeidet om forsyningssikkerhet.

– Et sterkt beredskapssamarbeid om matforsyning mellom de nordiske landene er et riktig initiativ i en tid med økt sikkerhetspolitisk usikkerhet, sier Christian Rabjerg Madsen, Danmarks minister for natur og dyrevelferd, i en pressemelding.

– I disse tider er nordisk samarbeid om samfunnssikkerhet, inkludert matforsyningssikkerhet, enda mer aktuelt. Derfor er det opplagt at vi styrker det nordiske samarbeidet på området, sier Bárður á Steig Nielsen, Færøyenes utenriks- og fiskeriminister.

Dagmar Patricia Steffan er ny honorær konsul for Frankrike i Kirkenes.

Hun tar over etter Gunnar Schaanning Kollstrøm, som har bistått franskmenn i Finnmark siden 2017.

Steffan har 18 års fartstid som nevropsykolog ved Finnmarkssykehuset, og jobbet det siste året som kommunepsykolog i Kautokeino.

Hun tiltrådte sitt verv som honorær konsul fredag etter en seremoni ledet av den franske ambassadøren til Norge, Florence Robine.

Mandag kveld vil det tyske selskapet Isar Aerospace forsøke på ny å skyte opp bæreraketten Spectrum fra Andøya Spaceport.

Raketten vil bære ulike typer satellitter som skal gå i bane rundt jorda. Hvis oppskytningen lykkes, blir dette første gang at satellitter skytes opp fra europeisk fastland.

Oppskytningsvinduet åpner kl. 22 CEST, og oppskytningen kan følges direkte her. Om ikke værforholdene eller annet ligger til rette, vil nye forsøk gjøres fram til 21. juni.

Isars første oppskytning av Spectrum fra Andøya i fjor endte med at raketten styrtet i havet. I vinter har oppskytningsforsøk blitt avbrutt grunnet tekniske problemer og en fiskebåt i sikkerhetssonen.

Det svenske gruveselskapet LKAB har fått miljøtillatelse til sin virksomhet i Malmberget fra land- og miljødomstolen.

Tillatelsen omfatter både fortsatt og utvidet gruve- og foredlingsvirksomhet, samt tiltak som vil redusere belastningen på luft og vann. Den omfatter også etablering av et demonstrasjonsanlegg for fossilfri produksjon av jernsvamp, samt et apatittanlegg for å forsyne LKABs planlagte industripark i Luleå med apatittkonsentrat.

Fra apatittkonsentrat kan det utvinnes både fosfor til mineralgjødsel og sjeldne jordartsmetaller som brukes i elbiler, vindturbiner og forsvarsindustrien.

– Tillatelsen er en forutsetning for å trygge virksomheten i flere tiår framover. Vår ambisjon er å gradvis styrke vår konkurransekraft gjennom videreforedling av pellets til fossilfri jernsvamp, samt å utvide vår virksomhet med kritiske mineraler. Gruvene våre og kvaliteten på vår malm er en ressurs i omstillingen mot en bærekraftig framtid, og for økt selvforsyning av kritiske råmaterialer i Sverige og Europa, sier Johan Menckel, administrerende direktør i LKAB.

Den 15. mai ble en kinesisk statsborger pågrepet og siktet for forsøk på ulovlig etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter. Mannen skal ha hatt tilhold i en bunker i nærheten av Bodø flystasjon.

Siktede ble varetektsfengslet i fire uker.

TV 2 melder fredag at den siktede kinesiske statsborgeren nå løslates.

– PST løslater den kinesiske borgeren som i mai 2026 ble pågrepet og siktet for forsøk på ulovlig etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter. Pågripelsen skjedde i forbindelse med at siktede hadde tatt opphold i en bunker ved Bodø flystasjon, sier Kathrines Tonstad, politiadvokat hos politiets sikkerhetstjeneste til TV 2.

– Mistankegrunnlaget mot siktede anses svekket gjennom den etterforskningen som hittil er blitt utført. Etterforskningen vil ferdigstilles og deretter oversendes fra PST til Det nasjonale statsadvokatembetet for påtaleavgjørelse, legger Tonstad til.

Pågripes igjen

Ifølge Tonstad vil Nordland politidistrikt nå pågripe siktede for overtredelse av utlendingsloven og forberede sak om utvisning eller bortvisning fra Norge.

PST legger til at det ikke er opplysninger som indikerer at det er noen sammenheng mellom denne saken og kvinnen som ble pågrepet på Andøya, siktet for medvirkning til forsøk på grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter for noen uker siden, skriver TV 2.

Den britiske statsministeren Keir Starmers kontor bekreftet torsdag utnevnelsen av en ny forsvarsminister.

Den nye forsvarsministeren, Dan Jarvis, tiltrer etter at John Healey kunngjorde at han trekker seg fra ministerposten.

I et brev til statsministerens kontor uttrykker Healey misnøye med manglende bevilgninger til det britiske forsvaret i en tid med økende trusler.

Statistisk sentralbyrå (SSB) la fredag fram befolkningsframskrivinger.

Fortsatt befolkningsvekst, sterk aldring av befolkningen og en større og mer etablert innvandrerbefolkning er hovedfunnene fra de nasjonale befolkningsframskrivingene.

Ifølge framskrivingens hovedalternativ er alle fylkene, bortsett fra Nordland, forventet å oppleve befolkningsvekst fram mot 2050.

I perioden mellom 2026 og 2050 er det forventet en befolkningsnedgang på ca. 7400 personer i Nordland.

I fylkene Troms og Finnmark er befolkningen henholdsvis forventet å øke med ca. 4700 og 1200 personer.

Over 2100 soldater fra USA, Canada, New Zealand og Singapore er nå i aksjon under luftkampøvelsen Red Flag-Alaska.

Styrkene opererer ut fra Eielson flybase og fellesbasen Elmendorf-Richardson, og gjennomfører operasjoner ved øvingsfeltet Joint Pasific Alaska Range Complex på 120 000 kvadratmeter.

– Denne utgaven fokuserer på å styrke partnerskap ved å øve på operasjoner sammen for å forbedre responskapabiliteter, sier major Gregory Guiney i det amerikanske luftforsvaret.

Øvelsen startet 28. mai, og varer fram til 12. juni.

Inn mot høstens mellomvalg i USA stiller Dan J. Sullivan som republikansk motkandidat til sittende Alaska-senator Dan S. Sullivan.

Nå har viseguvernør Nancy Dahlstrom (R) i delstaten Alaska innledet en etterforskning av om førstnevnte Sullivan stiller til valg for å forvirre velgerne, skriver Alaska Public Media. Han er bedt om å svare på flere spørsmål om sitt navn, sin historie med Det republikanske partiet og eventuelle interaksjoner med Det demokratiske partiet.

Senator Sullivan og hans republikanske allierte har påstått at utfordreren i det skjulte samarbeider med demokratene for å hjelpe deres kandidat til Senatet, Mary Peltola.

Både Peltolas kampanje og Det demokratiske partiet i Alaska har benektet enhver tilknytning til Dan J. Sullivan, og han avviser også å ha noe samarbeid med demokratene.

Hovedutvalget for kompetanse i Finnmark fylkeskommune har vedtatt å tildele 5 548 000 kroner til folkehelsesatsning i fylket i 2026. Av dette går 4 700 000 kroner til kommunene.

– I 2026 får 12 kommuner i Finnmark økonomisk støtte og veiledning til et svært viktig arbeid innenfor folkehelsesatsingen, sier Raymond Robertsen (H), hovedutvalgsleder for kompetanse.

De 12 kommunene deltar i det flerårige nasjonale programmet «Tiltaksutvikling innen program for folkehelse i kommunene», med mål om å utvikle og teste ut grep rettet mot barn og unge. Dette er ment å bidra til å gjøre psykisk helse til en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet.

Alta og Hammerfest får mest støtte med 700 000 kroner hver.

Etter forhandlingene av revidert statsbudsjett har partene blitt enige om at reglene for korttidsutleie på Svalbard skal strammes inn. Dette gjelder all type korttidsutleie, som for eksempel Airbnb.

Det skriver Svalbardposten.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Rødt, Senterpartiet og Miljøpartiet de grønne er enige om revidert statsbudsjett, i god tid før budsjettet skal vedtas i Stortinget 19. juni.

Budsjettrammen for Svalbard var i år satt til 804 millioner kroner, men regjeringen har foreslått å øke med ytterligere 72,3 millioner kroner for 2026. Disse millionene skal gå til frakt, energi og varme, beredskapslager og opprydding ved Gruve 3.

Det er i tillegg foreslått 24 millioner til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for å trygge kommunikasjonen mellom Svalbard og fastlandet. Regjeringen vil også at Universitetssenteret på Svalbard skal få ti millioner kroner i tilskudd for å møte økte kostnader.

Dersom Canada velger det tyske verftsselskapet TKMS som leverandør av nye ubåter, kan Norge og Tyskland måtte stå over en planlagt ubåt hver av typen 212CD, for å rekke leveringskravet til Canada.

– Canada har et prekært behov for nye ubåter. Det er i norsk interesse at våre nære allierte opererer med svært kapable kapasiteter i Atlanterhavet. Canada er også en viktig alliert for Norge i Nato, skriver statssekretær i Forsvarsdepartementet Marte Gerhardsen (Ap) til Forsvarets forum.

– Norge har derfor i et felles tilbud sammen med tyske myndigheter åpnet for at Canada kan overta en tysk og en norsk ubåt i produksjonskøen, skriver Gerhardsen.

Både Tyskland og Norge ønsker et tett militært samarbeid med Canada i Nord-Atlanteren og Arktis.

Det nordiske energisystemet står overfor økte sikkerhetsutfordringer og trenger styrket motstandskraft mot cyberangrep, sabotasje og forstyrrelser i kritisk infrastruktur. Det viser en ny analyse som Economic Security Forum har utført på oppdrag av Nordisk ministerråd og Nordisk energiforskning.

Rapporten “Energy Security in the Nordics” presenterer 25 anbefalinger for hvordan Norden i fellesskap kan utvikle mer robust energisikkerhet. Nordisk ministerråds generalsekretær Karen Ellemann understreker at Norden har gode forutsetninger for å møte utfordringene, men at det kreves ytterligere tiltak.

I analysen fremheves særlig behovet for å beskytte kritisk energiinfrastruktur og sikre tilgangen til viktige komponenter i energisystemet. Anbefalingene er blant annet at de nordiske landene bør:

• Utvikle en felles strategisk kurs for energisikkerhet

• Forbedre samordningen rundt tilslutning av store nye elbrukere

• Styrke beredskapen gjennom økt lagerhold av kritiske komponenter

Torsdag gjør den amerikanske atomubåten USS Oregon et kort stopp i islandsk farvann utenfor Reykjanes for forsyninger og mannskapsbytte.

Dette er niende gang at en amerikansk ubåt anløper islandsk territorialfarvann etter at slike besøk ble tillatt av Island i 2023.

USS Oregon er en angrepsubåt av Virginia-klassen og bærer ikke atomvåpen, ifølge den islandske regjeringen.

En ny studie av havhester i Nord-Norge, Midt-Norge, Island og Øst-Grønland viser at 81 prosent av disse sjøfuglene har plast i magen, skriver Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Totalt ble 507 havhester undersøkt i perioden 2018-2024. Studien ble gjennomført i samarbeid med fiskere som får fuglene som utilsiktet bifangst.

Forskerne fant også at havhester i Nord-Norge og Øst-Grønland hadde flere plastbiter enn fugler fra Island. Samtidig var plastbitene i fugler fra Island i gjennomsnitt tyngre i plastbitene i fugler fra Nord-Norge.

En mulig forklaring er at plast som fraktes nordover med havstrømmene brytes ned til stadig mindre biter over tid.

– Vi vet fortsatt for lite om hvor lenge plast blir værende i havhest, og hvor skadelig den er for fuglene, sier Nina Dehnhard, seniorforsker ved NINA.