Åpent brev til justisministeren: Politiutdanningen i Alta er viktig for nasjonal sikkerhet!
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) avviser kritikken fra Høyre. (Foto: Magnus Skaara Drabløs/Kommunal- og distriktsdepartementet)
Dette handler ikke om distriktspolitiske hensyn, det handler om suverenitet og sikkerhet. Et samfunn uten mennesker, uten myndigheter og uten infrastruktur er et tomrom - og tomrom inviterer til ustabilitet, mener Vest- og Øst-Finnmarkrådet.
Dette er et debattinnlegg skrevet av eksterne bidragsytere. Alle meninger og oppfatninger er forfatternes egne.
Et samlet Finnmark støtter en styrking av politiutdanningen i Alta. Vest-Finnmarkrådet, Øst-Finnmarkrådet, Ávjovárri interkommunale politiske råd (IPR) og Finnmark fylkeskommune kommer nå, på vegne av Finnmarks befolkning, med en kraftfull oppfordring til Regjeringen:
Politiutdanningen i Alta må finansieres på en slik måte at det blir mulig å ta opp et nytt kull med førsteårsstudenter allerede fra høsten 2026. Dette må kunne gjøres parallelt med den planlagte evaluering av ordningen, som har vært et svært nyttig og spennende pilotprosjekt.
Politihøgskolen hadde i 2025 totalt 256 søkere til 24 plasser ved det desentraliserte studiet i Alta, som etter en lang kamp kom i gang sist høst. Av disse 24 studentene er ti fra Finnmark.
Dette er som flere påpeker en stor seier i seg selv:
Vi har nådd målet om å utdanne flere fra Finnmark, til Finnmark. Grunnleggende beredskap bygges i lokalsamfunn. Politiet utgjør en viktig brikke i det operative og strategiske arbeidet i vårt fylke, og som en del av den nasjonale beredskapen.
Vi lever i en tid der verden har blitt mer usikker
Å ikke sikre nytt opptak i 2026 på et studietilbud som rekrutterer bredt og når nye grupper, inkludert studenter fra Finnmark og med samisk språkkompetanse, vil være bekymringsverdig.
Vi lever i en tid der verden har blitt mer usikker, og i møte med nye og komplekse trusler er det ikke bare det militære forsvaret som avgjør. Det er det sivile nærværet, i hverdagen, i bygdene og i grenselandet, som er vår første forsvarslinje. Og i Norge betyr det særlig én region: Finnmark.
Finnmark utgjør Norges grense mot Russland og er Schengens nordligste punkt. Med sine store geografiske avstander og sårbare infrastruktur er fylket spesielt utsatt. Dersom det ikke finnes folk, politi eller beredskap i området, svekkes både suvereniteten og beredskapen betydelig.
Politiet har et unikt samarbeid med Forsvaret, blant annet ved at Grensevakten har en fast plass i den felles samlokaliserte sentralen for nødmeldingstjenestene og at man arbeider godt sammen om etablering og videreutvikling av beredskapsstrukturer og -kompetanse gjennom den nasjonale beredskapspiloten for økt motstandskraft i Finnmark.
Dette gir grunnlag for gode synergieffekter, som aktivt kan tas i bruk i utdanningen av politistudentene i Alta. Regjeringen har uttalt at nordområdene er deres viktigste satsingsområde.
Totalforsvaret må styrkes, og det må skje lokalt i våre mest sårbare og strategisk viktige områder – i Finnmark, lengst nord i Norge. I Finnmark har politiet et unikt samarbeid med Forsvaret, som gir grunnlag for gode synergieffekter, også i utdanningen av politistudentene i Alta.
Forsvaret ser også viktigheten av å utdanne personell i nord, fra nord. Etableringen av Heimevernets lagførerskole i Finnmark og utdanningsprogrammet for forsvar og beredskap ved Lakselv videregående skole er eksempler på dette.
Vi ber med dette Regjeringen om å sikre en finansieringsløsning som gir forutsigbarhet for politiutdanningen i Alta, samt at man utlyser nytt opptak av førsteårsstudenter på politistudiet i Finnmark allerede fra høsten 2026.
