forskning
Mengden fisk i havet er halvert:
Klimaendringer påvirker artene i nord
Fiskeriressursene i havet er halvert siden toppåret 2013. Mye skal klaffe og variablene er mange, men det viktigste vi kan gjøre er å tilpasse hvor mye vi fisker og når vi fisker, sier forsker Geir Huse ved Havforskningsinstituttet.
Publisert
Tidligere denne måneden presenterte Havforskningsinstituttet Ressursoversikten 2026.
Rapporten gir en oppdatert status for Norges viktigste marine ressurser og økosystemer. Årets versjon gjør det klart at flere av fiskebestandene sliter og at biomassen av fiskeriressurser i havet er nær halvert siden toppåret 2013, fra 35 millioner tonn til 17 millioner tonn i 2025.
Dette er det laveste tallet som er blitt målt i tidsserien fra år 2000 til 2025.
– Den største nedgangen var på de pelagiske bestandene, men også på hvitfisken, sier forsker Geir Huse ved Havforskningsinstituttet til High North News.
Han forteller at forskerne har sett på tre elementer ved hver enkelt bestand: rekruttering, biomassen og fisketrykket.
Det viser seg at rekrutteringen er dårlig for flere av bestandene, spesielt makrell, torsk og sei.
– Det er viktig å være bevisst på hvor mye vi fisker og når vi begynner å fiske, sier Huse om hva som kan gjøres for å ivareta de viktige bestandene.
Det handler om hvor stor fisken skal få vokse seg. I Norge har vi nå satt 55 centimeter som minstemål på kysttorsken, mens det er 44 centimeter utenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene.
Fiskebestandene i nord
For de kommersielt viktige bestandene i nord har nedgangen vært jevn over flere år.
Men Huse forteller at trenden kan være i ferd med å snu for den nordøstarktiske torsken, også kjent som skrei.
– Frem mot neste år forventer vi en liten økning i bestandsstørrelsen, sier han.
Som med vin, finnes det gode og mindre gode årganger av fisk. Og disse har stor betydning for bestandene.
– Hvor mange torsk som blir født og overlever varierer veldig mellom år. Årsklassen som ble født i 2021 og som nå er fem år gammel er større enn de tre foregående årene. De er nå på litt over minstemålet på torsk, så vi ser at de har begynt å gjøre seg gjeldende i fiskeriene, sier Huse og legger til:
– Så det er positivt, selv om det er litt for tidlig å friskmelde torsken. Det vil være viktig å ta vare på den årsklassen fremover.
Høyere kvoter
De siste årene har torskekvota i Barentshavet blitt kraftig redusert. Torskekvoten for 2026 er den laveste siden 1991.
Men nå ser det altså ut til at grunnlaget er lagt for en økning i bestanden og det snakkes om høyere kvoter allerede fra neste år. Tåler torsken det?
– Hvis man følger rådgivningen så vil det i hvert fall være bærekraftig. Det er viktig at man vedtar noe som ligger på det nivået, svarer Huse.
I år ble kvoten satt til et litt høyere nivå enn forskerne anbefalte.
– Følger man rådene, så vil man få en ytterligere vekst i bestanden. Det er noe alle parter ønsker, legger forskeren til.
Spesielt sårbare for oppvarming
Ressursoversikten peker på at høye breddegrader er særlig sårbare for klimaendringer. Små temperaturendringer kan gi store økologiske utslag i arktiske systemer. Havet blir varmere og arter flytter seg lengre og lengre nord.
– Klimaendringer påvirker bestandene på forskjellige måter. Det ene er fordelingen av bestander. Det er blitt varmere lengre nord og det kaldeste vannet ligger mye lengre nord enn før, sier Huse og fortsetter:
– Det betyr at leveområdet til de arktiske artene er blitt mye mindre.
– I tillegg påvirker klimaendringene fordelingen av viktige byttedyr, som dyreplankton.
– Planktonmengden har gått ned i både Norskehavet og Barentshavet og det er ikke bra for fiskebestandene. Det tenker vi er en klimaeffekt. Flere av de viktige planktonartene, som raudåte trives i kaldere temperaturer, forklarer Huse og legger til:
– Torsken har lagt opp hele gytingen sin for at torskelarvene skal treffe dyreplanktonet når det er tilgjengelig i rett størrelse. Denne timingen kan klimaet påvirke, i tillegg til hvordan hele planktonforløpet foregår.
Forskeren forteller at de ser klimaendringer i både Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, men at Barentshavet er et av områdene i verden hvor klimaendringene har størst effekt og raskest oppvarming.
– Vi må for eksempel starte det såkalte skreitoktet vårt i Hammerfest i år. Det er første gang vi begynner så langt nord fordi det er blitt såpass mye torskegyting lengre nord og øst langs kysten, sier forskeren.
Omfattende tokt
Men hvordan kan man egentlig måle hvor mye fisk det er i havet?
Huse forteller at metoden har vært den samme siden 2000 og at dataene derfor er sammenlignbare.
Samler data og beregner en indeks på hvor mye torsk det er i havet.
Instituttet reiser på vintertoktet i januar-mars i samarbeid med havforskningsinstiuttet PINRO i Russland. Toktet dekker bunnfiskbestander i Barentshavet. Senere reiser instituttet på skreitoktet i mars/april, som gir et akustisk mål av gytebestanden av skrei.
I september reiser de på økosystemtoktet som dekker hele Barentshavet. Også dette skjer i samarbeid med PINRO.
– På disse toktene samler vi data og beregner en indeks på hvor mye torsk det er i havet.
– Vi sammenligner over tid hvor mye vi fanger i trålen med standardiserte hal, også bruker vi øresteinene til å aldersbestemme fisken. Variasjonen i toktindeksen antas å gjenspeile hvor mye torsk det er. Er det mye torsk, får vi mye mer per kvarter trålhal enn tidligere.
– Vi ser også på fiskeriene, altså hvor mye som tas ut der. Dette kombinerer vi i en statistisk modell som sier noe om hvor mange torsk per alder og størrelse det er nå og bakover i tid. Også har vi en annen modell som ser framover, hvordan bestanden vil utvikle seg gitt forskjellige nivå på fiskeriuttak, avslutter forskeren.
