Cold Response 2026: Over 30 000 soldater fra 14 land skal øve på forsvar av det nordlige Norden

Hoveddelen av den norskledede vinterøvelsen Cold Response finner sted 9. til 19. mars.

Samlet vil rundt 32 000 soldater fra 14 allierte land øve på forsvar av Natos nordflanke på land, til sjøs og i lufta.

Deltakerlandene er Norge, Finland, Sverige, Danmark, USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Frankrike, Italia, Canada, Spania, Tyrkia og Belgia. Ulike Nato-avdelinger deltar også.

Øvelsens landdel foregår i Nord-Norge (Nordland, Troms og vest i Finnmark), med tilknyttet øving på landstrid i Nord-Finland (Lappland). 

Den maritime øvingsdelen finner sted i havområdene utenfor Norge. I tillegg involverer øvelsen luftoperasjoner over alle de nordiske landene.

Militært forsvar og totalforsvar

Overordnet er hensikten med Cold Response å bidra til avskrekking, forsterke nasjonal og alliert forsvarsevne, samt trygge befolkningen, ifølge Forsvaret.

Sentrale stikkord for øvelsen er trening på alliert mottak og logistikk – og gjennomføring av felles operasjoner i et arktisk vintermiljø. I dette ligger fokus på integrasjon og utvikling av såkalt interoperabilitet, som handler om evne til samvirke mellom ulike lands systemer.

Viktig er også øving av samvirket mellom sivile og militære ressurser, som del av totalforsvarsåret 2026.

– Cold Response viser at Norge og allierte kan operere sammen under krevende forhold, samtidig som vi styrker evnen til å forsvare Natos nordlige flanke. Øvelsen gir totalforsvaret trening i beredskap og krisehåndtering, uttalte forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) onsdag.

– Vi må avskrekke Russland fra å true vår egen og våre alliertes sikkerhet. Samtidig skal vi, innenfor rammen av Nato, bidra til å redusere risiko for konflikt og misforståelser, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i en sikkerhetspolitisk redegjørelse til Stortinget tirsdag.

Storpolitisk kontekst

Verden er i rask, kompleks endring. I forlengelsen er nåtidas sikkerhetspolitiske situasjon preget av økt spenning og uforutsigbarhet.

Det er nylig fire år siden Putins Russland startet fullskala krigføring mot Ukraina, som videreføres med full kraft. Sist helg brøt det ut en ny regional storkrig i Midtøsten etter at Trumps USA og Israel angrep Iran, som svarte med motangrep.

Friskt i minne er også Trump-administrasjonens forsøk på å true til seg kontroll over Grønland i kongeriket Danmark. For å nevne et av mange forhold.

I det store bildet står stormakter for mer utilslørt maktbruk i strid med FN-pakten og moderne folkerett. Samtidig mobiliserer mellomstore makter og andre stater egenevne og felles krefter.

Innenfor rammen av Nato, består fortsatt sentralt forsvarssamarbeid trass i krevende politiske floker. Dette gjelder ikke minst samvirket på militært nivå, som øves og videreutvikles i praksis under Cold Response. 

Utvikling

Nå er alle de nordiske landene ikke bare del av Nato, men også del av felles regionalt planverk i alliansen (regionplan nordvest) og offisielt samlet under Natos fellesoperative hovedkvarter JFC Norfolk i Virginia, USA.

Disse fellesnevnerne har stor betydning for videre utvikling av ikke bare transatlantisk, men også nordisk og europeisk forsvarssamarbeid – som konkretiserer og utfyller Nato-paktens artikkel 5.

Vesentlig under Cold Response er nettopp testing og ytterligere forbedring av Natos regionplan gjennom praktisk øving, ikke minst i en nordlig nordisk sammenheng.

Som vi skal se, byr også øvelsen på viktig trening for Natos nye regionale hovedkvarterer i Norden for landoperasjoner (Mikkeli, Finland) og luftoperasjoner (Bodø, Nord-Norge) – som understøtter JFC Norfolk.

– Fra Cold Response vil vi ta med oss viktige erfaringer inn i oppbyggingen av Nato-hovedkvarterene og videre utvikling av det regionale planverket, som hele tida må ses på med nye øyne i en dynamisk politisk situasjon, sier kommandérsersjant Hanne Olafsen, talsperson ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til HNN.

‘Arktisk vaktpost’

I en sirkumpolar arktisk sammenheng, er også Cold Response en naturlig del av det nye Nato-initiativet ‘arktisk vaktpost’ (Arctic Sentry) – formelt lansert av alliansen i februar.

Initiativet springer ut av et lengre arbeid blant de arktiske Nato-landene for å utvikle en felles alliert tilnærming til nærvær og styrket sikkerhet i Arktis, med Norge i en sentral rolle. Over det siste året har denne innsatsen ikke minst handlet om å få Trump-administrasjonens interesse for Grønland over i et bredt forankret samarbeidsspor, med respekt for folkeretten.

‘Den arktiske vaktposten’ ledes av JFC Norfolk, og handler om forsterket koordinering og synliggjøring av allierte aktiviteter på tvers av hele den arktiske regionen. Blant disse er òg den løpende øvingsaktiviteten Arctic Endurance i og rundt Grønland, ledet av kongeriket Danmark.

Operasjonell ledelse

 Den konkrete øvingsaktiviteten under Cold Response på norsk side ledes av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan – som koordinerer med finsk side og JFC Norfolk.

Mer konkret etableres et operasjonelt hovedkvarter for øvelsen på Reitan – ledet av FOH-sjef, viseadmiral Rune Andersen – med vesentlig amerikansk og annet alliert innslag. Derfor omtales det som et norsk-amerikansk hovedkvarter på Forsvarets nettside.

Det opplyser oberstløytnant Bjørnar Aas, hovedansvarlig for planleggingen av øvelsen på vegne av FOH, i en e-post til HNN.

– Ved hovedkvarteret er det betydelig amerikansk deltakelse, primært fra II Marine Expeditionary Force i USAs marinekorps. I tillegg er det mange andre allierte nasjoner som også deltar i hovedkvarteret med såkalte liaisonoffiserer, noe som er naturlig og måten dette vanligvis løses på, utdyper Aas, til daglig prosessleder ved FOHs øvings- og treningsavdeling.

I felt og virtuelt

Den fysiske øvelsen involverer sammensatte operasjoner der militære ressurser skal koordineres på tvers av domenene land, sjø, luft, cyberspace og verdensrommet.

Parallelt gjennomføres en storskala simulering som gjør øvingen mer realistisk og kompleks for deltakende hovedkvarter.

Ute i felten på norsk side står særlig sju allierte land for store styrkebidrag, ifølge Aas. 

– De nasjonene med størst deltakelse på øvelsen i Norge er USA, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Frankrike og Italia. I tillegg har Tyrkia et stort maritimt bidrag.

Norge har nylig inngått forpliktende partnerskapsavtaler med Storbritannia og Tyskland om sikkerhets- og forsvarssamarbeid, og er i dialog med Frankrike om en tilsvarende avtale.

USAs deltakelse

Amerikanske styrker deltar som nevnt på Cold Response både i Norge og Finland.

Som meldt av Fremover 20. februar omdirigerte USA luftstyrker som etter planen skulle delta på øvelsen, til sin militære oppbygging i Midtøsten vis-á-vis Iran.

FOHs prosessleder for fellesøvelser gir en oppdatering på den amerikanske deltakelsen:

– I underkant av 4000 personer fra amerikansk side skal være med på øvelsen. Det er ikke store endringer i styrkesammensetningen sammenliknet med det som hele tiden har vært planlagt, men som allerede omtalt, har USA trukket sine F-35 jagerfly som skulle til Evenes flystasjon [i nordre Nordland, journ. anm.], skriver Aas og fortsetter:

– Imidlertid kommer det et solid amerikansk F-35-detasjement fra USA til Ørland flystasjon under øvelsen. Ellers består hovedstyrken fra USA av landavdelinger som opererer fra indre Troms. Disse kommer primært fra USAs marinekorps, herunder II Marine Expeditionary Force.

På finsk side

– Natos tilstedeværelse i nord sender et signal om medlemsstatenes forpliktelse til å forsvare regional fred og sikkerhet, inkludert i Finland, skriver det finske forsvaret.

Den multinasjonale styrken som skal øve i Lappland, Nord-Finland, vil ledes av Natos nye hovedkvarter for landoperasjoner (MCLCC-NW) – forsterket av alliert personell.

Omtrent 3500 finske soldater vil suppleres av rundt 4000 soldater fra særlig Sverige, men også USA, Storbritannia, Frankrike og Italia.

Øvelsens landdel skal hovedsakelig foregå ved Rovajärvi skyte- og øvingsfelt nær Rovaniemi, der et operasjonelt hovedkvarter vil etableres med blant annet deltakelse fra FOH. Styrkene vil også bevege seg på tvers av Nord-Finland, opplyses det.

Selve feltdelen vil skje i regi av sjefen for den finske jegerbrigaden, oberst Marko Kivelä, som HNN møtte i høst.

 – For oss er dette årets viktigste øvelse, også med hensyn til logistikk og vertslandstøtte. Samvirket mellom oss og styrkene som deltar i øvelsen er allerede god, men ingen kamp er mulig før vi har fått styrkene vellykket fram til området. Øvelser der vi får praktisert transport av styrker på trygt og sømløst vis under vinterforhold, er derfor svært viktige, framholdt Kivelä på onsdag.

For øvrig leder Sverige etableringen en alliert framskutt landstyrke i Finland (Nato Forward Land Force, FLF), som skal lokaliseres i Rovaniemi og Södankyla med jegerbrigaden som vertskap. Storbritannia, Frankrike, Italia og de nordiske landene Norge, Danmark og Island har meldt at de skal bidra i utviklingen.

Luftoperasjoner

Øvingen på landstrid i Rovajärvi vil støttes av F/A-18 Hornet jagerfly fra de finske luftstyrkene i Lappland og Karelen.

– Ved å operere sammen, kan vi forbedre både våre egne og alliansens kapabiliteter. Vi har felles planer, og denne øvelsen er et konkret bevis på vår sterke evne og vilje til å forsvare vår region sammen, uttaler oberst Vesa Mäntylä, operasjonssjef i det finske luftforsvaret.

Overordnet sett vil de finske jagerflyene operere i luftrommet over nordlige deler av både Finland, Norge og Sverige. På finsk side vil flyaktiviteten hovedsakelig foregå i området mellom Rovaniemi, Sodankylä, Utsjoki, and Kilpisjärvi.

Som nevnt innledningsvis favner Cold Response luftoperasjoner over alle de nordiske landene – og dette hele innebærer en treningsmulighet for Natos nyetablerte luftoperasjonssenter (CAOC) i Bodø.

Åpenhet og risikoreduksjon

For å vise åpenhet og redusere risiko for misforståelser, har Norge som øvingsleder delt generell informasjon om Cold Response med alle medlemsstater i Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), deriblant Russland.

Dette er i tråd med Wien-dokumentet, en avtale mellom OSSE-stater om tillits- og sikkerhetsskapende tiltak på det militære feltet.

Norge har også, som et ytterligere tillitsbyggende grep, invitert Bosnia-Hercegovina, Georgia, Moldova og Serbia til frivillig observasjon av øvelsen, ifølge den norske delegasjonen til OSSE.

Forsvarets operative hovedkvarter har i tillegg en åpen direktelinje til den russiske Nordflåten.