Kulturminner i Finnmark kan bli verdensarv
Várjjat Siida kan bli blant Norges kandidater til UNESCOs liste over verdens fremste kulturminner og naturområder som skal bevares for framtida. Bilde av Transteinen i kulturlandskapets delområde Ceavccageađge/Mortensnes, Nesseby kommune. Denne offersteinen ble smurt med tran for å få fiskelykke. (Foto: Riksantikvaren)
Várjjat Siida har spor etter 12 000 år med menneskelig aktivitet i Varangerområdet. Nå setter regjeringen det samiske og arktiske kulturlandskapet på Norges foreløpige liste for framtidig verdensarv.
– Várjjat Siida, med sine spor etter bosettinger, fangstanlegg, gravplasser og religiøse ritualer i den arktiske naturen, vil kunne være av universell verdi, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Regjeringen har nå besluttet å føre Várjjat Siida opp i Norges oversikt over kultur- og naturarv som kan ha verdensarvverdi – og som staten vurderer å nominere til UNESCOs verdensarvliste de nærmeste årene.
Oppføringen skjer etter anbefaling og utredning fra Riksantikvaren, Sametinget og Finnmark fylkeskommune.
Várjjat Siida består av fem delområder som ligger i tre Finnmarkskommuner: Unjárga/Nesseby, Deatnu/Tana og Båtsfjord.
Varangerhalvøya var blant de første områdene i Norge som ble isfrie, og i Várjjat Siida er det særegne spor etter 12 000 år med menneskelig tilstedeværelse.
Samlet sett viser sporene hvordan mennesker har levd i samspill med den arktiske naturen på land og til sjøs gjennom jakt og fiske, ifølge Riksantikvaren.
Bilde fra delområdet Gollevárre i Tana kommune, et stort anlegg for massefangst av rein. (Foto: Trond Isaksen/Riksantikvaren)
Mer om de fem delområdene
· Ceavccageađge/Mortensnes (Nesseby) er en kystbosetting som har vært i bruk i 12 000 år fra istiden og fram til i dag. Her er blant annet spor etter en rekke boplasser, graver og andre samiske kulturminner.
· Ruovdenjunlovta/Gropbakkengen (Nesseby) er en boplass med spor av 115 hus/tufter som var i bruk mellom 4000 f.Kr til 3000 f.Kr.
· Rissebávte/Gressbakken (Nesseby) har spor etter 15 store hus, delvis nedgravd i bakken, som var i bruk mellom 2000 f.Kr. til 1850 f.Kr.
· Gollevárre (Tana) har totalt 1979 groper for å fange rein, og er det største fangsgropområdet i Arktis. Det var også et bosettingsområde fra 1200 e.Kr til 1650 e.Kr.
· Noiddiidčearru/Kjøpmannskjølen (Båtsfjord) er et flere kilometer stort fangstanlegg for rein. Inngjerdingene var trolig i bruk fra 1100-tallet til 1600-tallet. Samtidig finnes en rekke eldre spor av menneskelig aktivitet i samme område.
(Kilde: Riksantikvaren)
Videre prosess
I fortsettelsen vil Riksantikvaren, som er Klima- og miljødepartementets faglige rådgiver, arbeide videre med å vurdere om det er grunnlag for å nominere Várjjat Siida til verdensarvlisten. Dette skjer i samarbeid med regionale og lokale instanser.
I sin helhet omfatter nominasjonsprosessen faglige utredninger, utarbeiding av nominasjonsdokumenter og behandling i UNESCO.
Til slutt er det verdensarvkomiteen, bestående av 21 statsparter, som bestemmer hvilke nye steder som skal inn på verdensarvlisten.
Vanligvis tar det rundt fem år fra at et område blir oppført på en foreløpig liste til at det blir gjenstand for behandling i verdensarvkomiteen.
