High Noon: Bør Nord-Norge eller Finnmark bli det nye Sveits?

Denne uka arrangeres debattrekken High Noon i Harstad av Festspillene i Nord-Norge og High North News. 

‘Nord-Norge – det nye Sveits’ var overskriften for debatten tirsdag. 

Folketallet fortsetter å falle i nord – i det som hevdes å være Norges viktigste strategiske satsingsområde. Uten folk, ingen sikkerhet; uten sikkerhet, ingen folk. Hva hadde skjedd om vi kuttet skatten, og lot folk selv bestemme hvordan pengene skal brukes?

Avfolkingen er særlig sterk i Finnmark, og der går et enstemmig fylkesting inn for et sterkt skattegrep for å snu utviklinga.

– Vi trenger flere mennesker i Finnmark for å hevde norsk suverenitet og understøtte sikkerhetspolitikken som må føres. Fylket har lenge vært en del av tiltakssonen, som nå kalles innsatssonen, men tiltakene virker ikke. Det må hardere lut til, sier Raymond Robertsen, gruppeleder for Høyre i Finnmark fylkesting, og fortsetter: 

– Vi mener at lavere personskatt vil fungere hvis reduksjonen er stor nok, og ønsker at det skal innføres Svalbardskatt i Finnmark. Hele den politiske floraen fra Rødt til FrP peker på dette virkemidlet for å endre situasjon. I tillegg trenger vi arbeid til folk, og fylkestinget foreslår også en negativ arbeidsgiveravgift på 10 prosent. Det betyr i praksis at man får penger for å ha folk i arbeid.

Fanger unges oppmerksomhet

Aili Kristine Kalak Eira (25), jusstudent ved UiT i Tromsø fra Karasjok, tror at skatt absolutt har betydning for om folk velger å bosette seg i Finnmark. 

– Mitt inntrykk er at unge folk fra Finnmark, som har flyttet sørover for å studere, vil tilbake dels på grunn av det eksisterende Finnmarksfradraget [på 30 000 kroner i året, journ. anm.]. Og de aller fleste av mine bekjente som har flyttet tilbake, nevner den lavere skattesatsen som en av grunnene, sier Eira.

– Jeg tror at denne skattefordelen blir et siste lite dytt som får folk til å ta flyttelasset nordover, og at økt skattelette vil være et insentiv for unge, framholder hun. 

Spørsmål rundt effekt

Men får denne typen stimuli folk i større monn til å flytte på seg? 

Ifølge Troy Saghaug Broderstad, førsteamanuensis i sammenliknende politikk ved UiT Norges arktiske universitet, tilsier ikke empirien det.  

– Personrettede insentiver som senket inntektsskatt gjør ikke at folk kommer flyttende til. Vi ser det i Italia, Australia, Canada og Norge. Det kan kanskje ha effekt i den forstand at folk blir boende, men det er vanskelig å vite, sier Broderstad. 

Han viser også til sammenlikning mellom Nord-Norge og Nord-Sverige. 

– Sverige har nesten ikke brukt penger på distriktspolitikk siden andre verdenskrig, mens Norge har pøset inn penger i distriktspolitiske virkemidler. Imidlertid ser den demografiske utviklinga i Nord-Sverige og Nord-Norge nesten identisk ut. Det virker som at disse pengene kan ha vært bortkastede, men det er også vanskelig å si for sikkert. Selv om de nordlige regionene i Sverige og Norge likner en god del på hverandre, kan det også være andre ting i spill. 

Og spørsmål om legitimitet

Samlet sett vurderer Broderstad at det vil være uklokt å kutte skatten i nord. 

– For det første er det veldig lite effektivt, og for det andre bidrar det til en frakobling fra de statlige institusjonene. I dagens situasjon med krig i Europa og et farlig regime i Russland, er vi så avhengige av tilkobling og tillit til de statlige institusjonene, framholder han og fortsetter:

– Men vi er nødt til å gjøre noe. Jeg tror at det å stimulere bedrifter til å skape flere arbeidsplasser som tiltrekker seg folk vil ha mer legitimitet nasjonalt enn det å innføre Svalbardskatt i Finnmark. 

Betydningen av arbeidsplasser

Sigrid Ina Simonsen, regiondirektør i NHO Arktis, er opptatt av koblingen mellom personrettede og bedriftsrettede grep for skaping av flere arbeidsplasser:

– Det kan være en fornuftig løsning å forsterke eksisterende tiltak, som forslaget til Finnmark fylkesting egentlig handler om. Men hvis vi skal snakke om personrettede tiltak innenfor skatt, må vi også snakke mulighetene for å få seg arbeid ved tilflytting. Ifølge undersøkelser sier unge folk i Nord-Norge at tilgang til jobb er det viktigste for dem. Vi trenger å skape nye arbeidsplasser som byr på framtidsutsikter for de unge, påpeker hun og spinner videre på resonnementet: 

– Det er riktignok underskudd på arbeidskraft i nord, men vi har også bedrifter med mange arbeidssøkere som ikke klarer å ta de økonomiske løftene som kreves for å utvide arbeidstokken. Tiltak som skal settes inn i nord må også legge til rette for et privat næringsliv som fungerer godt, og som både rekrutterer og holder på folk. 

Filmatisering i emning 

Hvorvidt det blir noe av sterkere skattegrep i nord, er i det blå. 

Men det vi kan vente oss er et kunstnerisk skråblikk på tematikken, forteller forfatter, kunstner og journalist Kristina R. Johnsen. 

– For tida jobber jeg med filmutvikling sammen med filmskaper Trygve Luktvasslimo og Rein Film i Finnmark. Det blir en slags satire over tiltak som har blitt satt inn eller foreslås innført i vår landsdel, sier Johnsen.

Hun er selv fra Bø kommune i Vesterålen – også kjent som «Norges Monaco» etter at kommunen i 2021 senket sin andel av formuesskatten fra 0,7 til 0,2 prosent for å tiltrekke seg innbyggere og investeringskapital. 

– Filmen vil framstille et fiktivt univers der alle tiltakene slår an, og samfunnet «boomer» på uforutsette måter. Det er et gøy tankeeksperiment, sier Johnsen og fortsetter:

– Vi ser også på flyktningbegrepet. Det brukes nesten sidestilt om både skatteflyktninger – den rikeste promillen som finner smutthull for å redusere egen innbetaling av skatt til fellesskapet – og mennesker som flykter fordi de ikke eier nåla i veggen. Vi stiller en del scenarioer opp mot hverandre i denne filmen.

Etterlyser realitetsorientering

– I lys av dagens kostnadsnivå tror jeg mange tenker ganske pragmatisk rundt hvordan de skal få økonomien til å gå rundt. Skattetiltak kan virke inn, og i Nordland stanger vi jo hodet nesten rett i grensa for innsatssonen, sier Johnsen. 

– Men det kan også bli et ‘kappløp mot bunnen’ hvis vi bare skal basere oss lave skatter for å få folk til å flytte nordover. Lavere formuesskatt er i alle fall ikke veien å gå, legger hun til. 

Johnsen mener også at vi må se utover økonomiske insentiver og jobbtilbud for å få folk til å bosette seg i nord og bli værende. 

– Vi kan snakke mye om skatt og viktigheten av arbeidsplasser, men det er på fritida at folk må trives. Det krever at vi kan tilby gode samfunn og et levende kulturliv. Vi bør også stille spørsmål ved hvordan vi har rigget oss. I tillegg er det viktig at vi ikke presenterer ‘postkortversjonen’ av Nord-Norge, påpeker hun og fortsetter: 

– Vi har en fantastisk landsdel, og trenger ikke å smøre så mye på. Dessuten gjør vi oss selv en bjørnetjeneste når vi maler et glansbilde, fordi da unnlater vi å forberede folk på livet her og de ender fort med å forlate. For det er også krevende å bo i nord. Vi har ei mørketid som kan gjøre at folk ikke kommer seg opp om morran hvis de ikke får i seg D-vitamin.  

Utforsking av kyststrøk

På Festspillene er Johnsen aktuell med førpremiere på boka Yderst Europa. Den byr på poetisk og rå nordnorsk historiefortelling som dykker ned i menneskets moderne forhold til havet, og nøster opp i forfatterens egne røtter i Vesterålen. 

Materialet er samlet inn gjennom flere års utforsking av kysten av Nord-Norge, Frankrike og Belgia gjennom prosjektet Yderst Europe – et fotojournalistisk initiativ som kjemper for ‘langsom journalistikk’.

Johnsen er prosjektleder, og sammen med det europeiske teamet søker hun å forsterke taus kunnskap – og stemmene til urfolk og lokalsamfunn i kystregioner.

– Vi bidrar til å representere samfunnene der livet leves tett på naturen og havet, og løfter historier om dem inn til sentrum. For eksempel har vi fylt store konserthus i Paris kveld etter kveld og fortalt historier om Nord-Norge for et publikum som er helt fremmed for nordområdene, sier hun. 

– Innen 2050 vil 82 prosent av Europas befolkning bo i urbane sentra, sier en prognose. Ved å dele perspektiver fra utkanten, bidrar vi til balanse og et bedre grunnlag for å ta politiske beslutninger for framtida, framholder Johnsen.