Arctic Circle Assembly 2025: – Arktisk råd er uerstattelig

Read in English.

Uttalelsen kommer fra Arctic Circle Assembly-scenen i Reykjavik. Den nye lederen for de arktiske embetspersonene i Arktis råd under Kongeriket Danmark, Kenneth Høegh, ønsker å forsikre verden om at Arktisk råd ikke skal noen steder.

Noe som har vært en slags tradisjon etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.

– Det stemmer at vi ikke har noe politisk samarbeid. Vi jobber på et diplomatisk nivå, men det er viktig og huske på Arktisk råds arbeidsgrupper, som er kjernen i rådet og som gjør at det fungerer.

Gjenoppstartet

Etter Russlands invasjon ble alt arbeid i rådet satt på pause av de sju andre arktiske statene helt til Norge tok over lederskapet fra Russland i det som ble kalt et 'diplomatisk kunststykke.'

Etter det foregikk all kontakt skriftlig frem til i fjor, da rådet bestemte seg for en digital gjenoppstart av arbeidsgruppene.

– Jeg fikk observere forhandlingene og diskusjonene i de nye arbeidsgruppene både denne og forrige måned. Da skjønte jeg at ting skjer, prosjekt blir diskutert og nye aktiviteter blir satt i gang. Rådet er sprell levende, sier Høegh, som er født og oppvokst på Grønland.

Fysiske møter

Gunn-Britt Retter, leder av Samerådets Arktis- og miljøavdeling, er glad for å fortelle at de arktiske urfolkene har fysiske møter, også med Russland.

– De første fysiske møtene etter at Norge tok over lederskapet var i oktober 2023 med de permanente deltakerne. Da møttes alle de seks urfolksorganisasjonene, inkludert Raipon (Russian Association of Indigenous Peoples of the North, journ. anm) som kom fra russisk side.

Møtet ble avholdt i Kirkenes, nær grensen til Russland.

Vil fortsette og invitere

– Vi var veldig glade for at vi kunne ha det møtet. Vi har fortsatt og invitere rådets urfolksorganisasjoner til møter med lederskapet under kongeriket Danmarks ledelse også. Raipon har dessverre bare deltatt digitalt i det siste, men det er deres valg og mulighet, sier Retter.

Selv om Russlands krig i Ukraina raser videre sier Retter at urfolkets felles kultur og utfordringer binder dem sammen.

– Kulturen våre som urfolk og de utfordringene vi har foran oss med tanke på klima, miljø og forurensing binder oss sammen. Kolonihistorie forbinder oss. Og bekymringer rundt fremtiden knytter oss sammen som urfolk.

Møte de arktiske embetspersonene

Ting er ikke helt tilbake til normalen, men Gunn-Britt Retter er glad for at dialogen er tilbake.

– Når vi møtes kan vi snakke om det som er viktig for oss. Det er kanskje en naiv tilnærming, men jeg er glad for at vi får møte våre brødre og søstre. Når vi ser på kartet og ser hvor stor den russiske regionen er så skjønner vi hvor mange urfolk det er. Jeg kunne ønske vi kunne møtes og snakke fritt, men vi fokuserer på mandatet til Arktisk råd, som omhandler klimaendringer, miljø og bærekraftig utvikling.

Høegh informerer at han også har møtt sju av åtte arktiske embetspersoner individuelt i høst. I slutten av denne måneden skal han også møte russiske Vladislav Maslennikov.

– Vi har fysiske møter med alle de arktiske embetspersonene denne høsten. I tillegg til de faste deltakerne møtte vi også arbeidsgruppens ledere. Alt dette er for å samkjøre og komme videre.

Tiårsstrategi

Da Arktisk råd møttes i Reykjavik i 2021 vedtok de en tiårsstrategi med hovedfokus på klima og miljø. Og dette er kanskje viktigere enn noensinne for urfolk i nord.

– Urfolk er de første som påvirkes av klimaendringer. Vi har skogbranner og smeltende is som skaper utfordringer og som har en direkte påvirkning på levebrødet vårt, sier Gunn-Britt Retter.

Hun legger til at urfolkssamfunnet må bære en dobbel byrde.

– Spesielt i det samiske samfunnet, hvor staten ser til våre landområder for løsninger. Vi må ha grønne energiløsninger og lete etter alternativ energikilder for mineraler, batterier, vindturbiner, og så videre på våre landområder. I en tid der vi trenger mer fleksibilitet for å tilpasse oss basert på vår urfolkskunnskap, utfordres vi med fragmentert land og naturødeleggelse mens vi leter etter løsninger.

Et problem om gangen

Hun mener imidlertid at problemene bør deles opp og håndteres hver for seg i stedet for å plassere alt under klimaparaplyen.

– Vi ser på utfordringene med et skarpere blikk. Vi kan se på skogbranner som en forstyrrelse og se på årsakene og konsekvensene av dem. Og når vi ser på endringer i fiskebestandene, kan vi se på årsakene og løsningene uten å engang nevne klimaendringer, men likevel vite at dette er forårsaket av det, forklarer hun.

Men hvordan kan rådet arbeide for å oppfylle strategien uten politisk kontakt?

– Vi har fremdeles dialog blant de arktiske embetspersonene som er diplomatiske representanter for deres respektive regjeringer. Og det er viktig at vi fortsetter å presse på for flere prosjekter og aktivitet i Arktisk råd for å kunne håndtere utfordringene og mulighetene som fins, sier Kenneth Høegh.

Russland er fremdeles med

Er vi sakte men sikkert i ferd med å ta Russland inn i varmen igjen, selv om krigen fremdeles raser?

– Det er viktig å huske at vi fremdeles er åtte aktive stater som jobber sammen, og seks permanente deltagere. Det er fremdeles vanskelige tider, ingen tvil om det. Ting er ikke tilbake til normalen, men vi prøver så godt vi kan å få rådet til å fungere så godt som mulig, svarer Høegh.

På spørsmål om hvorvidt det vil komme muligheter for å ta inn flere observatører i rådet, sier lederen av Arktisk råd at de venter på bedre tider før de tar en slik avgjørelse.

Inkludering

For Retter er filosofien at det alltid er bedre å inkludere interesserte aktører.

– Samerådets tilnærming har alltid vært at hvis det foreligger mange nye observatørsøknader, er det bedre å holde dem på innsiden i samtaler med oss i stedet for at de befinner seg et annet sted og legger planer vi ikke vet om.

Hun legger til at det er viktig for urfolksorganisasjonene å ha et permanent sete i Arktisk råd for å få ta del i diskusjonene.

– Observatører ville kanskje ikke invitert oss til sine fora hvis andre fora blir opprettet. Så Arktisk råd er derfor veldig viktig for oss i arbeidet med observatører.

Hvordan ser fremtiden ut?

Når Høegh og Retter blir spurt om å dele hvor de tror Arktisk råd er om fem år er de begge positive til fremtiden, til tross for krigen.

– Jeg må holde meg positiv og håpefull om at vi fortsatt vil være aktiv og i live, sier Retter.

– Arktisk råd er uerstattelig, sier Høegh.

– Det er en unik ting og det finnes ingen annen struktur som Arktisk råd, hvor stater og urfolk sitter rundt samme bord og diskuterer saker. Arktisk råd er og kommer til å fortsette å være robust. Det vil fremdeles være samarbeid om ti år og vi vil fortsatt ha denne kontinuerlige samtalen mellom alle parter. Vi har et ansvar overfor folket i Arktis og generasjonene som kommer for å fortsette dette ekstremt viktige samarbeidet.

– Vi må samarbeide om dette felles økosystemet og samfunnene som får denne regionen til å blomstre.