– Ingen forskjeller mellom nord og sør i holdninger til Russland, sier forskere

På Barentshuset i Kirkenes ble det tirsdag lagt fram ferske forskningsfunn rundt nordmenns holdninger til Russland av forskeren Aadne Aasland og postdoktor Marthe Handå Myhre ved by- og regionforskninginstituttet NIBR på OsloMet. Forskningsseminaret ble arrangert av NIBR, NORCE og Barentssekretariatet.

Astri Edvardsen

Kirkenes: Nye forskningsfunn fra prosjektet RE: Barents avkrefter forestillinga om at nordlendinger har andre holdninger til Russland enn folk sørpå – og at de slik skulle være mer naive i møte med det store nabolandet i nordøst.

Astri Edvardsen Astri Edvardsen

Publisert 28.02.2023 - 19:12 Sist oppdatert 28.02.2023 - 19:25

Er nordlendinger mer naive i møte med Russland enn nordmenn flest?

Denne antakelsen har forskere ved by- og regionforskninginstituttet NIBR, OsloMet, tatt for seg ved å analysere en landsomfattende spørreundersøkelse med 1165 respondenter. Undersøkelsen ble utført i desember i fjor, og inngår i forskningsprosjektet RE:Barents.

Tirsdag presenterte de i Kirkenes sine funn under tittelen «Hva betyr nærhet til grensa for nordmenns holdninger til Russland, russere og norsk russlandspolitikk?».

– ‘Nord-Norge-myten’ får ingen støtte i datamaterialet. Det er ingen forskjeller mellom Sør-Norge og Nord-Norge når det gjelder holdninger til Russland. Men det å bo i Øst-Finnmark og ha nærhet til grensa har en viss betydning, sier Aadne Aasland, forsker ved NIBR og leder for RE:Barents.

Så til tross for en tettere kontakt med russisk side i nord – noe som følger naturlig ut fra den geografiske nærheten – er holdningene til nabolandet ganske like blant folk over hele landet.

– I hele landet har også folk et ønske om et godt naboforhold og kontakt med Russland. Samtidig opererer de med et skarpt skille mellom det russiske regimet og vanlige russere – og de er svært skeptiske til regimet. I befolkningen er det også stor støtte til Ukraina og til norsk russlandspolitikk, fortsetter Aasland.

«Hvis det er naivt å ønske seg et godt naboforhold, deler hele den norske befolkningen i stor grad denne naiviteten.», skriver han og kollega Marthe Handå Myhre, postdoktor ved NIBR, i et innlegg i Nordnorsk debatt.

Mer utdypende

I studien skiller forskerne mellom tre befolkningsutvalg: folk i Nord-Norge, folk i Sør-Norge (resten av landet) og folk i Øst-Finnmark. Sistnevnte gruppe inngår både i førstnevnte utvalg, og er også skilt ut med et eget utvalg på 100 respondenter for å undersøke om nærheten til russegrensa har en særlig betydning.

– Nærhet til den norsk-russiske grensen, dvs. bosted i Øst-Finnmark, ser umiddelbart ut til å gi et visst utslag i holdninger når det gjelder noen av spørsmålene vi stilte, men når vi bruker bakgrunnsanalysen til å kontrollere for svarene, finner vi at forskjellene kan forklares med graden av Russlandsinteresse og -kontakt, skriver forskerne og fortsetter:

– Det er hvor interesserte folk er i Russland, hvorvidt de har russisk familie og om de har vært flere ganger på besøk i vårt østlige naboland som ser ut til å påvirke svarene i en mer ‘Russlands-orientert’ retning. Når vi kontrollerer for slike forhold, er det heller ikke forskjell på folk i Øst-Finnmark og folk i resten av landet.

Noen flere funn fra undersøkelsen:

– Folk i nord har en sterkere tilknytning til russere og Russland: På spørsmål om de har russiske venner, svarer 56 prosent i Øst-Finnmark og 37 prosent i Nord-Norge ja – mens andelen er kun 16 prosent blant folk i Sør-Norge. Det er også flere nordlendinger som opplyser at de har familie fra Russland. Videre har flere østfinnmarkinger (65 prosent) og nordlendinger (34 prosent) vært i nabolandet én eller flere ganger sammenliknet med folk sørpå (åtte av ti har aldri vært der).

– Ingen stor forskjell mellom nord og sør rundt interessen for Russland, men Øst-Finnmark utmerker seg noe: Over halvparten av nordmenn sier at de er ganske interesserte i russiske forhold. På landsbasis sier 10 prosent at de er ‘svært interesserte’ – mens denne andelen i Øst-Finnmark er 23 prosent. Betydelig flere østfinnmarkinger melder også at de i stor grad følger med på nyheter om Russland sammenliknet med folk i resten av landet.

– Nordmenn flest mener at det er viktig for Norge å ha et godt naboforhold til Russland: 85 prosent i nord og sør, samt hele 95 prosent i Øst-Finnmark sier seg helt eller delvis enige. Samtidig opplever mange at naboforholdet etter Ukraina-krigen er ødelagt for generasjoner framover – 75 prosent i både Nord-Norge og Sør-Norge er helt eller delvis av denne oppfatningen.

– Like fullt er det også et stort flertall av folk fra nord til sør (75 prosent) som helt eller delvis synes at Norge bør opprettholde folk-til-folk-samarbeid med russisk side.

– Befolkningen uttrykker videre sterk støtte til at Norge skal fortsette å føre sanksjoner mot Russland og sende våpen til Ukraina. Bare 6-7 prosent mener at alle sanksjonene bør oppheves, og en lav andel (12-13 prosent) synes at våpenstøtten må opphøre. I Øst-Finnmark er disse andelene noe høyere: 15 prosent er for oppheving av sanksjoner og 20 prosent ønsker ikke at Norge skal bidra med våpen. I spørsmålet om Ukraina bør avstå områder for å få en ende på krigen, deler nordmenn flest synet til ukrainske styresmakter.